Hopp til innhold

Samerådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samerådet
Stiftet1956[1]
LandNorge
Per-Olof Nutti (2024)[2]
Antall medlemmer 9 organisasjon[3] (2019)
Flagg
Nettstedwww.saamicouncil.net (se)
www.saamicouncil.net (en)
www.saamicouncil.net (sv)
www.saamicouncil.net (fi)
www.saamicouncil.net (ru)
Kart
Samerådet
69°53′45″N 27°00′52″Ø

Samerådet er samenes ideelle, kulturpolitiske og politiske samarbeidsorganisasjon bestående av samiske medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige. Samerådet ble grunnlagt i 1956 og er en av verdens eldste urfolksorganisasjoner. Sekretariatet har tidligere ligget i Helsingfors og Utsjok, og er nå i Karasjok. Samerådet er en frivillig og regjeringsuavhengig organisasjon (NGO) som finansierer sin virksomhet gjennom ulike tilskudd. Virksomheten baseres på vedtak, uttalelser, deklarasjoner og politiske program fra Samekonferansen som avholdes hvert fjerde år.

Samerådets overordnede mål

[rediger | rediger kilde]
  • ivareta samenes interesser som ett folk
  • styrke samenes felles identitet og samhørighet over landegrensene
  • arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett urfolk og folk, hvis rettigheter skal sikres gjennom hvert enkelt lands lovgivning, avtaler mellom de berørte stater og samenes representative organ og folkerettslige avtaler for øvrig
  • arbeide internasjonalt med å fremme og sikre samenes og andre urfolks interesser og rettigheter

Samerådet arbeider aktivt med å fremme samenes kulturelle, politiske, økonomiske, sivile, sosiale og åndelige rettigheter og interesser gjennom å gi uttalelser og forslag i saker som angår samer i de fire landene. Utover dette øver de påvirkning gjennom deltakelse i internasjonale prosesser som berører urfolk over hele verden, menneskerettigheter, Arktis og miljø, og er permanent deltager i Arktisk Råd Arkivert 21. september 2018 hos Wayback Machine.. Videre er organisasjonen representert i Arktisk råds urfolkssekretariat (IPS), stiftelsen Lásságámmi, og har observatørstatus i arbeidsgruppen for urfolk i Barentsregionen (WGIP) og FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Da det ikke er noe sameting i Russland, er de russiske samerådsmedlemmene tildelt permanent plass i Samisk parlamentarisk råd (SPR)[død lenke], som i utgangspunktet er et samarbeidsforum for sametingene. De er imidlertid ikke tildelt stemmerett i rådet.

Samerådet vektlegger internasjonalt samarbeid med urfolksorganisasjoner over hele verden og har blant annet nær relasjon til Inuittenes organisasjon The Inuit Circumpolar Council (ICC) som representerer inuitter i Alaska, Canada, Grønland og Chukotka (Russland).

Samerådet arbeider aktivt med saker som angår Arktis og miljø Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. med det formål å bidra til en bærekraftig forvaltning som sikrer både miljøet, naturresursene og samenes livsgrunnlag for framtiden. Grunnlaget for dette arbeidet er at et sunt og produktivt økosystem er en forutsetning for samenes kultur og identitet.[4]

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Samekonferansen er Samerådets øverste organ, og består av totalt 72 delegater, hvorav samtlige er representanter fra medlemsorganisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Russland.

Samerådet Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. består av 15 medlemmer fra medlemsorganisasjonene i de fire landene. Medlemmene oppnevnes av Samekonferansen hvert fjerde år. Samerådet møtes som regel to ganger i året og ledes av rådets president som velges for en periode på to år.

Arbeidsutvalget Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. dannes ved at ett rådsmedlem fra hvert av landene oppnevnes til samerådspresident og visepresidenter. Deres oppgave er å lede organisasjonen og utføre de oppgaver som de blir pålagt av Samerådet.

Kulturutvalget Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. består av totalt fem medlemmer, hvorav fire oppnevnes etter forslag fra samiske kunst- og kulturorganisasjoner og ett fra Samerådet. Kulturutvalgets medlemmer skal utgjøre en bredest mulig representasjon av de ulike kunst- og kulturgrenene. Målsetningen for kulturutvalgets arbeid er å fremme en helhetlig samisk kulturpolitikk og bevare, utfordre og fremme samisk samfunnsliv generelt og kulturtiltak spesielt. Samerådet arbeider for å styrke tradisjonell og moderne samisk kultur. Kulturutvalget har ansvaret for en særskilt støtteordning for samiske kulturtiltak som er finansiert via Nordisk Ministerråd og kanalisert gjennom Samerådet. Støtte gis i form av studiereise- og arbeidsstipender og til skjønnlitterære prosjekter. Samerådet støtter spesielt prosjekter som bevisst arbeider i et allsamisk perspektiv.

Administrasjonen Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. består av et sekretariat ledet av en generalsekretær tilsatt av Samerådet, samt av følgende avdelinger:

Samenes konferanser[5]

[rediger | rediger kilde]

Samenes konferanser avholdes hvert fjerde år og utgjør Samerådets øverste organ med sine 72 delegater fra medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige. Her godkjennes Samerådets virksomhetsberetninger og regnskap for foregående periode samtidig som man behandler resolusjoner Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. for innkomne saker og ny deklarasjon Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. for Samerådet. Konferansen oppnevner også representanter til Samerådet Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. for kommende periode.

På den første samekonferansen, som ble holdt i Jokkmokk i 1953, ble de oppnevnt en arbeidskomité som skulle forberede etableringen av Samerådet. Samerådet ble så grunnlagt på den andre konferansen, som fant sted i Karasjok i 1956. Det samiske flagget og samenes nasjonalsang er andre eksempel på vedtak som er gjort under samenes konferanser.

Samerådets og samekonferansens arbeid har hatt stor betydning for det samiske folkets status og organisering og utgjør en viktig arena for kommunikasjon og samarbeid i det samiske sivile samfunnet. Samerådet har opparbeidet en posisjon i internasjonale forum.[6]

Det samiske flagget
  1. Jokkmokk, 1953
  2. Karasjok, 1956
  3. Enare, 1959
  4. Kiruna, 1962
  5. Tana, 1965
  6. Hetta, 1968
  7. Gällivare, 1971
  8. Snåsa, 1974
  9. Enare, 1976
  10. Arjeplog, 1978
  11. Tromsø, 1980
  12. Utsjok, 1983
  13. Åre, 1986
  14. Lakselv, 1989
  15. Helsingfors, 1992
  16. Murmansk, 1996 (Murmanskdeklarasjonen) Arkivert 15. mai 2017 hos Wayback Machine.
  17. Kiruna, 2000 (Kirunadeklarasjonen) Arkivert 15. november 2016 hos Wayback Machine.
  18. Honningsvåg, 2004 (Honningsvågdeklarasjonen Arkivert 15. mai 2017 hos Wayback Machine.)
  19. Rovaniemi, 2008 (Rovaniemideklarasjonen Arkivert 15. mai 2017 hos Wayback Machine.)
  20. Murmansk, 2013
  21. Trondheim, 2017 (Tråantedeklarasjonen) Arkivert 15. november 2017 hos Wayback Machine.
  22. Gällivare, 2021

Medlemsorganisasjoner

[rediger | rediger kilde]

For å kunne bli medlemsorganisasjon, forutsettes at man slutter seg til målet for Samerådets virksomhet. Følgende ni organisasjoner har medlemskap i Samerådet:

Samerådets prisutdelinger

[rediger | rediger kilde]

Samerådets ærespris Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. tildeles en person, organisasjon, forening eller institusjon som gjennom sitt arbeid har bidratt til å styrke det samiske folkets samhørighet og fellesskap, og til å hjelpe samene med å ivareta tradisjoner, levesett, tankesett, språk og andre ikke materielle tradisjoner. Prisen har blant annet blitt tildelt Áillohaš (Nils Aslak Valkeapää), Ole Henrik Magga og Mari Boine.

Samerådets litteraturpris Arkivert 17. september 2018 hos Wayback Machine. deles ut hvert andre år som den eneste av sitt slag. Formålet med prisen er å motivere samiske forfattere til å produsere samisk litteratur ved å gi anerkjennelse og bidra til økt oppmerksomhet rundt utgivelsene. Litteraturprisen tildeles bøker som har samisk som grunnspråk, men også i enkelte tilfeller bøker som er oversatt til samisk fra andre minoritetsspråk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Yle, «Rajat ylittävä Saamelaisneuvosto on toiminut jo 60 vuotta – "Me saamelaiset olemme yksi kansa"», utgitt 18. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ "Per-Olof Nutti lea Sámi­ráđi ođđa presi­­deanta"; besøksdato: 14. oktober 2024; publisert i: Ávvir; forfatternavn: Kari Lisbeth Hermansen; verkets språk: nordsamisk; utgivelsesdato: 13. oktober 2024.
  3. ^ https://www.saamicouncil.net/en/the-saami-council#ms-1.
  4. ^ «Samerådets hjemmeside». Arkivert fra originalen 17. september 2018. Besøkt 17.09.2018. 
  5. ^ Leif Rantila (09.10.2004). «Historisk skriv om Samerådet» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. november 2018. Besøkt 17.09.2018. 
  6. ^ «Samerådets hjemmeside». Arkivert fra originalen 17. september 2018. Besøkt 17.09.2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Samerådet&oldid=23640695»