Hopp til innhold

Ostrakon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ostrakon av Kimon, en statsmann i Athen, som viser hans navn.

Ostrakon (gresk: ὄστρακον, flertall ὄστρακα, ostraka) er en bit keramikk, potteskår, eller stein, vanligvis brukket av en vase, krukke eller lignende. I arkeologisk betydning kan ostraka inneholde ord som risset inn eller andre former for skrift som kan gi antydninger om tiden da keramikken var i bruk.

I Athen i antikkens Hellas ble stemmesedler ved offentlige valg skrevet eller risset inn navnet på personen på et pottskår. Når forsamlingen skulle ta beslutningen om å forvise et bestemt samfunnsmedlem, kunne borgerne gi sin stemme ved å skrive navnet på personen på et pottskår. Etter at disse ble talt opp og resultatet ikke gikk i personens favør, kunne han bli forvist fra byen for en periode på ti år, hvilket har gitt opphavet til begrepet ostrakisme.

I oldtidens Egypt ble ostrakon benyttet som billig og tilgjengelig materiale for å skrive beskjeder, notater og tegne på.

I tidlig kristendom var ostrakon fortsatt enkel og utbredt måte å gi skriftlige beskjeder på, men også av religiøs art da de også fylte behovet for bibelsitater og salmer.

Egyptisk ostraka

[rediger | rediger kilde]
Et av de fire offisielle brevene til vesir Khay som ble kopiert på ostrakon av kalkstein, skrevet i egyptisk hieratisk.
Farao fra det nye rike avbildet på dette fragmentet i kalkstein vitner om en mesters hånd. De to armene er imidlertid gjengitt mer enkelt. Det er sannsynlig at en mester benyttet denne ostrakon for å undervise en elev, og verket til begge kan bli sett på et stykke.

Alt med en glatt overflate kunne bli benyttet for å skrive på. Ostrakon var generelt materiale som ikke kunne benyttes til noe annet enn å kaste det, og var derfor billig, tilgjengelig og derfor ofte benyttet for skriving av enkle beskjeder, resepter, oppskrifter, studentøvelser, og notater. Potteskår, flak fra kalkstein,[1] tynne fragmenter av andre steintyper, men kalksteinskår som var lys i fargen var mest vanlig. Ostraka var vanligvis små, dekket med kun noen få ord eller en liten tegning skreket opp med blekk.[2] Et unntak er graven til håndverkeren Sennedjem ved Deir-el-Medineh som inneholdt en enormt stor ostrakon som hadde Sinuhes fortelling innskrevet.[1]

Betydningen av ostraka for egyptologien er meget stor. Kombinasjonen av deres fysiske vesen og det egyptiske klima har bevart tekster fra medisinske til det meget hverdagslige som i andre kulturer har gått tapt.[3] Disse kan ofte tjene som bedre vitnemål om dagliglivet enn litterære avhandlinger bevart i biblioteker.

Medisinske ostraoa i Deir-el-Medineh

[rediger | rediger kilde]

De mange ostraka funnet ved Deir-el-Medineh har gitt et dypt innsyn i de medisinske arbeid i det nye riket. Disse ostraka viste, som ved andre egyptiske samfunn, at arbeidere og beboere ved Deir-el-Medineh fikk behandling via en kombinasjon av medisinsk behandling, bønn og magi.[4] Nedtegnelsene ved Deir-el-Medineh viser også en del nivåer av inndelinger da nedtegnelser fra landsbyen noterer både en «lege» som tok imot pasienter og skrev ut behandling og en «skorpiontrollmann» som spesialiserte seg med magisk behandling ved hjelp av skorpionbitt.[5]

Ostraka fra Deir-el-Medineh skilte seg ut i sitt omløp. Magiske forhekselser og botemidler ble omfattende spredt blant arbeiderne; det er flere tilfeller av forhekselser som ble sendt fra den ene arbeider og til en annen, uten noen profesjonell mellomledd.[6][7] Skriftlige medisinske tekster synes å ha vært langt mer sjeldne, kun en håndfull ostraka inneholdt resepter, noe som kan indikere at profesjonelle leger blant de mer kompliserte botemidlene selv. Det er også flere dokumenter som viser at avsenderen av skriften sendte ut etter medisinske botemidler, men det er uklart om disse var sendt i henhold til en leges resepter, eller for å dekke rent hjemlige hjelpemidler.[8]

Saqqaras drømmeostraka

[rediger | rediger kilde]

Fra 1964–1971 utgravde Bryan Emery ved Saqqara i letingen etter Imhoteps grav; isteden ble omfattende katakomber med mumier av dyr avdekket. Tilsynelatende var det et sted for pilegrimer. Det var så mange som 1½ millioner ibisfugler som var blitt gravlagt, foruten også katter, hunder, geitebukker, og løver. Stedet besto også av store mengder med keramikkskår og ostraka som var ofringer fra pilegrimer.

Emerys utgravninger avdekket «drømmeostraka», skapt av en skriver ved navn Hor fra Sebennytos. Han var en tilhenger av guden Tot og levde i nærheten av Tots helligdom ved inngangen av den nordlige katakombe og arbeidet som en form for terapeut, rådet og trøstet pasienter. Han overførte sin guddommelige inspirerte drømmer ned på ostraka. De avdekkete drømmeostraka utgjør 65 demotiske tekster skrevet på potteskår og kalkstein.[9]

Ostraka fra bibelsk tid

[rediger | rediger kilde]
Gjengivelse av ostraka fra ostrakahuset i Samaria

Berømte ostraka for bibelsk arkeologi har blitt funnet ved Arad/Tel Arad, Lakish, Mesad Hashavyahu, ostrakahuset i Samaria i regionen Samaria, og Elahfestningen ved Khirbet Qeiyafa,[10] alle i Israel.

