Dick Francis
Dick Francis | |||
---|---|---|---|
Født | 31. okt. 1920[1][2][3][4] Pembrokeshire | ||
Død | 14. feb. 2010[1][2][3][4] (89 år) Grand Cayman[5][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[8][9][10] rytter, romanforfatter, jockey[11][12][13] | ||
Utdannet ved | Summer Fields School Ewell Castle School | ||
Ektefelle | Mary Margaret Francis (1947–2000) (avslutningsårsak: ektefelles død) | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[14] | ||
Gravlagt | West Bay | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk | ||
Medlem av | Royal Society of Literature | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Kommandør av Order of the British Empire
Edgar Allan Poe Award for Best Novel (1970) (for verk: Forfeit)[15] Cartier Diamond Dagger (1989) Fellow of the Royal Society of Literature Agatha Award (2000) The Gumshoe Awards (2003) Dagger-prisene (1979) (for verk: Whip Hand) Edgar Allan Poe Award for Best Novel (1981) (for verk: Whip Hand)[15] Edgar Allan Poe Award for Best Novel (1996)[16] Premio Edgar Grand Master (1996)[16] | ||
Debut | The Sport of Queens (1957) | ||
Debuterte | 1957 | ||
Aktive år | 1957– | ||
Nettsted | http://www.dickfrancis.com/ |
Richard Stanley «Dick» Francis (født 31. oktober 1920, død 14. februar 2010) var en britisk forfatter og jockey.
Francis var sønn av en jockey. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i Royal Air Force (RAF) som pilot for både bombefly og jagerfly.
Etter at han forlot RAF i 1946, ble Francis en celebritet innen britisk sprangridning.[trenger referanse] Fra 1953 til 1957 var han jockey for den britiske dronningmoren, mor til dronning Elisabeth II av Storbritannia. Han vant over 350 veddeløp, og ble i sesongen 1953–54 «champion jockey». Karrieren ble avbrutt etter et stygt fall i 1957.
Francis debuterte som forfatter i 1957 med selvbiografien The Sport of Queens. Deretter var han i 16 år fast veddeløpsmedarbeider i avisen London Sunday Express. I 1962 fikk han utgitt sin første thriller, Dead Cert. Dette ble starten på en lang forfatterkarriere og utgivelsen av en rekke kriminalromaner fra hesteløpsmiljøet. Bøkene er oversatt til mer enn 30 språk.[trenger referanse]
Francis mottok en rekke priser for sitt forfatterskap, og per 2006 var han den eneste forfatteren som tre ganger hadde vunnet Mystery Writers of Americas Edgar Award for årets beste roman.[trenger referanse] I 1989 fikk han britiske Crime Writers' Associations utmerkelse for livslangt arbeide av særlig høy kvalitet innen krimsjangeren, The Cartier Diamond Dagger. I 1996 ble han også tildelt Mystery Writers of Americas høyeste utmerkelse, Grand Master Award.
I 1984 mottok han Order of the British Empire. I 2000 ble han kommandør av samme orden.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Engelske titler
- The Sport of Queens – selvbiografi (1957)
- Dead Cert (1962)
- Nerve (1964)
- For Kicks (1965)
- Odds Against (1965)
- Flying Finish (1966)
- Blood Sport (1967)
- Forfeit (1968)
- Enquiry (1969)
- Rat Race (1970)
- Bonecrack (1971)
- Smokescreen (1972)
- Slayride (1973)
- Knockdown (1974)
- High Stakes (1975)
- In the Frame (1976)
- Risk (1977)
- Trial Run (1978)
- Whip Hand (1979)
- Reflex (1980)
- Twice Shy (1981)
- Banker (1982)
- The Danger (1983)
- Proof (1984)
- Break In (1985)
- Bolt (1986)
- Hot Money (1987)
- The Edge (1988)
- Straight (1989)
- Longshot (1990)
- Comeback (1991)
- Driving Force (1992)
- Decider (1993)
- Wild Horses (1994)
- Come to Grief (1995)
- To the Hilt (1996)
- 10 LB. Penalty (1997)
- Field of Thirteen – novellesamling (1998)
- Second Wind (1999)
- Shattered (2000)
- Under Orders (2006)
