son

Norsk

Substantiv

son m (nynorsk)

(familie) mannlig avkom

Andre former

sønn (bokmål/riksmål)

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer

gut

Antonymer

dotter
jente

Grammatikk

Bøyning (uregelrett, hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein son	sonen	søner	sønene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar

en person av hankjønn i forhold til foreldrene

dansk: søn da(da)
engelsk: son en(en)
fransk: fils fr(fr) m
italiensk: figlio it(it) m
latin: filius la(la) m

litauisk: sūnus lt(lt) m
spansk: hijo es(es) m
svensk: son sv(sv) c
tysk: Sohn de(de) m

Referanser

«son» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Afrikaans

Substantiv

son

sol

Engelsk

Substantiv

son (flertall: sons)

sønn

Fransk

Uttale

IPA: /sɔ̃/

SAMPA: /sO~/

Pronomen

son m

eiendomspronomen, tredje person entall, hannkjønn: sin

Substantiv

son m (flertall sons)

lyd

Homonymer

sont → se être

Svensk

Etymologi

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Substantiv

son

sønn

Usbekisk

Substantiv

son

tall

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	son	sonlar
genitiv	sonning	sonlarning
dativ	songa	sonlarga
akkusativ	sonni	sonlarni
lokativ	sonda	sonlarda
ablativ	sondan	sonlardan

Uttale

IPA: [sɒn]

Beslektede termer

sonli, sonsiz