Hopp til innhold

Berlins bydeler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart som viser Berlins bydeler og ortsteiler

Berlin er en av Tysklands delstater og samtidig landets hovedstad. Byen er inndelt i 12 administrative bydeler (tysk: Bezirke). Hver av dem styres av en folkevalgt forsamling med en borgermester som leder.

Berlin er også oppdelt i 96 ortsteiler (delbydeler). En ortsteil har ingen betydning med hensyn til forvaltningen av byen; de omfatter områder som er historisk bestemt, tjener statistiske formål og kan tjene som middel for å styrke innbyggernes identifikasjon med sin bydel. Med hensyn til størrelse er det stor forskjell på ortsteilene i Berlin; ortsteilen Neukölln har for eksempel ca. 160 000 innbyggere, mens det i Malchow kun bor 488 mennesker.

Mindre strøk av Berlin har også fått egne navn. Det tyske ordet for slike strøk er Kiez.

Berlins bydeler og delbydeler[1]

[rediger | rediger kilde]
Bydel
Delbydeler Flateinnhold
(km²)
Innbyggere pr sept. 2011
Befolkningstetthet
(Innbyggere/km²)
Kart
Mitte
(01)
0101 Mitte
0102 Moabit
0103 Hansaviertel
0104 Tiergarten
0105 Wedding
0106 Gesundbrunnen
39,47 334 770 8 481,63
Friedrichshain-Kreuzberg
(02)
0201 Friedrichshain
0202 Kreuzberg
20,16 271 169 13 437,51
Pankow
(03)
0301 Prenzlauer Berg
0302 Weißensee
0303 Blankenburg
0304 Heinersdorf
0305 Karow
0306 Stadtrandsiedlung Malchow
0307 Pankow
0308 Blankenfelde
0309 Buch
0310 Französisch Buchholz
0311 Niederschönhausen
0312 Rosenthal
0313 Wilhelmsruh
103,01 362 650 3 520,53
Charlottenburg-Wilmersdorf
(04)
0401 Charlottenburg
0402 Wilmersdorf
0403 Schmargendorf
0404 Grunewald
0405 Westend
0406 Charlottenburg-Nord
0407 Halensee
64,72 320 322 4 979,08
Spandau
(05)
0501 Spandau
0502 Haselhorst
0503 Siemensstadt
0504 Staaken
0505 Gatow
0506 Kladow
0507 Hakenfelde
0508 Falkenhagener Feld
0509 Wilhelmstadt
91,91 219 247 2 385,45
Steglitz-Zehlendorf
(06)
0601 Steglitz
0602 Lichterfelde
0603 Lankwitz
0604 Zehlendorf
0605 Dahlem
0606 Nikolassee
0607 Wannsee
102,50 292 358 2 852,27
Tempelhof-Schöneberg
(07)
0701 Schöneberg
0702 Friedenau
0703 Tempelhof
0704 Mariendorf
0705 Marienfelde
0706 Lichtenrade
53,09 329 970 6 215,29
Neukölln
(08)
0801 Neukölln
0802 Britz
0803 Buckow
0804 Rudow
0805 Gropiusstadt
44,93 309 682 6 940,2
Treptow-Köpenick
(09)
0901 Alt-Treptow
0902 Plänterwald
0903 Baumschulenweg
0904 Johannisthal
0905 Niederschöneweide
0906 Altglienicke
0907 Adlershof
0908 Bohnsdorf
0909 Oberschöneweide
0910 Köpenick
0911 Friedrichshagen
0912 Rahnsdorf
0913 Grünau
0914 Müggelheim
0915 Schmöckwitz
168,42 240 341 1 440,3
Marzahn-Hellersdorf
(10)
1001 Marzahn
1002 Biesdorf
1003 Kaulsdorf
1004 Mahlsdorf
1005 Hellersdorf
61,74 249 917 4 047,89
Lichtenberg
(11)
1101 Friedrichsfelde
1102 Karlshorst
1103 Lichtenberg
1104 Falkenberg
1105 tidligere Hohenschönhausen (delt)
1106 Malchow
1107 Wartenberg
1109 Neu-Hohenschönhausen
1110 Alt-Hohenschönhausen
1111 Fennpfuhl
1112 Rummelsburg
52,29 263 432 5 037,9
Reinickendorf
(12)
1201 Reinickendorf
1202 Tegel
1203 Konradshöhe
1204 Heiligensee
1205 Frohnau
1206 Hermsdorf
1207 Waidmannslust
1208 Lübars
1209 Wittenau
1210 Märkisches Viertel
1211 Borsigwalde
89,46 243 287 2 719,51
Berlins administrative bydeler. Svart: dagens bydeler, rød: egne bydeler inntil 2001

Dagens administrative inndeling av Berlin er fra en forvaltningsreform i 2001. Før dette fantes det 23 bydeler. Med unntak av Neukölln, Spandau og Reinickendorf ble bydelene slått sammen med en eller to andre bydeler for å øke effektiviteten i bydelsadministrasjonen. Tre av de nye sammenslåtte bydelene har fått navnet fra én av de tidligere bydelene.

Bydelene inntil 2001

[rediger | rediger kilde]

Inntil 1990

[rediger | rediger kilde]

Øst-Berlin

[rediger | rediger kilde]

Vest-Berlin

[rediger | rediger kilde]

Reformen i 1920

[rediger | rediger kilde]

En omfattende sammenslåing av daværende Berlin og omkringliggende kommuner ble foretatt i 1920, med Stor-Berlin (tysk: Groß-Berlin) som resultat.

* Se hovedartikkel: Stor-Berlin

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Stadtteile». Berlins internettside. Besøkt 18. oktober 2015. 
Autoritetsdata