Hopp til innhold

Turlough

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carran Turlough med Castletown River

Turlough eller turloch (fra irsk turloch, ved tur, «tørr» + loch, «innsjø»)[1][2] betegner en type innsjøer som av og til forsvinner. Det forekommer vesentlig og særskilt i det karrige landskapet som faktisk kalles Burren[3][4] i vestlige Irland, vest for elven Shannon. Her kan landet bli oversvømmet i vått vær når underjordiske systemer fylles opp og grunnvannsnivået stiger. De påfølgende innsjøene, kalt turlougher, kan dukke opp ganske raskt etter en periode med vått vær, ved at vannforekomstene fylles og tømmes med endringene i grunnvannsspeil, og forsvinne igjen når grunnvannsnivået faller ved at vannet renner bort i jorden gjennom sprekker i den karstiske kalksteinen innen noen få dager etter at regnet stoppet.[5] Noen områder er sesongbaserte, fylte med vann om vinteren, men tørre nok om sommeren til at området kan benyttes til beite.[1]

Turlough er nesten unike for Irland, selv om det er ett eksempel i Wales, Pant-y-Llyn ved Cernydd Carmel nær Llandeilo.[6][7] Det er ett lignende eksempel i Norge: Engavatnet i Brønnøy kommune i Nordland. Det har ingen overflateutløp og med ujevne mellomrom forsvinner helt for så å dannes igjen.[8]

Turlough er av stor interesse for mange forskere: geomorfologer er interessert i hvordan de blir dannet, hydrologer prøver å forklare hva som får turlougher til å flomme, botanikere studerer den uvanlige vegetasjonen som dekker bakken, og zoologer studerer dyrelivet knyttet til turlougher.

Steder

[rediger | rediger kilde]
Turlough i Carran, Clare, Irland sent i mai 2005. Vannstanden er høy etter mye nedbør
Turlough i Pant y Llyn, sørlige Wales
Fardrum Turlough i grevskapet Fermanagh

Turlougher finnes for det meste i det sentrale lavlandet vest for elven Shannon, i grevskapene Galway, Clare, Mayo, og Roscommon. Noen få finnes også i grevskapene Limerick, Sligo, Longford, og Cork.

Bare tre turlougher har blitt identifisert i Nord-Irland, innsjøene Roosky, Green og Fardrum som ligger nær skogen Ely Lodge i grevskapet Fermanagh.[9] Disse utgjør de nordligste turloughene i Irland og har samlet blitt betegnet som et Ramsarområde i henhold til Ramsar-konvensjonen[10] og et område med spesiell vitenskapelig interesse (Area of special scientific interest, ASSI).[11] Det er også en turlough i sørlige Wales, Pant y Llyn.[6]

Rahasane-turlough i grevskapet Galway er den største bevarte turlough i Irland og er et viktig sted for overvintrende og trekkfugler.[12] Den er kjent for sine større fugler som tundragås, sangsvaner, brunnakker, krikkand og mange vadefugler om vinteren.[13]

Noen turlougher nær havet er påvirket av tidevann: Om sommeren kan man observere at Caherglassaun Lough, 5 km fra Galway Bay, tømmes og fylles hver tolvte time. De fleste turlougher fylles til 2m dybde, men noen er mye dypere: For eksempel er noen av turloughene nær Gort, Galway 5m dype om vinteren. Turlougher varierere i størrelse. Den største er Rahasane turlough, vest for Craughwell i Galway, 2,5 km² stor.

Øst for Shannon er kalksteinen dekket av istidsavstninger i ulik dybde. Der avsetningen er tynnest mangler det et avrenningssystem på overflaten. I disse områdene skjer avrenningen i undergrunen, og kommer opp som springvann. Større kilder forkommer i vest med avløp til Lough Corrib og Galway Bay. Om vinteren, når grunnvannsspeilet stiger, og når undergrunnsstrømmene øker, kan grunnvannet trenge opp til overflaten og danne turlougher.[14]

Mange av elvene i området er regulert siden 1800-tallet, ofte med sammenknytning av tidligere turlougher. For eksempel er en stor del av elva Clare kunstig, og den midtre delen var tidligere den største av turloughene i Irland, 6,5 km² stor.

Hver tredje turlogh i Irland er nå drenert, og flere forsvinner hvert år. Dette har konsekvenser for en unik flora og fauna. I vernesammenheng er innsjøene karakterisert som Site of Special Scientific Interest[15]

Vannmasser som stemmer overens med turlougher kan finnes andre steder i verden der lignende nedbørsmønstre, bergart og vannstand forekommer. I østlige Canada i Quebec, New Brunswick og Newfoundland forekommer midlertidige vannmasser som omtales som les lacs mystérieux.

På fastlandet i Europa forekommer det sesongmessige vannmasser kalt poljes i Slovenia, og en karstisk vannmasse er beskrevet ved Clot d’Espolla i Catalonia i nordøstlige Spania.[5] Det har nylig blitt foreslått at definisjonen av en turlough, spesielt slik den brukes i EUs habitatdirektiv,[16] endres til å omfatte de slovenske vannforekomstene så vel som andre. Den foreslåtte definisjonen er utelukkende basert på de fysiske aspektene ved vannforekomstene, snarere enn flora og fauna, som er forskjellig mellom Irland og Slovenia.[17]

Geomorfologi og hydrologi

[rediger | rediger kilde]

Når kalkstein utsettes for regnvann kan den løses opp, noe som fører til at det dannes sprekker og skjøter og forstørres. I områder der kalkstein er på overflaten, med svært lite jorddekke, vil vann renne ned i jorden gjennom disse sprekkene i stedet for å renne av over jorden gjennom elve- og bekkesystemer. Vannet kan da strømme under jorden, og dukke opp senere ved kilder. Ved tider med høyere nedbør vil vannspeilet stige, da den underjordiske strømmen ikke kan drenere alt vannet, og turlougher vil da fylles. Når vannspeilet synker vil de tømmes igjen.[18]

Turlougher vil vanligvis ha et bestemt sted på bakken der vannet strømmer inn og ut, kalt et synkehull (slugaire på irsk).[5] Noen ganger kan et faktisk hull sees, men oftere er det en fordypning fylt med steiner. I noen større turlougher vil hullet være permanent vått, slik at tydelige vannlevende planter og dyr kan overleve.[5]

Det har blitt gjort ulike forsøk på å klassifisere turlougher i distinkte eller særskilte typer, for eksempel høyland og lavland, raskt svingende og sesongmessig svingende, eller mer komplekse ordninger. En fersk studie som bruker multivariat analyse av et bredt spekter av variabler som karakteriserer vannforekomstene viser imidlertid at det ikke er noen distinkte typer, men snarere et kontinuum eller sammenhengende enhet fra vått til tørt.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Turlough, Worldwidewords.org
  2. ^ «turloch», eDIL 2019: An Electronic Dictionary of the Irish Language, based on the Contributions to a Dictionary of the Irish Language, Dublin: Royal Irish Academy, 1913-1976
  3. ^ «barren (adj.)», Online Etymology Dictionary. På norsk «gold», «ufruktbar»
  4. ^ «Boirinn / Burren», Placenames Database of Ireland. Sitat: rocky district
  5. ^ a b c d Reynolds, Julian D.; Duigan, Catherine; Marnell, Ferdia; O'Connor, A. (1998): «Extreme and Ephemeral Water Bodies in Ireland», kapittel 4 i: Giller, P.S., red.: Studies in Irish Limnology, The Marine Institute (Dublin, Ireland).
  6. ^ a b Blackstock, T.H.; Duigan, C.A.; Stevens, D.P.; Yeo, M.J.M. (september 1993): «Case studies and reviews. Vegetation zonation and invertebrate fauna in Pant-y-llyn, an unusual seasonal lake in South Wales, UK», Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems. 3 (3): 253–268. doi:10.1002/aqc.3270030309.
  7. ^ «3180 Turloughs : Freshwater habitats», Joint Nature Conservation Committee (JNCC)
  8. ^ Trygstad, Andreas Nilsen (12. juni 2017): «55 millioner liter vann «forsvinner» og kommer tilbake: – Her skjer det noe helt spesielt», NRK
  9. ^ Kelly, J.G.; Enlander, I.; Kelly, A.M.; Fogg, T. (2002): «The geological setting, hydrology and ecology of Roosky Turlough, Ely, Co. Fermanagh, Northern Ireland», Cave and Karst Science. 29 (3).
  10. ^ Fardrum and Roosky Turloughs, Northern Ireland Environment Agency. Arkivert fra originalen den 22. juni 2010.
  11. ^ Fardrum and Roosky Turloughs ASSI, Northern Ireland Environment Agency. Arkivert fra originalen den 5. august 2012
  12. ^ «Site Name: Rahasane Turlough SAC» (PDF). Site Synopsis[død lenke]. Department of Tourism, Culture, Arts, Gaeltacht, Sport and Media. s. 1-3 [3180] Turloughs*.
  13. ^ «Rahasane turlough», BirdLife International
  14. ^ Darrell Watts (15. mars 2016). «Turloughs, an Irish phenomenon» (på engelsk). Arkivert fra originalen 3. oktober 2006. 
  15. ^ «Turloughs - Description and ecological characteristics» (på engelsk). UK Joint Nature Conservation Committee. Arkivert fra originalen 21. juni 2017. Besøkt 13. juni 2017. 
  16. ^ «Factsheet for Turloughs» - EUNIS - European Environment Agency.
  17. ^ Sheehy Skeefington, Micheline; Scott, Nick E. (2008): «Do turloughs occur in Slovenia?», Acta Carsologica. 37 (2–3): 291–306. doi:10.3986/ac.v37i2-3.153.
  18. ^ Coxon, Catherine; Reynolds, Julian: «Turloughs» (PDF), Burrengeopark.ie. ENFO – The Environmental Information Service, 17 St. Andrew Street, Dublin 2.
  19. ^ Visser, Marjolein; Regan, Eugenie C; Moran, James; Gormally, Michael; Sheehy Skeffington, Micheline (september 2006): «The Rise and Fall of Turlough Typologies: A Call for a Continuum Concept», Wetlands. 26 (3): 745–764. doi:10.1672/0277-5212(2006)26[745:TRAFOT2.0.CO;2]. S2CID 19132700.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Coxon, C.; Coxon, P. 2(005): «Turloughs in south-east Mayo: Quaternary deposits and palaeohydrological implications», Coxon, P. (red.): The Quaternary of Central Western Ireland: Field Guide, Quaternary Research Association, 2.4. London; s. 101–111.
  • Kelly, J.G.; Enlander, I.; Kelly, A.M.; Fogg, T. (2003): The geological setting, hydrology and ecology of Roosky Turlough, Ely, Co. Fermanagh, Northern Ireland
  • O'Gorman, Fergus (red); Gerrit van Gelderen, Eamon de Buitlear and Richard Mills (ill.) (1979): The Irish Wildlife Book, Irish Wildlife Publications, Dublin; s. 58–60. ASIN B001F6YLO4, John Coughlan (pub.), revidert utg. 1. januar 1980
  • O’Neill, F.H. & J.R. Martin (2015): Summary of findings from the «Survey of Potential Turloughs 2015» (PDF), volumes I & II.
  • Praeger, R. Lloyd (1950): The Natural History of Ireland, William Collins Ltd.; 1. utg., Ireland. ASIN B0000CHMCL

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Turlough&oldid=23764694»