Storbritannias finansminister
Storbritannias finansminister | |||
---|---|---|---|
Type | offentlig verv | ||
Virkeområde | Storbritannia | ||
Tiltaleform | The Right Honourable | ||
Residens | Downing Street 11 | ||
Velges av | Den britiske monarken | ||
Etablert | 22. juni 1316 (Julian) | ||
Nettsted | www.gov.uk (en) | ||
Erstatter | Master of the Mint | ||
Storbritannias finansminister (offisielt: Chancellor of the Exchequer) er ministeren som har ansvaret for den britiske statens økonomi. Dette er det tredje eldste offentlige embete i England og Storbritannia. Den fulle tittelen er Chancellor and Under-Treasurer of His Majesty's Exchequer, men er vanligvis omtalt som Chancellor of the Exchequer[1] eller kun som «kansleren» (the Chancellor),[2]
Kansleren er ansvarlig for alle økonomiske og finansielle saker. Posisjonen er i Storbritannia betraktet som den ene av de fire store posisjoner i staten, og i nyere tid har den blitt mektigste i britisk politikk etter Storbritannias statsminister.[3][4]
Roller og ansvarsområder
[rediger | rediger kilde]En av kanslerens nøkkelroller er å utarbeide det årlige statsbudsjettet som blir oppsummert i en tale til det britiske underhuset.
Tradisjonelt ble statsbudsjettalen holdt på en tirsdag (dog ikke alltid) i mars da det britiske skatteåret følger den julianske kalenderen. Fra og med 1993 har budsjettet blitt etterfulgt av årlig årsberetning, som nå kalles for-budsjettrappoeren. Denne forutsier offentlige utgifter for det neste året og blir normalt laget i november eller desember. Denne forsmak på nest års budsjett er også nevnt som et «mini-budsjett». I 1997, 2001, 2002, 2003 og 2006 ble budsjettet presentert på en onsdag.
Selv om Bank of England, den engelske sentralbanken, er ansvarlig for å sette lånerenter, så spiller kansleren også en viktig rolle i pengepolitikken. Han setter inflasjonsmålet som sentralbanken må justere rentene for å oppnå. I henhold til Bank of England loven av 1998 har kansleren makt til å utnevne fire av de ni medlemmene av sentralbankens Monetary Policy Committee (pengepolitikkomiteen), de såkalte eksterne medlemmer. Han har også en høy grad av innflytelse over utnevnelsen av sentralbankens guvernør og viseguvernør og har rett til å bli konsultert ved utnevnelsen av de to siste medlemmene av pengepolitikkomiteen som kommer fra selve sentralbanken. Loven også gir regjeringen rett til å gi instruksjoner til sentralbanken angående lånerenten for en begrenset periode i ekstreme tilfeller. Denne rett har aldri blitt benyttet.
I tillegg til hans spesifikke makt, kan kansleren ha stor kontroll over andre departement da det er finansdepartementet som setter utgiftsgrensene. Hvor mye makt dette gir kansleren avhenger mye av hans personlige kraft, hans status innen hans parti og hans forhold til statsministeren.
I finansdepartementet er kansleren understøttet av et politisk team av fire underministre og en permanent statsansatt. Den viktigste underminister er Chief Secretary to the Treasury som er delegert til å står for forhandlingene med de andre departementene angående det offentlige forbruket. Deretter følger Financial Secretary to the Treasury og Economic Secretary to the Treasury. De andre to offentlige postene har tittelen Secretary to the Treasury, dog ingen av disse er ministere i finansdepartementet: Parliamentary Secretary to the Treasury er en offentlig Chief Whip i underhuset; stillingen Permanent Secretary to the Treasuryer ikke en politisk utnevnt stilling, men en senior statsansatt i finansdepartementet.
Innehaveren av kanslerkontoret er ex-officio Second Lord of the Treasury (andre Lord av finansdepartementet). Som andre Lord er hans offisielle bolig i nummer Downing Street 11 i London, nabo til bostedet til First Lord of the Treasury (første Lord av finansdepartementet), en post som vanligvis holdes av den britiske statsministeren, dog ikke alltid, som bor i Downing Street 10. Mens begge husene tidligere var private boliger, brukes de idag som sammenkoblede kontorer, mens innehaverne bor i en liten leilighet som er laget til i loftområdet som tidligere var bosted for tjenestefolket.
Kansleren er pålagt å være medlem av Privy Council of the United Kingdom, og blir dermed stilet som Right Honourable. Da det britiske overhuset er ekskludert fra finansielle forordninger, så har departementet kun underhuset å forholde seg til.
Liste over tidligere skattkanslere siden 1559
[rediger | rediger kilde]Skattkanslere i England (fram til 1708)
[rediger | rediger kilde]- Se Englands parlament.
- For den tilsvarende skotske post, se Skottlands finansministre.
- John Baker (ukjent tidsrom)
- Walter Mildmay (1559–1589)
- John Fortescue (1589–1603)
- George Home, 1. jarl av Dunbar (1603–1606)
- Julius Caesar (1606–1614)
- Fulke Greville, 1. baron Brooke (1614–1621)
- Richard Weston, 1. jarl av Portland (1621–1628)
- Edward Barrett, 1. Lord Barrett av Newburgh (1628–1629)
- Francis Cottington, 1. baron Cottington (1629–1642)
- John Culpepper, 1. baron Culpepper (1642–1643)
- Edward Hyde, 1. jarl av Clarendon (19. juli 1642–1646)
- Anthony Ashley Cooper, 1. jarl av Shaftesbury (13. mai 1661 – 22. november 1672)
- John Duncombe (22. november 1672 – 2. mai 1676)
- John Ernle (2. mai 1676 – 9. april 1689)
- Henry Booth, 1. jarl av Warrington, 2. baron Delamere (9. april 1689 – 18. mars 1690)
- Richard Hampden (18. mars 1690 – 10. mai 1694)
- Charles Montagu, 1. jarl av Halifax (10. mai 1694 – 2. juni 1699)
- John Smith (2. juni 1699 – 27. mars 1701)
- Henry Boyle, 1. baron Carleton (27. mars 1701 – 22. april 1708)
Skattkanslere i Storbritannia (1708–1801)
[rediger | rediger kilde]Mange kanslere var også statsministre av Storbritannia for deler eller hele deres periode som kanslere. Disse er indikert med en *.
- John Smith (22. april 1708 – 11. august 1710)
- Robert Harley, 1. jarl av Oxford og Mortimer (11. august 1710 – 4. juni 1711)
- Robert Benson, 1. baron Bingley (4. juni 1711 – 21. august 1713)
- William Wyndham (21. august 1713 – 13. oktober 1714)
- Richard Onslow, 1. baron Onslow (13. oktober 1714 – 12. oktober 1715)
- Robert Walpole (12. oktober 1715 – 15. april 1717)
- James Stanhope, 1. jarl Stanhope (15. april 1717 – 20. mars 1718)
- John Aislabie (20. mars 1718 – 23. januar 1721) (gikk av)
- John Pratt (2. februar 1721 – 3. april 1721)
- Robert Walpole (3. april 1721 – 12. februar 1742)*
- Samuel Sandys, 1. baron Sandys (12. februar 1742 – 12. desember 1743)
- Henry Pelham (12. desember 1743 – 8. mars 1754)*
- William Lee (8. mars 1754 – 6. april 1754)
- Henry Bilson Legge (6. april 1754 – 25. november 1755)
- George Lyttelton, 1. baron Lyttelton (25. november 1755 – 16. november 1756)
- Henry Bilson Legge (16. november 1756 – 13. april 1757)
- William Murray, 1. jarl av Mansfield (13. april 1757 – 2. juli 1757)
- Henry Bilson Legge (2. juli 1757 – 19. mars 1761)
- William Wildman Shute Barrington, 2. vicomte Barrington (19. mars 1761 – 29. mai 1762)
- Francis Dashwood, 15. baron Le Despencer (29. mai 1762 – 16. april 1763)
- George Grenville (16. april 1763 – 16. juli 1765)*
- William Dowdeswell (16. juli 1765 – 2. august 1766)
- Charles Townshend (2. august 1766 – 4. september 1767) (døde i embetet)
- Frederick North, 2nd Earl of Guilford (11. september 1767 – 27. mars 1782)* (Fra 1770) (gikk av)
- John Cavendish (27. mars 1782 – 10. juli 1782)
- William Pitt den yngre (10. juli 1782 – 31. mars 1783) (gikk av)
