Hopp til innhold

Ernest Rutherford

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernest Rutherford
Født30. aug. 1871[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nelson[3][4]
Spring Grove[1]
Brightwater
Død19. okt. 1937[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Cambridge[1][4]
BeskjeftigelseKjernefysiker, kjemiker, fysiker, professor, politiker, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the Royal Society (1925–1930)
  • medlem av Overhuset (1931–1937)
  • Langworthy Professor (1907–1919) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad[6]
Master of Arts[6]
Bachelor of Science[6]
dr.scient.[6]
Utdannet vedUniversity of Canterbury[3]
University of Cambridge[3]
Trinity College[3]
Nelson College[3]
Doktorgrads-
veileder		Alexander William Bickerton
Joseph John Thomson[7]
EktefelleMary Georgina Rutherford (1900–)[3][8]
FarJames Rutherford[9]
MorMartha Thompson[10]
BarnEileen Mary Rutherford[9]
NasjonalitetNew Zealand[6]
GravlagtWestminster Abbey[3][11]
Medlem av
17 oppføringer
Order of Merit[3]
Royal Society (1903–)[3]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina[12]
Det pavelige vitenskapsakademi[3][13]
Bayerische Akademie der Wissenschaften[3]
Sovjetunionens vitenskapsakademi[3]
Kungliga Vetenskapsakademien[3]
Det franske vitenskapsakademiet[3]
American Academy of Arts and Sciences[3]
Det russiske vitenskapsakademi[3]
Det prøyssiske vitenskapsakademiet[3]
American Philosophical Society[3][14]
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL[3]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
National Academy of Sciences (1911–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Manchester Literary and Philosophical Society
Accademia delle Scienze di Torino (1922–)[4]
Utmerkelser
27 oppføringer
Hector Medal (1916)[3]
Nobelprisen i kjemi (1908)[3][15][16]
Matteucci-medaljen (1913)[3]
Copleymedaljen (1922)[17][3]
Franklinmedaljen (1924)[3]
Elliott Cresson-medaljen (1910)[3]
Fellow of the Royal Society[3]
Faraday Lectureship Prize (1936)[3]
Wilhelm-Exner-medaljen (1936)[3]
Faradaymedaljen (1930)[3]
Rumfordmedaljen (1904)[3]
Albert-medaljen (1928)[3][18]
Bakerian Lecture (1920)
Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1919–)[19]
Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh
Guthrie Lecture (1927)[20]
T. K. Sidey Medal (1933)[21]
Premio Bressa (1903)[22]
Knight Bachelor
Order of Merit[23]
Silliman minneforelesninger (1905)
Barnard-medaljen (1910)
IET Kelvin Lecture (1922)
Faraday Medal and Prize
Echegaray Medal (1931)
Dalton Medal (1919)
Æresdoktor ved Sorbonne (1925)[24]
ArbeidsstedVictoria University of Manchester (1907–1919)[3]
McGill University (1898–1907)[3]
Cavendish Laboratory (1919–1937)
University of Manchester
FagfeltFysikk,[25][26] kjernefysikk,[25][26] kjemi,[26] radioaktivitet[26]
Doktorgrads-
studenter
31 oppføringer
Nazir Ahmed
Norman Alexander
Edward Victor Appleton (1913)[27]
Robert William Boyle
Rafi Muhammad Chaudhry
Alexander McAulay (1920)[28]
Cecil Powell (1927)[29]
Henry DeWolf Smyth (1924)[28]
Ernest Walton (1931)[28]
C. E. Wynn-Williams
Yulii Khariton
Hans Geiger (1906)[28]
Pjotr Kapitsa
David Shoenberg
Charles Drummond Ellis
James Chadwick (1921)[28]
Ralph H. Fowler (1915)[30]
Douglas Hartree (1926)[28]
Mark Oliphant (1929)[28]
John Cockcroft (1928)[28]
Leslie Fleetwood Bates (1924)[28]
Patrick Maynard Stuart Blackett[28]
Ernest Marsden (1914)[28]
Henry De Wolf Smyth[28]
John Douglas Cockcroft[28]
Alexander Leicester McAulay[28]
Ernest Marsden[28]
Mark Oliphant[28]
Ernest Walton[28]
Harriet Brooks
George Laurence[31]
Signatur
Ernest Rutherfords signatur
Ernest Rutherford på Commons
Nobelprisen i kjemi
1908