Oversettelser til norsk
[rediger | rediger kilde]Norsk tittel | Utgitt | Oversetter | Originaltittel | Utgitt |
Kappritt med døden | 1971 | Truls Hoff | Dead Cert | 1962 |
Spion i stallen | 1972 | Truls Hoff | For Kicks | 1965 |
Smil, jockey... smil | 1973 | Truls Hoff | Nerve | 1964 |
Djevelens favoritt | 1974 | Truls Hoff | Forfeit | 1968 |
Mot alle odds | 1974 | Truls Hoff | Odds Against | 1965 |
Døden rir Øvrevoll | 1974 | Truls Hoff | Slayride | 1973 |
Drepende indisier | 1975 | Truls Hoff | Enquiry | 1969 |
Flyvende finish | 1975 | Truls Hoff | Flying Finish | 1966 |
Nervekrig | 1976 | Truls Hoff | Bonecrack | 1971 |
Med døden i hendene | 1976 | Truls Hoff | Rat Race | 1970 |
Døden går på auksjon | 1977 | Truls Hoff | Knockdown | 1974 |
Høyt spill | 1977 | Truls Hoff | High Stakes | 1975 |
Ramme alvor | 1978 | Truls Hoff | In the Frame | 1976 |
Bortført | 1980 | Truls Hoff | Risk | 1977 |
Hånd i hanske | 1980 | Truls Hoff | Whip Hand | 1979 |
Refleks | 1981 | Truls Hoff | Reflex | 1980 |
Systemet | 1982 | Truls Hoff | Twice Shy | 1981 |
Sikker vinner | 1983 | Truls Hoff | Banker | 1982 |
Farlig utfordring | 1985 | Isak Rogde | The Danger | 1983 |
Sterke beviser | 1986 | Arne Moen | Proof | 1984 |
Den som graver en grav - | 1987 | Arne Moen | Break In | 1985 |
Hestemordene | 1988 | Jens Erik Normann | Bolt | 1986 |
Pengegalopp | 1989 | Henning Kolstad | Hot Money | 1987 |
Det store veddeløpstoget | 1990 | Henning Kolstad | The Edge | 1988 |
Dødelig arv | 1991 | Henning Kolstad | Straight | 1989 |
Oppskrift på mord | 1992 | Henning Kolstad | Longshot | 1990 |
Døde hester sladrer ikke | 1993 | Henning Kolstad | Comeback | 1991 |
Farlig last | 1994 | Henning Kolstad | Driving Force | 1992 |
Avgjørelsens time | 1995 | Thor Poppe | Decider | 1993 |
Ville hester | 1996 | Thor Poppe | Wild Horses | 1994 |
Farlig vennskap | 1997 | Thor Poppe | Come to Grief | 1995 |
Med livet som innsats | 1998 | Thor Poppe | To the hilt | 1996 |
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- The Edgar Award for Best Novel 1970, for Forfeit
- Gold Dagger 1979, for The Whip Hand
- The Edgar Award for Best Novel 1981, for Whip Hand
- Officer of the Order of the British Empire 1984
- The Cartier Diamond Dagger 1989
- The Edgar Award for Best Novel 1996, for Come to Grief
- Mystery Writers of America Grand Master Award 1996
- The Shamus Award for best Private Investigator Novel (Private Eye Writers of America ) 1996, for Come to Grief
- The Agatha Award – Lifetime Achivement Award 2000
- Commander of the Order of the British Empire 2000
- The Gumshoe Award for Lifetime Achievement 2003
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dick-Francis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.timelines.ws[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ timelines.ws[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://news.bbc.co.uk/2/mobile/entertainment/arts_and_culture/8515642.stm.
- ^ http://www.telegraph.co.uk/news/picturegalleries/uknews/7239278/Dick-Francis-used-his-career-as-a-jockey-to-launch-another-as-a-writer.html?image=7.
- ^ http://www.theguardian.com/uk/2010/feb/14/dick-francis-thrillers-author-jockey.
- ^ http://www.bbc.co.uk/radio4/features/desert-island-discs/find-a-castaway/music-artist/618b6900-0618-4f1e-b835-bccb17f84294/artist-name/eric+clapton/occupation_group/sport.
- ^ http://www.bbc.co.uk/radio4/features/desert-island-discs/find-a-castaway/books/samuel%2Bpepys/year/1967/occupation_group/writing/presenter/roy%2Bplomley.
- ^ http://www.nndb.com/people/576/000115231/.
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b edgarawards.com[Hentet fra Wikidata]