Poll

«Poll» har flere betydninger.

Fra Pollen i Arendal

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Poll (etymologi : pollr på gammelnorsk; en vik med smalt innløp) er en innestengt fjord og er kjennetegnet ved at munningen utgjør en flaskehals for vannmassene inne i fjorden. Navnebruken er kjent langs norskekysten, men er ikke konsekvent. Fagfolk som geografer, geologer og vannforskere vil derfor bruke ordet poll om en del «fjorder» og «vann». Her kan nevnes Nordåsvannet og Sælevatnet i Bergen og Skjerstadfjorden ved Fauske. Tidevannsstrømmene i munningen av enkelte poller kan utgjøre rene malstrømmer.

I noen poller er der mye liv, mens andre poller ser ut til å være døende. Studiet av disse forskjellene er blitt mere viktige i dag fordi havbruksnæringen ser seg om etter nye utvidelsesmuligheter, hvor bruk av poller til skjelldyrking og fiskeoppdrett er aktuelt.

Som biotop er pollen sårbar og trues av faktorer som:

- Strupning og isolert dypvann

• Trang og grunn munning gir «strupning», altså dramatisk redusert vannutskifting. Munningen er en flaskehals som ikke klarer å formidle tidevannsbølgen til arealet innenfor. 12-timers virkningen av flo og fjære kan bli svært liten. Derimot kan middelvannstanden svinge etter flohøyden på utsiden (nipp-/spring-syklus). Dette er påvist i blant annet Nordåsvannet utenfor Bergen.
• Når det tar lang tid å skifte ut vannet klarer ikke innstrømmen å fordele ferskvannet fra vårflommen nedover og den ensidige fortynningen av grunt vann utløser et skille mot «vintervannet» under.
• Særdeles kraftig lagdeling mellom brakt og salt vann fungerer som falsk bunn og fanger opp råtnende organiske partikler som utskiller gjødslende fosfat og ammonium.
• Innestengt (flerårig) / råttent bunnvann med ekstremt høyt gjødselinnhold og oppsamling av internt ferskvann i overflaten.
• Bunnvannsforgiftning er kjent fra flere norske fjorder, også uten menneskelig medvirkning.

Strupning kan forekomme også når terskeldybden er mer enn 5 meter.

- Ekstremt grunn fjordterskel (forekommer i noen strupede bassenger)

• Terskeltivå i tidevannsonen kan også gi middelvannstand «over havet» som svinger med nippflo/springflo-syklus (daglig flo/fjære kan bli underordnet).
• Terskelens utestenging av lave tidevann gir store variasjoner i vannutskifting etter flohøyden på utsiden og stykker opp årstidsutviklingen i bassenget.
• Bassenget blir overfølsomt for meteorologiske vannstandsavvik på utsiden fra vindretning og lufttrykk (stormflo, redusert flo ved høytrykk / fralandsvind).

- Synergieffekter som svekker effekten av vannutskiftingen:

• Forsinket tidevann kan gi tilbakeslag av utslippsvann ved nedre strømskifte.
• Eventuelt lang munning bremser strømmen, forsinker tidevannet og mellomlagrer utløpsvann.
• «Seriekobling» av dårlig ventilerte bassenger forekommer og gjør vannutskiftingen ineffektiv.
• Ved munning mot innestengte farvann (bukter etc. uten daglig vannutskifting) vil utløpsvannet samles opp og bli dratt inn igjen sammen med underliggende fjordvann.
• Vinddrevet utskifting av oppsamlet utløpsvann i overflaten utenfor munningen kan gi uforutsigbare variasjoner i vannmassene som importeres.

Andre hydrografiske særtrekk:

• Den kraftige stømmen i munningen gir pollene en aktiv / dynamisk hydrografi, det vil si at de fortynner vannmassene de transporterer inn i vannet som ligger der fra før (i motsetning til de vide munningene i åpne fjorder som primært fordeler vannlag uten å blande dem).

Ekstremt dårlig vannutskifting gir mange innestengte fjorder en naturtilstand på randen av økologisk kollaps. De tåler svært lite gjødsling / organisk belastning. De mest innestengte pollene kan geologisk være på vei til å bli innsjøer, og flere lavtliggende ferskvannssjøer har startet som innestengte fjorder og beholdt en arv av saltholdig og råttent bunnvann (meromiktisk innsjø), for eksempel Kvernhusvannet i Søgne.

Litteratur

• McClimans, Thomas: An Approximate Theory for the Structure of Strong Pycnoclines. Geofysiske Publikasjoner, XXVII, No. 5.
• McClimans, Thomas: On the Energetics of tidal inlets to LandLocked Fjords. Marine science Communications 4 (2), 1978.
• McClimans, Thomas: Physical Oceanography of Borgenfjorden. Kgl Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1973. 2. s_1-43.
• Jacobson, Pär, McClimans, T. A., Thendrup, A.: Vurdering av rensekrav for SjøResipienter. 1; Dominerende Fysiske prosesser i Fjorder og KystFarvann.1982 NHL 2 83033, ISBN 82-595-3119-4
• Strøm, Kaare Münster: Land-Locked Waters. Hydrography and bottom deposits in badly-ventilated Norwegian fjords with remarks upon sedimentation under anaërobic conditions. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo I. Mat.-Naturv. Klasse. 1936. No. 7. 85 pp. + 9 Pl.
• Strøm, Kaare Münster: A lake with trapped sea-water? Nature 180, 982-983. 1957
• Strøm, Kaare Münster: Trapped seawater. New Scientist 13, 384-386. 1962.
• Strøm, Kaare Münster: Gammelt HavVann i Innsjøer. Kronikktjenesten / Universitetsforlagets vitenskapelige pressetejeneste 3/1962.
• Strøm, T-E. & Klaveness, D.: Lake Hunnebunnen: a seawater basin transformed by natural and antrophogenic causes. Estuarine, Coastal & Shelf Science 56, 1177-1185. 2003.
• Barland, K.: Trapped seawater in two Norwegian lakes: Kilevannet, a «new» lake with old trapped seawater, and Rørholtfjorden. Aq. Sci. 53(1), 91-98. 1991.