Austromarxisme

Austromarxisme er et begrep som er blitt brukt om den teoretisk grunngitte venstresosialismen som ble utviklet innenfor det østerrikske sosialdemokratiet på begynnelsen av 1900-tallet. De viktigste personene i austromarxismen var Otto Bauer, Rudolf Hilferding og Max Adler.

Austromarxistene prøvde å utvikle et tredje standpunkt i striden om revisjonismen i det tyske sosialdemokratiske partiet og den 2. internasjonale. De tok avstand fra Eduard Bernstein fordi de mente han reviderte for mye, men var heller ikke enig i Karl Kautskys ortodoksi. Posisjonen deres lignet den til Rosa Luxemburg i denne striden. Under første verdenskrig prøvde de igjen å stå for et tredje standpunkt, annerledes enn både sosialdemokratenes nasjonale patriotisme og Vladimir Lenins linje om å gjøre krigen om til en borgerkrig. Disse forsøkene på en egen venstresosialistisk kurs kom først på 1920-tallet til uttrykk i dannelsen av en egen Internasjonale in spe, uformelt kalt Wienerinternasjonalen eller mer spydig to-og-en-halv-internasjonalen. I 1923 gikk partiene og gruppene her inn igjen i den Andre Internasjonalen, som nå ble kalt Sozialistische Arbeiter-Internationale (SAI).

Austromarxistene utviklet marxistisk teori på områder som forholdet mellom basis og overbygning, marxistisk filosofi, nasjonalitetsspørsmålet og imperialismen. Etter første verdenskrig var det Otto Bauer som kom til å spille den største rollen i det østerrikske sosialdemokratiske partiet. Han sto for en strategi som kanskje kan kalles «revolusjonær reformisme», der en vil prøve å gjennomføre en sosialistisk omforming av samfunnet på grunnlag av de eksisterende demokratiske ordningene, men også være villig til å forsvare demokratiet og arbeiderbevegelsen med våpen i hand om nødvendig.

Den østerrikske arbeiderbevegelsen måtte gjøre nettopp det, men tapte for de fascistinspirerte borgerlige kreftene som innførte diktaturet etter oppstanden i Wien i 1934.

Det er blitt hevdet at den reformerte «eurokommunismen» som utviklet seg i en del europeiske kommunistpartier på 1960-tallet og 1970-tallet har likheter med austromarxismen. Det samme kan vel sies om moderne skandinavisk venstresosialisme i danske Socialistisk Folkeparti og norske Sosialistisk Venstreparti. Således kan austromarxismen sees som et av de første forsøkene på å utforme et tredje standpunkt mellom «høyresosialdemokrati» og bolsjevisme.

Litteratur

• Otto Bauer: Social Democracy and the Nationalities Question (1908)
• Norbert Leser: Zwischen Reformismus und Bolschewismus. Der Austromarxismus in Theorie und Praxis (1968)
• Otto Bauer und Die Mühen des Dritten Wegs Die Linke,Michael R. Krätke