I tillegg er loddtrekning gjort i Masada antatt å ha vært ostraka, og en del potteskår som minner om dette har blitt funnet.

I oktober 2008 avdekket den israelske arkeologen Yosef Garfinkel ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem hva han mente kunne være den tidligste kjente hebraiske teksten.[10] Denne teksten var skrevet på ostrakon og kan være datert til tiden rundt kong David av Israel for rundt 3000 år siden. Karbondatering og analyser av keramikken har datert inskripsjonen til rundt 1000 år eldre enn Dødehavsrullene. Inskripsjonen er ennå ikke dechiffrert og tolket, men en del ord, som «konge», «slave» og «dommer», har blitt oversatt. Potteskåret ble funnet rundt 32 km sørvest for Jerusalem i Elahfestningen ved Khirbet Qeiyafa, den tidligst kjente befestede by fra den bibelske epoken i oldtidens Israel.[10]

Kristne ostraka

[rediger | rediger kilde]

Inskripsjoner på potteskår, tre, metall og andre harde materialer, i tillegg til papyrus, er verdifulle som litterære kilder også for forståelsen av den tidlige kristendom. Disse er funnet hovedsakelig østlige delen av Middelhavet og i Midtøsten, og særlig i Egypt. Den største mengden er på potteskår, skrevet med blekk. De eldste ostraka som er identifisert som kristne, er skrevet på gresk og stammer fra 400-tallet e.Kr. Deretter er det koptisk og arabisk ostraka. En del tekster er ennå ikke tolket, blant annet flere nubisk ostraka skrevet på et språk som ble snakket i de gamle kristne kongedømmene i nærheten av Den blå Nil i dagens Sudan før den islamske invasjonen.[11]

En del ostraka som ble avdekket i Menas i Den libyske ørken besto av greske bokstaver og andre tegn. Dets innhold var av hovedsakelig verdslig art, korte beskjeder, eksempelvis spørsmål og tidvis svar på motsatt side. Pottskår med religiøst innhold i snever forstand besto av bibelsitater og tidvis av salmer.[11]

Koptiske ostraka er utstrakt i den bysantinske tid. Fra slutten av 1800-tallet ble det avdekket rundt 20 kristne ostraka i Øvre Egypt, antagelig fra 600-tallet, med gresk og koptisk skrift. Disse hadde utdrag fra Det nye testamente. Av særlig interesse er de som omtalte eller siterte emner som ikke har sin direkte referanse i Bibelen.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Donadoni, Sergio, red. (1997): The Egyptians, Chicago: University of Chicago Press, ISBN 0-226-15555-2. s. 78
  2. ^ Klauck, Hans-Josef (2006): Ancient Letters And the New Testament: A Guide to Context and Exegesis, Baylor University Press, ISBN 1-932792-40-6. s. 45
  3. ^ Chauveau, Michel (2000): Egypt in the Age of Cleopatra: History and Society Under the Ptolemies, Ithaca, NY: Cornell University Press, ISBN 0-8014-8576-2. s. 7
  4. ^ McDowell (2002): Village Life in Ancient Egypt, s. 53.
  5. ^ Janssen, Jac. J. (1980): «Absence from Work by the Necropolis Workmen of Thebes» i: Studien zur Altägyptischen Kultur 8, s. 127–152.
  6. ^ Lesko (1994): Pharaoh's Workers, s. 68
  7. ^ McDowell (2002): Village Life in Ancient Egypt, s. 106.
  8. ^ McDowell (2002): Village Life in Ancient Egypt, s. 57.
  9. ^ Reeves (2000): Ancient Egypt
  10. ^ a b c «Archeologist finds 3,000-year old Hebrew text», CNN, 30. oktober 2008
  11. ^ a b Kaufmann, Carl Maria (1913): «Christian Ostraka» i: Catholic Encyclopedia
  12. ^ Goodspeed, Edgar J.: «Ostraca» i: International Standard Bible Encyclopedia Online

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Parkinson, Richard; Diffie, W.; Fischer, M.; Simpson, R. S. (1999): Cracking Codes: The Rosetta Stone, and Decipherment, Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-22306-3.
  • Reeves, Nicholas (2000): Ancient Egypt: The Great Discoveries: A Year-by-Year Chronicle, London: Thames and Hudson, ISBN 0-500-05105-4. (særlig kapitelene «1964-71: The Sacred Animal Necropolis, Saqqara» og «1964-65: A Statue Finds Its Face»)
  • McDowell, A. G. (2002): Village Life in Ancient Egypt: Laundry Lists and Love Songs, Oxford, Oxford University Press
  • Forsdyke, Sara, (2005): Exile, Ostracism, and Democracy: The Politics of Expulsion in Ancient Greece, Princeton, PUP
  • Litinas, Nikos (2008): Greek Ostraca from Chersonesos, Crete: Ostraca Cretica Chersonesi, O.Cret.Chers. Wien: Holzhausen, Tyche. Supplementband; 6.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ostrakon&oldid=23643637»