årringer

Årringer er vekstlag i trær og busker som er synlig som sirkler i tverrsnitt av stammene. Hver sirkel dannes av vedmassen treet lager i løpet av ett år. På våren avsettes lys ved, mens det på ettersommeren avsettes mørkere ved. Dette danner de synlige årringene i veden. I tropiske områder der årstidene ikke varierer like mye, er planteveksten jevnere over tid slik at trærne og buskene ikke nødvendigvis danner årringer. Slike planter kan ha vekstringer som ikke følger året, eller være uten synlige ringer.

Man kan bestemme en stammedels alder ved å telle årringer, og dette kalles dendrokronologi. Ringene kan også vise om trærne tidligere er blitt skadet av skogbrann, og tykkelsen på ringene kan fortelle om tidligere tiders klima.

Struktur

En årring består av to deler, som hos mange treslag skiller seg tydelig fra hverandre:

vårveden avsettes om våren og på forsommeren og har store og lyse celler
sommervedens celler er tette og mørke

Tydelige årringsgrenser finnes hos bartrær og ringporede løvtrær (eik, ask, alm). Hos de øvrige løvtrærne er årringene lite synlige.

Variasjon i årringsbredde

Årringer fra brannskadde furutrær forteller en 700 år lang historie om menneskets bruk av skogen – om klima og skogbrann – fra Svartedauden og frem til i dag. Dendrokronologi vil si at årringene i ukjente prøver dateres mot en gjennomsnittskronologi fra mange, allerede daterte årringserier. Dermed kan skogbrannene tidfestes og stedfestes med stor nøyaktighet, helt tilbake til 1300-tallet. Basert på hvor i årringen brannskaden har skjedd kan en også se når i vekstsesongen det har brent. Denne brannlyren er fra et forskningsprosjekt i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Viken (tidligere Buskerud).

Brannlyre av furu

Av Lars Sandved Dalen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Årringmønsteret kan også dokumentere hvordan skogskjøtselen og de øvrige økologiske forholdene har vært gjennom treeets liv. Denne furuplanken kommer fra et tre der vi ser det er svært tette årringer da treet var i ungdommen. Det har derfor vokst opp under "trange kår" med større trær omkring som har tatt mye lys og næring. Men så har det skjedd en hogst, for plutselig blir vekstvilkårene forandret, årringbreddene øker mye. Treet har så i løpet av ca. en 15-års periode fått mye bedre vekstvilkår, men så begynner ungtrærne etter hvert å vokse til større trær. Konkurransen om lys og næring øker, årringbreddene reduseres.

Årringmønsteret kan fortelle om skogskjøtselen.

Av Øyvind Stranna Larsen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hvor fort treet eller busken vokser avhenger av flere faktorer. Årringsbredden vil variere med skogbunnens produksjonsevne, klimaet og trærnes alder og hvor tett de står. Bartrær som vokser raskt, vil få en løs og svampete ved, fordi de tynnveggede vårvedcellene vil utgjøre en stor del av hver årring. Hos ringporede løvtrær vil vårvedbredden stort sett være uforandret fra år til år, og brede årringer medfører derfor mye sommerved og et «sterkt» virke.

Årringsbredden hos trær i fri stilling vil være størst nederst og avta oppover, slik at stammen får en spiss form. I tett skog vil eldre trær ofte få bredere årringer oppover stammen, slik at stammeformen etter hvert blir mer sylindrisk og gir et teknisk sett mer verdifullt tre.

Les mer i Store norske leksikon

Noen trær kan bli flere hundre år gamle, og da kan man knytte ulike historiske hendelser til ringene. Hver ring ble dannet i løpet av og representerer ett år.

Treskive med dendrokronologi, Klimahuset

Av Ellen Munden Paalgard/Naturhistorisk museum, UiO.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Stengel og stamme

Unni Vik

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet