Konrad Maurer
| Konrad Maurer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Konrad Heinrich Maurer 29. apr. 1823[1][2]  Frankenthal | ||
| Død | 16. sep. 1902[1][2] (79 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, jurist | ||
| Akademisk grad | Doktor nauk i historie | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Far | Georg Ludwig von Maurer | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Æresdoktor ved Universitetet i Oslo. | ||
| Bopel | Frankenthal | ||
| Arbeidssted | Universitetet i München | ||
| Fagfelt | Rettshistorie | ||
| Kjent for | Utgivelser av islandske sagn. | ||
Konrad Maurer (1823–1902) var en tysk professor i rettshistorie. Hans spesialfelt var germansk og nordisk retts- og forfatningshistorie.
Maurer var sønn av historikeren Georg Ludwig von Maurer (1790–1872). Han var student ved universitetene i München, Leipzig og Berlin. Hans doktoravhandling, Über das Wesen des ältesten Adels der deutschen Stämme (1845), vitner om at han var sterkt påvirket av Jacob Grimm og den germanistiske skole. Maurer ble ansatt som dosent ved Universitetet i München i 1847, og professor i rettshistorie samme sted i 1855. Han ble pensjonert fra sin stilling i 1888, men fortsatte å veilede studenter inntil sin endelige avskjed med universitetet i 1893.
Maurer ble også tatt opp som medlem av Bayerische Akademie der Wissenschaften (Det bayerske vitenskapsakademi) i 1865.
Skandinavist
[rediger | rediger kilde]Rettshistorikeren fattet spesielt interesse for islandsk litteratur, historie, språk og kultur, og var overfor danske myndigheter en ivrig talsmann for Islands uavhengighet. Hans lange rekke med skrifter over norrøne forhold startet med utgivelsen av Entstehung des isländischen Staats und seiner Verfassung (1852). Men hans hovedverk på dette området er Den norske Stammes Omvendelse til Kristendommen. Maurer kom i lengre tid til å oppholde seg på Island, og ble i 1876 kalt til å holde forelesninger på Universitetet i Kristiania. Forelesningsrekken Udsigt over de nordgermaniske Retskilders Historie ble senere utgitt av Den norske historiske Forening. Han ble også tilbudt et «extraordinært Professorat» her, noe hans forpliktelser overfor Universitetet i München la ham hindringer i veien for, slik at det ble nødvendig å takke nei til dette. I hans nekrolog i Folkebladet gjøres det rede for at det kostet ham nøye overveielse å avslå tilbudet: «Det heder, at det kostede ham megen Overvindelse at træffe dette Valg; thi sikkert er det, at han likte sig meget godt her i Landet, hvor han kom adskillig omkring. ... At han i sin Tankegang ogsaa havde meget af Nordboen i sig, viste hans stoorartede Gjæstfrihed mod alle de norske Videnskabsmænd, som kom ham nær, og hans smukke, uegennyttige Bestræbelser for at skabe Samarbeide mellem Tyskland og det skandinaviske Norden.»[3]
Han og hustruen Valerie (1833–1912) var dessuten nære venner av Peter Christen Asbjørnsen. Godt hjulpet av hustruens gjestfrie sinnelag åpnet Maurers regelmessig sitt hjem for skandinaver i utlendighet. Konrad Maurer selv kom nærmest til å opptre som en slags farsfigur for den skandinaviske kunstnerkolonien fra 1870-årene av. Spesielt hadde norske figur- og historiemalere i München, Marcus Grønvold, Christian Meyer Ross og andre, stor nytte av Maurers kunnskaper. De videreformidlet til og med spørsmål fra norske kunstmalere og historieinteresserte som var stasjonert annetsteds i Europa. I 1876 ble Maurer tildelt en vel fortjent æresdoktortittel ved Universitetet i Christiania.
Agnes Mathilde Wergeland, den første norske kvinne som tok doktorgrad, studerte for Maurer 1884-1886 og fikk med hans hjelp en doktorgrad fra universitetet i Zürich med en avhandling fra norrøn middelalder.[4]
K. von Amira skrev en biografisk presentasjon over Konrad Maurer, som ble oversatt og gjengitt i Ny illustreret Tidende i 1874. (Artikkelen var ledsaget av Marcus Grønvolds portrett av professor Maurer i xylografisk utførelse ved Theodor Knesing.)[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Konrad Maurer, SNAC Ark-ID w6xk8kkr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Konrad von Maurer († 16. september 1902) i: Folkebladet No. 20. 15. oktober 1902, s. 319.
- ^ Agnes Wergeland i Norsk biografisk leksikon
- ^ K. von Amira: «Konrad Maurer» i: Ny illustreret Tidende Nr. 35. Kristiania, 30te August 1874, s. 273-274.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Ueber das Wesen des ältesten Adels der deutschen Stämme in seinem Verhältniß zur gemeinen Freiheit. Verlag der literarisch-artistischen Anstalt. München 1846. (Disputas) Digitalisert
- Die Bekehrung des Norwegischen Stammes zum Christenthume, in ihrem geschichtlichen Verlaufe quellenmäßig geschildert. Bd. I + II. Christian Kaiser. München 1855—1856. Digitalisert Bd. I, Bd. II
- Die Gull-Þóris Saga oder Þorskfirðínga Saga. J. C. Hinrichs'sche Buchhandlung. Leipzig 1858. Digitalisert
- Isländische Volkssagen der Gegenwart. Vorwiegend nach mündlicher Überlieferung gesammelt und verdeutscht. J. C. Hinrichs'sche Buchhandlung. Leipzig 1860. Digitalisert
- Island, von seiner ersten Entdeckung bis zum Untergange des Freistaats. Christian Kaiser. München 1874.
- Zur politischen Geschichte Islands. Gesammelte Aufsätze. Schlicke. Leipzig 1880.
- Vorlesungen über altnordische Rechtsgeschichte. 5 Vol. München 1907-1910. (posthumt)
- Íslandsferð 1858. Ferðafélag Íslands. Reykjavík 1997.
- Konrad Maurer: Briefe an Philologen. Bd. 1:1846-1889. Bd. 2:1890-1900. Hrsg. u. eingel. v. Hans Fix. Saarbrücken 2024, ISBN 978-3-942701-62-4.