- John Cavendish (2. april 1783 – 19. desember 1783)
- William Pitt den yngre (19. desember 1783 – 14. mars 1801)*
Skattkanslere i Det forente kongerike (1801–)
[rediger | rediger kilde]- Henry Addington, 1. vicomte Sidmouth (14. mars 1801 – 10. mai 1804)*
- William Pitt den yngre (10. mai 1804 – 23. januar 1806)* (døde i embetet)
- Henry Petty-Fitzmaurice, 3. marki av Lansdowne (5. februar 1806 – 26. mars 1807)
- Spencer Perceval (26. mars 1807 – 12. mai 1812)* (Fra 1809) (drept)
- Nicholas Vansittart, 1. baron Bexley (12. mai 1812 – 31. januar 1823)
- Frederick John Robinson, 1. vicomte Goderich (31. januar 1823 – 20. april 1827)
- George Canning (20. april 1827 – 8. august 1827)* (døde i embetet)
- Charles Abbott, 1. baron Tenterden (8. august 1827 – 3. september 1827)
- John Charles Herries (3. september 1827 – 26. januar 1828)
- Henry Goulburn (26. januar 1828 – 22. november 1830)
- John Charles Spencer, 3. jarl Spencer (22. november 1830 – 14. november 1834)
- Thomas Denman, 1. baron Denman tjenestegjorde som kansler pro tem (15. november 1834 – 15. desember 1834)
- Robert Peel (2. desember 1834 – 8. april 1835)*
- Thomas Spring Rice, 1. baron Monteagle (18. april 1835 – 26. august 1839)
- Francis Thornhill Baring, 2. baron Northbrook (26. august 1839 – 30. august 1841)
- Henry Goulburn (3. september 1841 – 27. juni 1846)
- Charles Wood, 1. vicomte Halifax (6. juli 1846 – 21. februar 1852)
- Benjamin Disraeli, 1. jarl av Beaconsfield (27. februar 1852 – 17. desember 1852)
- William Ewart Gladstone (28. desember 1852 – 28. februar 1855)
- George Cornewall Lewis (28. februar 1855 – 21. februar 1858)
- Benjamin Disraeli, 1. jarl av Beaconsfield (26. februar 1858 – 11. juni 1859)
- William Ewart Gladstone (18. juni 1859 – 26. juni 1866)
- Benjamin Disraeli (6. juli 1866 – 29. februar 1868)
- George Ward Hunt (29. februar 1868 – 1. desember 1868)
- Robert Lowe, 1. vicomte Sherbrooke (9. desember 1868 – 11. august 1873)
- William Ewart Gladstone (11. august 1873 – 17. februar 1874)*
- Stafford Henry Northcote, 1. jarl av Iddesleigh (21. februar 1874 – 21. april 1880)
- William Ewart Gladstone (28. april 1880 – 16. desember 1882)*
- Hugh Childers (16. desember 1882 – 9. juni 1885)
- Michael Hicks Beach (24. juni 1885 – 28. januar 1886)
- William Vernon Harcourt (6. februar 1886 – 20. juli 1886)
- Randolph Churchill (3. august 1886 – 22. desember 1886) (gikk av)
- George Joachim Goschen, 1. vicomte Goschen (14. januar 1887 – 11. august 1892)
- William Vernon Harcourt (18. august 1892 – 21. juni 1895)
- Michael Edward Hicks Beach, 1. jarl St Aldwyn (29. juni 1895 – 11. august 1902)
- Charles Thomson Ritchie, 1. baron Ritchie (11. august 1902 – 9. oktober 1903)
- Austen Chamberlain (9. oktober 1903 – 4. desember 1905)
- Herbert Henry Asquith (10. desember 1905 – 12. april 1908)
- David Lloyd George (12. april 1908 – 25. mai 1915)
- Reginald McKenna (25. mai 1915 – 10. desember 1916)
- Andrew Bonar Law (10. desember 1916 – 10. januar 1919)
- Austen Chamberlain (10. januar 1919 – 1. april 1921)
- Robert Stevenson Horne, 1. vicomte Horne (1. april 1921 – 19. oktober 1922)
- Stanley Baldwin (27. oktober 1922 – 27. august 1923)* (fra 22. mai 1923)
- Neville Chamberlain (27. august 1923 – 22. januar 1924)
