Hopp til innhold

Tsjekkoslovakias kommunistparti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tsjekkoslovakias kommunistparti
LandTsjekkoslovakia
Grunnlegger(e)Bohumír Šmeral
Grunnlagt16. mai 1921
Nedlagt23. april 1992
EtterfølgerKomunistická strana Čech a Moravy, Slovakias kommunistiske parti
HovedkvarterPraha
IdeologiKommunisme marxisme-leninisme
Politisk posisjonVenstreekstremisme
Flagg

Medlemskort til det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet

Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (Komunistická strana Československa) var et kommunistisk parti som hadde makten i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1989.

Opprettelsen av partiet

[rediger | rediger kilde]

Partiet ble skapt i 1921, da venstrefløyen i Det tsjekkoslovakiske sosialdemokratiske partiet (Československé sociální demokracie, ČSSD) brøt ut. Den første lederen var Bohumir Smeral. I 1929 ble ledelsen i partiet overtatt av en gruppe stalinister med Klement Gottwald i spissen. Dette førte til at mange av de som hadde vært med i partiet fra starten, gikk ut, og partiet mistet også mange velgere.

Partiet var forbudt på slutten av 1930-tallet, og det ble derfor etablert et eget slovakisk kommunistpart (KSS) i en periode. Under krigen ble kommunister i hele Tsjekkoslovakia etter hvert en ledende kraft i motstandskampen mot nazistene. Rundt 30 000 tsjekkoslovakiske kommunister mistet livet i motstandskampen.

Overtakelse av regjeringsmakten

[rediger | rediger kilde]
Våpenet som ble benyttet under perioden som kommunistisk stat

Som motstandsparti ble kommunistpartiet i 1945 en del av Nasjonalfronten som skapte regjering i det frigjorte landet. Partiet hadde stor makt i regjeringen, ettersom det formelt selvstendige KSS også fikk representanter der. Kommunistene stemte for framlegget fra sosialdemokratene om å nasjonalisere alle virksomheter med mer enn 50 ansatte, samt hele bankvesenet.

Maktovertakelsen til kommunistene var en prosess som startet i valget i 1946, da de var det største partiet. Nøkkelposisjoner i politiet og hæren, og ikke minst i den nystartede folke-militsen Lidové milice ble fylt med kommunister og mennesker som sympaterte med disse. Kommunistene hadde også informanter innen andre partier. Den 25. februar 1948 tok kommunistpartiet, med støtte fra mesteparten av regjeringen, over makten i Tsjekkoslovakia. Sosialdemokratene og det sosialistiske KSS ble tvangsoppløst og innlemmet som avdelinger av fellespartiet. Dette var et statskupp, forsvart blant annet med voldelige militser. De planlagte valgene i 1949 hadde kommunistpartiet ganske sikkert tapt, derfor ble disse valgene aldri avholdt. Kommunistkuppet i 1948 ble fordømt i alle frie land. Kommunistpartiets statskupp førte til et diktatur som varte til 1989.

Regimet falt 17. november 1989 i fløyelsrevolusjonen, og 7. april 1992 ble Tsjekkoslovakia oppløst som stat. Tsjekkia og Slovakia ble selvstendige land.

Etterfølgere

[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen som har etterfulgt det gamle kommunistpartiet i Tsjekkia er Komunistická strana Čech a Moravy (KSCM, Kommunistpartiet i Bøhmen og Mähren). Partiet er det tredje største i Tsjekkia, og fanger opp en del av misnøyen med større sosiale forskjeller. I Slovakia er KSS gjenopprettet, men har hatt mindre suksess ved valgene enn det tsjekkiske partiet.

Det finnes også mindre grupper som prøver å bygge videre på de sosialistiske reform-ideene fra 1968, slik som det tsjekkiske Partiet for Demokratisk Sosialisme (SDS).

Partiledere

[rediger | rediger kilde]

Benevnelsen for lederen av KSČ har skiftet flere ganger. Lederne ble kalt formann (Předseda) fra 1945 til 1953, førstesekretær (První Tajemník) fra 1953 til 1971 og generalsekretær (Generalni Tajemník) fra 1921 til 1945 og igjen fra 1971 til 1989.

Bilde Navn
(født–død)
Embetstid
Václav Šturc
(1858–1939)
16. mai 1921–september 1922
Alois Muna
(1886–1943)
1922–1924
Josef Haken
(1880–1949)
1924–1926
Bohumil Jílek
(1892–1963)
1926–1929
Klement Gottwald
(1896–1953)
(Formann)
1929–14. mars 1953
(døde)
Rudolf Slansky
(1901–1952)
(Generalsekretær)
5. januar 1945–6. september 1951
Antonín Novotný
(1904–1975)
21. mars 1953–5. januar 1968
Alexander Dubček
(1921–1992)
5. januar 1968–17. april 1969
Gustáv Husák
(1913–1991)
17. april 1969–17. desember 1987
Miloš Jakeš
(1922–2020)
17. desember 1987–24. november 1989
Karel Urbánek
(1941–)
24. november 1989–20. desember 1989
Ladislav Adamec
(1926–2007)
(Formann)
21. desember 1989–1. september 1990
Vasil Mohorita
(1952–)
(Førstesekretær)
1989–1990

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]