Frank Carlucci
Frank Carlucci | |||
---|---|---|---|
Født | Frank Charles Carlucci III 18. okt. 1930[1][2][3] Scranton[2] | ||
Død | 3. juni 2018[1][2] (87 år) McLean[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, politisk rådgiver | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Princeton University (–1952) Harvard Business School (1954–1955) (akademisk grad: Master of Business Administration) Harvard University Wyoming Seminary (–1948) Woodrow Wilson School of Public and International Affairs | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington (2018)[4] | ||
Utmerkelser | Doublespeak Award (1988) Storkorset av Infante Dom Henriks orden (2003)[5] Presidential Citizens Medal (1983) | ||
Frank Carlucci (1930– 2018) var en amerikansk diplomat og politiker (Det republikanske parti). Han var forsvarsminister under president Ronald Reagan i perioden 1987–1989 og rådgiver i samme departement 1986–1987. Han hadde lang fartstid i CIA.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Carlucci ble født av foreldre av italiensk herkomst. Han ble uteksaminert ved Princeton University i 1952 hvor han var i samme klasse som Donald Rumsfeld.[6] Han studerte i perioden 1954–1955 ved Harvard Business School.
Carlucci var i perioden 1952–1956 offiser og fra 1956 til 1969 ansatt i Utenriksdepartementet. I 1961 deltok han i en CIA-operasjon i Kongo for å berge amerikansk borgere. I den biografiske filmen Lumumba påståes det at han i virkeligheten var innblandet i mordet på Kongos leder Patrice Lumumba.[7] Han arbeidet senere for Donald Rumsfeld som ledet Office of Economic Opportunity, et embete for fattigdomsbekjempelse, og etterfulgte Rumsfeld i 1970 i dette embetet.[8] På begynnelsen av 1970-tallet var han sekretær i administrasjonen til president Richard Nixon.[7] I perioden 1974–1977 var han ambassadør til Portugal og i 1978–1981 visedirektør i CIA under Stansfield Turner, før han begynte i Reagan-administrasjonen.[7] Han var forsvarsminister under president Ronald Reagan i perioden 1987–1989, etter at Caspar Weinberger måtte fratre på grunn av sin rolle i Iran-Contra-saken.[9] Han ble betraktet som noe mindre hard overfor Sovjetunionen enn Weinberger.[8] Han ivret samtidig for en raskere oppbygning av våpenkreftene for å fremtvinge en raskere avslutning av den kalde krigen, og dette var en linje som Reagan fulgte.[8]
I slutten av 1980-årene begynte han å arbeide for Carlyle Group.[7] Han har også vært tilknyttet den neokonservative tankesmien Project for the New American Century og RAND Corporation.[7] Han har videre sittet i styret for Middle East Policy Council og US-Taiwan Business Council.[10]
Carlucci var blant de hyppigst brukte intervjuobjektene i den franske dokumentar-serien CIAs hemmelige kriger, fra 2003.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017853, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b9372z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Frank Carlucci, Carlyle chairman who led Pentagon, dies at 87». Pensions & Investments (på engelsk). 4. juni 2018. Besøkt 23. september 2021.
- ^ a b c d e «The Story of Frank Carlucci | History News Network». historynewsnetwork.org. Besøkt 23. september 2021.
- ^ a b c «Frank Carlucci, Carlyle Chairman Who Led Pentagon, Dies at 87». Bloomberg. 4. juni 2018. Besøkt 4. juni 2018.
- ^ «Frank C. Carlucci, Diplomat and Defense Secretary to Reagan, Dies at 87». 4. juni 2018. Besøkt 4. juni 2018 – via NYTimes.com.
- ^ «Taiwan Straits Observation: Behind US-Taiwan Military Meeting». www.china.org.cn. Besøkt 23. september 2021.