seksualitetens historie

Både bildekunst og skriftlige kilder kan si oss mye om de rådende syn på seksualitet gjennom historien. I den greske og romerske antikken var det en utbredt toleranse for forskjellige former for seksuell atferd, også homoseksualitet. Toleransen gjaldt imidlertid de frie menns seksualitet. Frie, gifte kvinner skulle først og fremst føde sin manns barn, og selv om det ble tolerert at frie menn hadde seksuelt samkvem med mannlige og kvinnelige slaver eller prostituerte, måtte de unngå seksuell løssluppenhet da dette var et tegn på manglende selvbeherskelse.

I flere norske helleristninger finner man avbildninger av mannsfigurer med erigert penis. Funn av primitive steinfigurer formet som falloser, blant annet på Dønna i Nordland, tyder også på at det har vært drevet falloskult i Norge i førhistorisk tid.

Salomos høysang i Bibelen er ett av flere eksempler på hyllest til erotikken i tidlig jødedom. I tidlig kristen tid fremholdt man derimot sølibatet som ideal, men kirkens linje ble å godta seksualitet med sikte på forplantning, innenfor rammene av ekteskapet. Under hekseprosessene i Europa ble mange dødsdømt som følge av anklager om seksuelle avvik. Seksuelle forbrytelser (særlig seksuell aktivitet før eller utenom ekteskapet) figurerer også hyppig i norske rettskilder fra tidligmoderne tid. Det er imidlertid usikkert hvor høy grad av samsvar det var mellom kirkens og statsmaktens syn på seksualitet på den ene side, og den folkelige seksualmoral på den annen side.

I de øvrige verdensreligionene og andre trosfellesskap har synet på seksualiteten variert sterkt. Mens det i noen islamske og asiatiske kulturer for nesten 1000 år siden ble laget kunstferdig illustrerte, erotiske håndbøker, utviklet andre kulturer ritualer og tradisjoner rundt blant annet kjønnslemlestelse av kvinner. Kjønnslemlestelse kan i seg selv innebære høy risiko for plager, og frata kvinnene muligheten til seksuell nytelse.

Under opplysningstiden og den tiltagende sekularisering som foregikk i Europa fra 1700-tallet, fikk vitenskapen, og da særlig den medisinske vitenskapen, økende autoritet også i spørsmål som hadde med seksualitet å gjøre. Mest interesserte man seg for den ikke-reproduktive seksualitetens (skadelige) virkninger på helsen. Sigmund Freuds vektlegging av seksuelle faktorer i sjelslivets utvikling førte til stor interesse for seksualiteten innenfor psykologien i store deler av 1900-tallet.