infeksjon med muggsopp

Infeksjon i lungevev med muggsoppen Aspergillus spp. Hyfene fra soppen sees som avlange strukturer.

Av /Wikimedia.
Lisens: CC BY SA 3.0

En infeksjon er når mikroorganismer øker i antall og gjør skade på slimhinner og hud, eller invaderer dypereliggende vev. Som regel vil immunsystemets celler strømme til, og det er i stor grad immunreaksjonen som står bak symptomene pasienten opplever og de skadene som oppstår i vevene.

Faktaboks

Etymologi
av latin inficere, ‘besmitte’

Normalfloraen på huden og slimhinnene utgjør vanligvis ingen infeksjon, men når balansen ødelegges, kan infeksjon oppstå. Infeksjonen kan holde seg lokal og ikke bevege seg fra stedet den startet (for eksempel soppinfeksjon i munn og svelg), men den kan også bre seg til organer fjernt fra der hvor mikroorganismene vanligvis holder til.

Termene infeksjon og infeksjonssykdom blir i mange sammenhenger brukt synonymt.

Hvordan mikroorganismer kan forårsake infeksjoner

Infeksjoner kan forårsakes av bakterier, virus, sopp og parasitter. Mikroorganismer som kan føre til sykdom kalles patogene. Det er bare en liten andel av mikroorganismene som kan føre til sykdom. For bakterier er det for eksempel anslått at det kun er én prosent som er patogene. Disse kan vi bli smittet av via direkte eller indirekte kontakt med syke dyr eller mennesker, ved å innta forurenset mat eller drikke, eller inhalere luftbårne partikler eller dråper som inneholder smittestoff. Hvordan en infeksjon spres, og hvilke effekter den har på verten avhenger av typen patogen mikroorganisme. De ulike patogenene bruker svært forskjellige strategier og mekanismer for å infisere en vert. De må unngå vertens forsvar, finne en nisje (det vil si ressurser og miljøforhold der de kan overleve og reprodusere seg), kolonisere og vokse i verten og til slutt komme seg ut igjen av verten med det formål å spre seg til en ny frisk vert.

Mikroorganismens evne til å forårsake infeksjonssykdom kalles virulens. Eksempler på virulensfaktorer er

  • Adhesiner, som er stoffer på utsiden av mikroorganismen som øker dens evne til å feste seg på overflater, celler og vev. Dette kan for eksempel være proteiner som finnes på bakteriers ytre overflate eller som proteiner de skiller ut.
  • Kapsler, som er et beskyttende lag av polysakkarider som finnes som en kappe på utsiden av enkelte sopp- og bakterieceller. Kapselen beskytter mikroorganismen fra å bli fagocyttert, og den kan unnslippe deler av vertens immunforsvar. Kapselen øker således patogenets evne til å invadere verten med mindre verten har utviklet antistoffer som detekterer antigener i kapselen.
  • Flageller, som er tynne «haler» laget av protein som bakterier blant annet bruker til bevegelse som øker deres evne til å spre seg. Pilier er kortere trådvedheng søm øker bakteriers evne til å feste seg til vev.
  • Eksotoksiner, som er proteiner som frigjøres fra bakterier for å forstyrre cellulære prosesser og dermed funksjonen til vertens vev. Toksinene beskytter bakterier mot vertens immunceller og kan gjøre det lettere å infisere vev.

Immunsystemets respons på infeksjoner

Når immunforsvaret oppdager infeksjonen aktiveres vertens immunresponser. Da vil blant annet hvite blodceller og antistoffer prøve å inaktivere eller fjerne smittestoffet. Mange av symptomene vi opplever når vi har en infeksjon, som feber og ubehag, skyldes at immunsystemet forsøker å bekjempe infeksjonen.

Ulike typer infeksjoner

Endogene og eksogene infeksjoner

Når mikroorganismer, som er en del av menneskets normalflora, forårsaker infeksjon snakker man om en endogen infeksjon. Infeksjoner som skyldes mikroorganismer som kommer utenfra og trenger inn i kroppen for eksempel gjennom huden, luftveiene eller mage-tarm-kanalen, kalles eksogene. Disse kan komme fra omgivelsene, som overflater vi er i kontakt med eller fra luften, gjennom mat, drikkevann eller fra bitt av dyr og insekter. Vi kan også smittes etter å ha vært i kontakt med syke dyr eller mennesker.

Opportunistiske infeksjoner

Opportunistiske infeksjoner er infeksjoner som forårsakes av mikroorganismer som normalt ikke fører til sykdom, men som blir patogene når immunforsvaret er svekket, for eksempel i forbindelse med bruk av immundempende behandling.

