Selatrað
| Selatrað | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Eysturoy | ||
| Kommune | Sjógv | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Befolkning | 37 (2017[1]) | ||
  Selatrað Selatrað (Færøyene) | |||
 Selatrað 62°09′31″N 6°52′46″V | |||
Selatrað (IPA: [ˈseːlatɹɛa], foreldet dansk skrivemåte: Selletræ) er en bygd på Færøyene. Bygden ligger på sørøstkysten av Eysturoy langs Sundini, som skiller Eysturoy fra Streymoy. Selatrað ligger på «jevnt og godt gressland og gjennomskjæres av to større vassdrag, Sandá og Breiðá», som har sine kilder i fjellene nordenfor.[2] Selatrað var et viktig fergested med forbindelse til Hósvík på motsatt side av Sundini før broen over Streymin åpnet i 1973, og har siden ligget i enden av en blindvei via Strendur. Den 1. januar 2017 hadde Selatrað 37 innbyggere.[1]
Stedsnavnet Selatrað er sammensatt av norrønt selr, «seler» og látr, «yngleplass».[3] Selatrað er en gammel jordbruksbygd som nevnes for første gang i skriftlige kilder i Hundebrevet fra siste halvdel av 1300-tallet.[4] Bebyggelsen på Selatrað er mer spredt enn hva som er vanlig i færøyske bygder, som ofte har mye til felles med vestnorske klyngetun. Under Færøyenes gamle rettslig-politiske ordning var Selatrað sete for vårtinget på Eysturoy.[3][5] Lokalhistorikeren Andreas Weihe sørget for å samle inn og utgi i bokform en del kulturhistorisk materiale fra Selatrað, som sagn og ordspråk.[6]
På Selatrað ligger det en liten skog som ble plantet i 1913. En stor del av skogen ble vindfelt under en orkan i 1988, men de største treene ble stående. Skogen er fortsatt et av de største plantefeltene på Færøyene.[7]
Administrativt var Selatrað en del av Eysturoyar prestagjalds kommuna fra innføringen av det kommunale selvstyret i 1872. I 1892 ble Sjóvar sóknar kommuna utskilt som egen kommune. I 1952 ble Skála kommuna utskilt fra denne, mens Selatrað har blitt værende i den gamle kommunen.[8] Selatraðar kirkja ble oppført i 1927. Før dette hadde ikke Selatrað vært kirkested på 300 år.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar» (på færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 4. august 2017. Besøkt 9. februar 2018.
- ^ Mahler, Ditlev L. (2007). Sæteren ved Argisbrekka. Økonomiske forandringer på Færøerne i vikingetiden og tidlig middelalder (på dansk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 363–364. ISBN 978-99918-65-13-3.
- ^ a b Brandt, Don (2006). Mere om Færøernes frimærker og historie (PDF) (på dansk). 1. Tórshavn: Postverk Føroya. s. 37. ISBN 99918-3-190-8. Arkivert fra originalen (PDF) 9. august 2007.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015.
- ^ Weitemeyer, Harald (red.) (1904). «Sjov Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 866.
- ^ «Sagnir av Selatrað» (på færøysk). snar.fo. Besøkt 9. februar 2018.
- ^ Højgaard, Andrias, Jóhansen, Jóhannes og Ødum, Søren (red.) (1989). A century of tree planting in the Faroe Islands. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum (på engelsk). 14. Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. OCLC 22240093.
- ^ Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. 1998. s. 157. ISBN 978-99918-3-044-5. Arkivert (PDF) fra originalen 6. oktober 2014.
- ^ Gregoriussen, J.P. «Selatraðar kirkja» (på færøysk). Fólkakirkjan. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 9. februar 2018.
