Red Mitchell
| Red Mitchell | |||
|---|---|---|---|
 Rune Gustafsson, Red Mitchell og Egil «Bop» Johansen spiller på Down Town jazzklubb i 1972. | |||
| Født | 20. sep. 1927[1][2][3] New York[4] | ||
| Død | 8. nov. 1992[1][2][3] (65 år) Salem[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, jazzmusiker, låtskriver, sangtekstforfatter | ||
| Utdannet ved | Cornell University | ||
| Søsken | Whitey Mitchell | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Gyllene Skivan (1994) | ||
Keith More (Red) Mitchell (født 20. september 1927 i New York City i New York, død 8. november 1992 i Salem i Oregon) var en amerikansk jazzmusiker (kontrabass og piano), kjent i Norge for sitt samarbeid med flere skandinaviske jazzmusikere.
Mitchell var skolert på piano, saksofon og klarinett, men var i sin første jazztrio utøver på kontrabass (1947), etter å ha studert ved Cornell University og på en tid da han var i US Army.
Mitchell samarbeidet i sin «østkyst-periode» med Jackie Paris, Mundell Lowe, Chubby Jackson, Charlie Ventura, Woody Herman, Red Norvo, Gerry Mulligan; på vestkysten arbeidet han med André Previn, Shelly Manne, Hampton Hawes, Billie Holiday, Ornette Coleman, Barney Kessel o.a., samt medvirket i film- og TV-musikk og i dokumentarer om Tal Farlow og Zoot Sims; han var i så måte «førstebassist» hos selskapet MGM.
På 1960-tallet var han i egen kvintett, og utviklet etterhvert en spesiell bass-stemming, benevnt fifth-tuned (kvint-stemt) ala det man finner på fiolin og cello; en teknikk som avstedkom flere nyvinninger i faget og ble adoptert av flere samtidige utøvere. Mitchell hadde flere seminar rundt bass-spillet, benevnt «Communication», «Bass Workshop» og «The Fifth-Tuned Bass», som ble fulgt av bl.a. Charlie Haden.
I 1968 flyttet han til Stockholm og innledet sitt lange samarbeid med skandinaviske jazzmusikere, også norske. Mitchell var fast bassist på jazzklubben Stampen og ga ut plater med bl.a. Putte Wickman (Stockholm '81, 1981). Han vant den svenske Grammy (1986, 1991) for sine utgivelser som pianist, bassist og også vokalist, samt hans komposisjoner og lyriske nedtegnelser. Mitchell var artist ved Kongsberg Jazzfestival i 1976 og 1987, og hadde plateinnspillinger med Karin Krog (1977 og I Remember You, 1980). Han bistod i Jan Erik Volds memorering rundt Billie Holliday, sammen med Nisse Sandström, Terje Venaas og Egil Kapstad (Den dagen Lady Day døde, 1986); samt medvirket med Ole Jacob Hansen (1982). Med Laila Dalseth utga han Time for love (1986).
Andre samtidige som han arbeidet med var amerikanske Clark Terry, Lee Konitz, Herb Ellis, Jim Hall, Joe Pass, Kenny Barron, Hank Jones, Bill Mays, Warne Marsh, Jimmy Rowles, Phil Woods, Roger Kellaway (åtte utgivelser 1987-1992) og andre.
I 1991 var han med Horace Parlan i en mye omtalt turné til Moskva, og påfølgende utgivelse. Han bosatte seg i Oregon 1992, og etter hans død (hjerneslag) ble hans lyrikk utgitt, og en biografi er også under utarbeidelse av hans kone. «Red Mitchell Memorial Fund Scholarship» ble etablert og først delt ut i 1997 til Larry Holloway.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hx28zd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13897574f, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Red Mitchell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Red Mitchell på Internet Movie Database
- (en) Red Mitchell hos The Movie Database
- (en) Red Mitchell på Discogs
- (en) Red Mitchell på MusicBrainz
- (en) Red Mitchell på AllMusic