Ernest Rutherford (født 30. august 1871 i Brightwater i New Zealand, død 19. oktober 1937 i Cambridge i England) var en newzealandsk fysiker. Han er kjent for å ha lansert en ny atommodell med en sentral kjerne og med elektroner som går i bane rundt denne. Modellen baserte seg på gullfolieeksperimentet utført av hans nære medarbeidere Ernest Marsden og Hans Geiger i 1911. I 1919 oppdaget han at en atomkjerne inneholder positivt ladde protoner. Han utarbeidet Rutherfords atommodell. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1908.

Han kom til Storbritannia i 1895 for videregående studier ved Cavendish Laboratory, University of Cambridge. Etter studiene dro han i 1898 til McGill University i Montréal, Canada (som Chair of physics). Det var her han gjorde arbeidene som førte frem til nobelprisen. I 1907 dro han tilbake til Storbritannia og en tilsvarende stilling ved University of Manchester. I 1917 var han tilbake på Cavendish Laboratory som direktør. I hans funksjonstid her ble det tildelt flere nobelpriser til ansatte: James Chadwick for å ha oppdaget nøytronet, John Cockcroft og Ernest Walton for kjernefysisk fisjon med partikkelaksellerator og Appleton for påvisning av ionosfæren.

Ernest kom fra New Zealand og gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme. Eksperimentet gikk ut på å skyte noen positivt ladde partikler mot en tynn gullfolie. De hadde stor fart. Rutherford regnet med at alle partiklene ville gå rett igjennom gullatomene, omtrent som kuler som vi skyter gjennom papir. Han ble veldig overrasket da noen av de små partiklene ble kraftig avbøyd og noen spratt tilbake. Han måtte lage en ny modell av atomet. Han skjønte at det ikke kan være slik at massen til atomet er jevnt fordelt i hele atomet. Han tenkte seg at mesteparten av atomet er tomrom, men det inneholder en bitteliten tett kjerne med positiv ladning. Elektronet, som har negativ ladning, flytter seg rundt denne positive kjernen. Seinere fant han ut at også atomkjernen består av partikler. Partiklene som Rutherford oppdaget, har positiv ladning og kalles protoner. Vi kan ikke se atomene direkte, og vi er derfor avhengig av andre metoder for å lage en modell av atomene. Fordi Rutherford fant en metode for å kunne lage et slags bilde av hvordan det ser ut inni atomet, er eksperimentet hans blitt berømt. Han oppdaget nøytronet. I tillegg til å motta nobelprisen i kjemi, ble han også gjort til ridder i 1914.

Priser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ernest-Rutherford, besøkt 26. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Ernest Rutherford», CTHS person-ID 117554[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af «Ernest Rutherford», besøkt 29. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ernest-rutherford, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53791[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e «Earnest Rutherford», besøkt 29. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 50699, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p11785.htm#i117848, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.westminster-abbey.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Ernest rutherford», besøkt 29. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/rutherford[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.royalsociety.org.nz, besøkt 1. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.scientificlib.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.royalsociety.org.nz, besøkt 22. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Annales de l'Université de Paris, «Liste des docteurs honoris causa de l'Université de Paris de 1918 à 1933 inclus», hefte 1, side(r) 90-95, bind 9, utgitt 1934[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b «Ernest Rutherford». Besøkt 29. juli 2018. 
  26. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator skuk0004924, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  27. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 112651, besøkt 14. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 151107, besøkt 14. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 18251, besøkt 14. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ nuclearsafety.gc.ca[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ernest_Rutherford&oldid=22095057»