nikotin

Menn og kvinner i alderen 16–74 år bruker i gjennomsnitt om lag 10 porsjoner snus daglig. Ved et forbruk på 10 porsjoner av den vanligste snusen på én dag, blir munnhulen eksponert for 63–80 mg nikotin. Opptak av nikotin fra snus til blodbanen er noe langsommere enn ved røyking. Nikotinmengden i blodet ved bruk av snus når en topp etter rundt 30 minutter, og avtar sakte etter at man har fjernet snus fra munnslimhinnen. Denne maksimumsverdien er i samme størrelsesorden som det man ser ved røyking. Mengden nikotin i blodet forblir imidlertid høyere etter endt snusing sammenlignet med etter endt røyking. Dette kan skyldes absorpsjon av nikotin som har blitt svelget, og nikotin som har blitt værende i munnhuleslimhinnen. I tillegg holder man gjerne snusporsjonen lenger i munnen enn den tiden det tar å røyke en sigarett.

Nikotin har medisinsk bruk i tyggegummi eller plaster (for opptak gjennom huden) som ledd i behandling ved røykeavvenning. Nikotin brukes også i legemidler for behandling av pasienter med Parkinsons sykdom.

Hos uvante røykere kan nikotinforgiftning opptre i lettere grad, med blekhet, hjertebank, svimmelhet, hodepine, kvalme og brekninger. Hos vanerøykere inntrer det en tilvenning som gjør at det kreves større mengder nikotin for å fremkalle akutt nikotinforgiftning.

Kronisk nikotinforgiftning skyldes lengre tids overdreven tobakksbruk, og kjennetegnes av blant annet slapphetsfølelse, skjelving og svimmelhet. Det er vanlig med hjertesymptomer som kan føre til organisk hjertesykdom. Også synet kan svekkes.

Dødelig nikotindose for voksne ble tidligere antatt å være bare 60 milligram, noe som tilsvarer innholdet i kun én til to sigaretter. Sannsynligvis ligger nivået for dødelig dose et sted mellom 500 og 1000 mg.

Nikotin opptas dårlig fra tobakk i magesekken og tarmen, og dødsfall hos småbarn som har spist sigaretter, er sjelden. Høykonsentrert nikotinvæske (100 mg) til bruk for utblanding i væske for e-sigaretter kan imidlertid utgjøre en risiko for forgiftning.

De kroniske skadevirkningene av røyking er blant annet økt kreftrisiko og hjerte-karsykdommer. Disse skadevirkningene er imidlertid i liten grad knyttet til nikotinet.

Gjentatt bruk av nikotin kan føre til utvikling av nikotinavhengighet. Hos omtrent 80 prosent av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker. Potensialet for å utvikle avhengighet ser ut til å være lavere ved snusbruk og bruk av e-sigaretter.