Battered child-syndrom er en samling symptomer og tegn som ofte sees hos barn som er utsatt for aktiv, fysisk vold, ofte påført av omsorgspersoner. Volden kan resultere i blant annet benskader, skader på hodeskallen, brannsår, etsinger eller skader på bløtvev. Skadene skyldes slag, risting, slenging, sviing med sigarettstumper og liknende. Ved røntgenundersøkelse kan diagnosen stilles ved at det foreligger tallrike brudd i skjelettet, ofte av varierende alder.
battered child-syndrom
Battered child-syndrom. På undersøkelsestidspunktet hadde barnet en rekke ribbebrudd i tilheling (gule piler) samt flere helt ferske ribbensbrudd (røde piler) (A). I tillegg var det et lårbensbrudd i tilhelingsfase (B).
Påførte hodeskader
Battered child-syndrom. Mikroskopisk undersøkelse av et øye hos et barn utsatt for dødelig shaken baby-syndrom viser blødninger på netthinnen.
En spesiell form er shaken baby-syndrom ('filleristingssyndrom' på norsk). Filleristingssyndromet er noe omstridt, og man bør heller bruke betegnelsen 'påført hodeskade' (abusive head trauma, forkortet AHT).
Tilstanden er karakterisert ved følgende triade:
- blødning inne i hodeskallen, under den harde hjernehinnen (dura mater)
- utbredte blødninger i øynenes netthinner
- hjerneskade
Som oftest foreligger det dessuten andre skader som skallebrudd og/eller ribbeinsbrudd, arm- og beinbrudd.
Skademekanisme
Skademekanismen kan være at en voksen griper rundt barnets bryst eller skuldre, og rister det frem og tilbake. Under dette støter hodet ofte mot en stump gjenstand. Hjernen utsettes for kraftig akselerasjon og deselerasjon, og brovenene som forløper mellom hjernen og skalletaket kommer i strekk og kan briste. Følgen blir blodansamling under den harde hjernehinnen (subduralt hematom).
Utbredte blødninger i øynenes netthinner oppstår ved kraftige akselerasjon og deselerasjon av glasslegemet inne i øyeeplet, som fører til strekk og drag med bristning av små blodkar i netthinnen.
Akelerasjons- og deselasjonspåvirkning av hjernen kan føre til skade på grunn av oksygenmangel i hjernen.
Prognosen er alvorlig. Cirka én tredel dør, én tredel får varige skader og én tredel overlever uten varige men.
Alternative årsaksforklaringer
Før diagnosen påført hodeskade (AHT) kan stilles må alternative årsaker utelukkes. Det gjelder fødselsskader, beinskjørhet, økt blødningstendens, leukemi, stoffskiftesykdom, alvorlig infeksjon, og såkalt «godartet ytre vannhode».
Debatt om filleristing alene kan føre til battered child-syndrom
I 2016 reiste en svensk utredning, Statens beredning för medicinsk och social utvärding (SBU), tvil om hvorvidt de tre karakteristiske funnene ved filleristingssyndrom kan fremkalles ved risting av barnet alene. SBU-rapporten fremholder at det mangler tilstrekkelig bevis i form av direkte observasjoner for fillersting som årsak.
Det er et vitenskapelig metodeproblem at mistenkte gjerningspersoner som oftest er de eneste vitner til eventuell skadepåførsel. Dette forholdet blir tatt opp i SBU-rapporten. Den peker på at man ikke uten videre kan stole på tilståelser fra mistenkte gjerningspersoner i barnemishandlingssaker.
Tvil om skademekanismen for de karakteristiske funnene (triaden) kan ha store konsekvenser for diagnose og rettsprosess. Mer forskning er nødvendig. Det finnes ingen god dyremodell, men kreftene som virker ved kraftig risting kan måles i dukkemodeller.
I de fleste tilfellene ved mistanke om påførte hodskader finnes det flere skader enn den karakteristiske triaden, for eksempel blåmerker og bruddskader. De fleste sakkyndige i barnemishandlingssaker vil hevde at det er det totale skadebildet som er avgjørende for diagnosen 'påførte hodeskader'.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.