- Philip Snowden (22. januar 1924 – 3. november 1924)
- Winston Churchill (6. november 1924 – 4. juni 1929)
- Philip Snowden (7. juni 1929 – 5. november 1931)
- Neville Chamberlain (5. november 1931 – 28. mai 1937)
- John Allsebrooke Simon (28. mai 1937 – 12. mai 1940)
- Kingsley Wood (12. mai 1940 – 24. september 1943)
- John Anderson (24. september 1943 – 26. juli 1945)
- Hugh Dalton (27. juli 1945 – 13. november 1947) (gikk av)
- Stafford Cripps (13. november 1947 – 19. oktober 1950)
- Hugh Gaitskell (19. oktober 1950 – 26. oktober 1951)
- Rab Butler (28. oktober 1951 – 20. desember 1955)
- Harold Macmillan (20. desember 1955 – 13. januar 1957)
- Peter Thorneycroft (13. januar 1957 – 6. januar 1958) (gikk av)
- Derick Heathcoat-Amory (6. januar 1958 – 27. juli 1960)
- Selwyn Lloyd (27. juli 1960 – 13. juli 1962)
- Reginald Maudling (13. juli 1962 – 16. oktober 1964)
- James Callaghan (16. oktober 1964 – 30. november 1967)
- Roy Jenkins (30. november 1967 – 19. juni 1970)
- Iain Macleod (20. juni 1970 – 20. juli 1970) (døde i embetet)
- Anthony Barber (25. juli 1970 – 4. mars 1974)
- Denis Healey (5. mars 1974 – 4. mai 1979)
- Geoffrey Howe (5. mai 1979 – 11. juni 1983)
- Nigel Lawson (11. juni 1983 – 26. oktober 1989) (gikk av)
- John Major (26. oktober 1989 – 28. november 1990)
- Norman Lamont (28. november 1990 – 27. mai 1993)
- Kenneth Clarke (27. mai 1993 – 2. mai 1997)
- Gordon Brown (2. mai 1997 – 27. juni 2007)
- Alistair Darling (28. juni 2007 – 11. mai 2010)
- George Osborne (11. mai 2010 – 13. juli 2016)
- Philip Hammond (13. juli 2016 – 24. juli 2019)
- Sajid Javid (24. juli 2019 – 13. februar 2020)
- Rishi Sunak (13. februar 2020 – 5. juli 2022)
- Nadhim Zahawi (5. juli 2022 – 6. september 2022)
- Kwasi Kwarteng (6. september 2022–14. oktober 2022)
- Jeremy Hunt (14. oktober 2022–)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dette er benyttet for bortimot alle tilfeller, inkludert formelt bruk, eksempelvis i parlamentet hvor det er vanlig å referere til posisjonen som Mr. Chancellor of the Exchequer.
- ^ Martin, Ben (14. juli 2016): «Who is Philip Hammond, Britain's new Chancellor, and what are likely to be his first steps?», The Telegraph
- ^ The Great Offices of State, BBC
- ^ Dudok de Wit, Alex (14. juli 2016): «The Great Offices of State: What are they?», iNews
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Baxter, Stephen B. (1957): The Development of the Treasury, 1660-1702, Logmans, Green and Co.
- Browning, Peter (1986): The Treasury and Economic Policy: 1964-1985, Longman.
- Dell, Edmund (1997): The Chancellors: A History of the Chancellors of the Exchequer, 1945-90, HarperCollins.
- Holt, Richard (2001): Second Amongst Equals: Chancellors of the Exchequer and the British Economy, Profile Books.
- Jenkins, Roy (1998): The Chancellors; dekker hele karrierne og tiden i posisjonen for 19 finansministre fra 1886 til 1947.
- Kynaston, David 1980): The Chancellor of the Exchequer, T. Dalton.
- Peden, G.C. (2000): The Treasury and British Public Policy, 1906-1959, Oxford UP.
- Woodward, Nicholas (2004): The management of the British economy, 1945-2001, Manchester University Press.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Chancellors of the Exchequer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons