skrike

Norsk

Verb

skrike (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å lage en høy lyd med stemmen

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å skrike	skrik	skreik	har skrike	skrik, skrike	skrikande	skrikast	(nynorsk)
å skrike	skriker	skreik	har skreket	skrik	skrikende	skrikes	(bokmål/riksmål)
å skrike	skriker	skrek	har skreket	skrik	skrikende	skrikes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• brøle

Oversettelser

lage høy lyd med stemmen

dansk: skrige da(da) engelsk: scream en(en) fransk: crier fr(fr) nederlandsk: schreeuwen nl(nl)

spansk: gritar es(es) svensk: skrika sv(sv) tysk: schreien de(de)