Akutte og kroniske infeksjoner

En klinisk infeksjon kan ha alvorlige eller milde symptomer. Infeksjonen kan ha en rask start med feber og andre sykdomssymptomer. Dette kalles akutte infeksjoner, og kan i noen tilfeller ha et alvorlig og dramatisk forløp dersom ikke effektiv behandling innsettes. Andre infeksjoner utvikles over lengre tid (kronisk infeksjon), og det kan ta lang tid før alvorlige sykdomstegn vil prege pasienten.

Systemiske og lokale infeksjoner

Dersom mikroorganismene inntar blodbanen og sprer seg rundt i kroppen, kalles det en systemisk infeksjon. Lokale infeksjoner påvirker derimot bare én kroppsdel eller ett organ, som for eksempel blærekatarr.

Subklinisk infeksjon

Subklinisk infeksjon forløper uten at pasienten har symptomer eller funn, men ulike typer laboratorieundersøkelser kan avsløre at pasienten har eller har gjennomgått infeksjon. Dette er for eksempel ofte tilfelle ved infeksjon med hepatittvirus.

Latent infeksjon

Latent infeksjon indikerer at mikrobene etter primærinfeksjonen er gått inn i en hviletilstand hvor de ikke lenger gir sykdom, men ulike stimuli kan reaktivere mikrobene og føre til sykdom. For eksempel går alle herpesvirus etter primærinfeksjon inn i en slik latenstilstand. Et annet eksempel er tuberkulosebakteriene, som kan ligge i kroppen i årevis uten å gi sykdom, men som kan gi sykdom når immunforsvaret svekkes blant annet på grunn av høy alder.

Forebygging og behandling av infeksjoner

Man kan forebygge infeksjoner og smittespredning blant annet ved å holde god hygiene. Spesielt er god og korrekt håndhygiene viktig, og man skal helst vaske hendene med vann og såpe i minst 40 sekunder. Ellers er det viktig at man tar anbefalte vaksiner siden det forebygger infeksjonssykdommer som er forårsaket av bakterier og virus.

Behandling av infeksjoner kan gjøres med antibiotika. Det er imidlertid viktig å begrense antibiotikabruk for å forebygge ytterligere resistensutvikling.

Infeksjoner og folkehelse

Frem til slutten av 1900-tallet var det infeksjoner som var hovedårsak til lav levealder. Pandemier og epidemier av infeksjonssykdommer som for eksempel kopper og influensa rammet med jevne mellomrom, og førte til sykdom og død. Bedring av sanitære forhold, utvikling av vaksiner, nasjonale og globale helsesystemer og bruk av antibiotika har redusert antall infeksjonssykdommer og ført til økt levealder. Utbrudd av eksisterende og nyoppståtte infeksjonssykdommer er imidlertid stadig en trussel for folkehelsen. De siste ti årene har for eksempel virus som covid-19, sars, Zika og ebola ført til alvorlige utbrudd av infeksjonssykdommer med fatale konsekvenser.

Faktorer som økt reiseaktivitet og internasjonal handel fører til økt smittetrykk. I tillegg er klimaendringer og økning i kjøttkonsum satt i sammenheng med spredning og utvikling av nye infeksjonssykdommer. De fleste nye infeksjonssykdommer som er rapportert er såkalte zoonoser, det vil si at smittekilden er dyr. Endringer i klima kan endre geografisk utbredelse av mikroorganismer og deres vektorer. I tillegg kan en økning av global temperatur føre til overlevelse av mikroorganismer med høyere varmetoleranse, som på sikt kan utvikle seg til patogener da de kan overleve vår kroppstemperatur på 37 ℃.

En annen faktor som truer kampen mot infeksjonssykdom er antibiotikaresistens, det vi si at mikroorganismene overlever antibiotikabehandling fordi de har utviklet motstandsdyktighet. Sykehusinfeksjoner, som ofte forårsakes av resistente mikrober, rammer både pasienter, pårørende og helsepersonell, (opptil 30 prosent av pasienter på intensivavdeling smittes av en sykehusinfeksjon). Bruk av medisinsk utstyr, som implantater og katetre, utgjør en risiko fordi det kan dannes biofilm på utstyret som kan føre til infeksjoner hos pasientene.

En økning i antall pasienter som lever med svekket immunforsvar og er mer mottakelige for infeksjoner på grunn av behandling av sykdom og transplantasjoner, har også ført til en økning av en del infeksjoner som tidligere var relativt sjeldne, som for eksempel invasive mykoser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg