Changchun
| Changchun | |||
|---|---|---|---|
| 长春市 – Chángchūn Shì | |||
 | |||
| Land |  Folkerepublikken Kina | ||
| Provins | Jilin | ||
| Status | By på prefekturnivå | ||
| Grunnlagt | 1889 | ||
| Tidssone | UTC+8 | ||
| Postnummer | 130000 | ||
| Retningsnummer | 431 | ||
| Areal | 20 571 km² | ||
| Befolkning | 7 674 439 (2010[1]) | ||
| Bef.tetthet | 373,07 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 222 meter | ||
| Nettside | |||
Posisjonskart   Changchun Changchun (Kina) | |||
 Changchun 43°54′N 125°12′Ø | |||
.png)
Changchun (forenklet kinesisk: 长春; tradisjonell kinesisk: 長春; pinyin: Chángchūn; Wade-Giles: Ch'áng-ch'ūn) er hovedstad i provinsen Jilin i det nordøstlige Kina. Bynavnet betyr «lang vår». Befolkningen innen det bymessige område var i 2005 på 2 541 729 (offisielt overslag), men i hele det subprovinsielle område var det 7,12 millioner.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det var Jiaqing-keiseren som i år 1800 anla denne byen i landsdelen Mandsjuria. Den var lenge bare en mindre handelsby. Men dette endret seg fra 1906, da byen ble knutepunkt der den japanske sørmandsjuriske jernbane og den russiske østkinesiske jernbane møttes her.
Changchun var under navnet Hsinking (Xinjing, kinesisk 新京) hovedstad i Manchukuo, en formelt uavhengig stat ledet av landets siste keiser Pu-yi, men reelt et japanskkontrollert lydrike, fra 1931 til 1945.
Etter at Kuomintang etter annen verdenskrig hadde inntatt byen, brøt den kinesiske borgerkrig ut på nytt. Etter en rekke militære tilbakeslag i Mansjuria, særlig under forsøkene på å innta de større byene, klarte kommunistene etter hvert å sikre seg området. Maos fremste virkemiddel var en nådeløshet som utløste lammende frykt. Da hans tropper ikke klarte å innta Changchun ved et direkte angrep i 1948, beordret han at byen skulle sultes ut: «Gjør Chungchao om til en dødens by». Forsvarernes kommandør general Cheng Tung-kuo, en krigshelt fra kampene mot japanerne, nektet å kapitulere. Ettersom det ikke var mat nok til å brødfø de 500.000 innbyggere til juli, forsøkte han å evakuere sivilbefolkningen. Lin Biaos ordre var, med Maos ryggdekning, «Forby sivilbefolkningen å forlate byen». Det utløste snart den ønskede hungersnød, og etter fem måneders beleiring var befolkningen nede i 170.000. Mannefallet var med andre ord større enn under de japanske massakrene i Nanjing i 1937. Byen falt, og strategien – å sulte ut befolkningen – ble benyttet også i en rekke andre byer.
Administrative enheter
[rediger | rediger kilde]Den subprovinsielle byen Changchun har jurisdiksjon over 6 distrikter (区 qū), 3 byfylker og ett fylke (县 xiàn).
| Kart | # | Navn | Hanzi | Hanyu Pinyin | Befolkning (2003 est.) | Areal (km²) | Tetthet (/km²) |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
| Distrikter | |||||||
| 1 | Chaoyang | 朝阳区 | Cháoyáng Qū | 740 000 | 379 | 1 953 | |
| 2 | Nanguan | 南关区 | Nánguān Qū | 610 000 | 497 | 1 227 | |
| 3 | Kuancheng | 宽城区 | Kuānchéng Qū | 470 000 | 877 | 536 | |
| 4 | Erdao | 二道区 | Èrdào Qū | 390 000 | 965 | 404 | |
| 5 | Luyuan | 绿园区 | Lùyuán Qū | 570 000 | 301 | 1 894 | |
| 6 | Shuangyang | 双阳区 | Shuāngyáng Qū | 380 000 | 1 663 | 229 | |
| Byfylker | |||||||
| 7 | Dehui | 德惠市 | Déhuì Shì | 920 000 | 3 096 | 297 | |
| 8 | Jiutai | 九台市 | Jiǔtái Shì | 830 000 | 2 875 | 289 | |
| 9 | Yushu | 榆树市 | Yúshù Shì | 1 230 000 | 4 691 | 262 | |
| Fylker | |||||||
| 10 | Nong'an | 农安县 | Nóng'ān Xiàn | 1 120 000 | 5 221 | 215 | |
Etnisk sammensetning (2000)
[rediger | rediger kilde]
Ved folketellingen i 2000 ble de da 7 135 439 innbyggerne slik fordelt mellom etniske grupper:
| Etnisitet | Innbyggere[trenger referanse] | Andel[trenger referanse] |
|---|---|---|
| Han-kinesere | 6,883,310 | 96.47% |
| Mandsju | 142,998 | 2.0% |
| Koreanere | 49,588 | 0.69% |
| Hui | 43,692 | 0.61% |
| Mongoler | 11,106 | 0.16% |
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Changchun er et vintersportssted og ønsket å være vertsby da Kina vurderte å søke Vinter-OL 2006 og Vinter-OL 2018. Det var hit til Changchun Tyre Factory at Viking-Askim solgte produksjonsanlegget etter de la ned i 1991.[2]
Det er ellers en rekke kraftverk i kommunen, ikke minst de tre Changchun-kullkraftverkene (nr 2, 3, og 4).
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]
Flytrafikk
[rediger | rediger kilde]Byens lufthavn er Changchun Longjia-lufthavnen, som ligger ca. 30 km fra byen. Dette er samtidig provinsens største lufthavn. Herfra er det (2008) faste innenriksruter til blant annet Xi'an, Shenzhen, Nanjing, til Hongkong, og utenriksruter til blant annet Tokyo, Seoul, Sendai og Vladivostok.
Jernbane
[rediger | rediger kilde]Byen er et viktig jernbaneknutepunkt for det nordlige Kina. Byen er blant annet stoppested på den viktige jernbanelinjen Jinghabanen, som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan og Shenyang. Hada-banen, en høyhastighetsbane åpnet i 2012, går også gjennom området fra Harbin til Dalian.
Vei
[rediger | rediger kilde]Byen betjenes av en motorringvei samt flere motorveier til blant annet Shenyang, Dalian, Harbin og Fushun.
Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin.
Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Chángchūn Shì Citypopulation.de
- ^ Torstein Hvattum (18.9.1992). «Den siste reis for Viking». Aftenposten.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (zh-Hans) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (ja) Offisielt nettsted
- (ko) Offisielt nettsted
- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Changchun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) 长春市 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Sommer |
|  |
|---|---|---|
| Vinter | ||