Staten Algerie med sine nåværende grenser ble først til på 1900-tallet, som følge av fransk kolonialisme. Før dette hadde arabisk invasjon og indirekte osmansk styre bidratt til å skape hva som senere ble den moderne statsdannelsen. Algerie ble selvstendig i 1962.
Algeries historie
To av det nye Algeries ledende menn, president og statsminister Ben Bella til venstre og daværende forsvarsminister Houari Boumedienne til høyre, like før kuppet i 1965.
Franske tropper i Algerie under frigjøringskrigen i 1961.
Under valgkampen i Algerie i 1991 mobiliserte den islamske redningsfronten og vant første valgomgang. Frykt for et fundamentalistisk islamsk samfunn førte til at valget ble annullert, og 1992 ble det innført unntakstilstand i landet. Bildet er fra valgkampen 1991. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Eldre historie
Fra oldtiden inngikk deler av dagens Algerie i flere forskjellige riker, og ulike stater ble etablert – både av innvandrende og erobrende folk, og av den opprinnelige befolkningen; berbere (amazigh).
Algeries historie til 1500-tallet er integrert med utviklingen i det nordlige Afrika, og særlig til Maghreb-området; dagens Mauretania, Marokko, Algerie og Tunisia. Den vestlige del av det moderne Algerie er særlig tett knyttet til Marokkos historie; den østlige delen til Tunisias. Kystområdene fikk tidlig kontakt både med fønikere fra det indre av Middelhavet og flere europeiske kulturer, blant disse de greske og romerske.
- Les mer om Algeries eldre historie.
Nyere historie
Algerie som stat ble til under osmansk og fransk styre. Osmanerne styrte deler av dagens Algerie, vesentlig kyststripen, gjennom lokale, selvstendige herskere fra midten av 1500-tallet til den franske erobringen i 1830. I denne perioden ble Algerie, og særlig hovedstaden Alger, den viktigste aktøren i piratvirksomheten i Middelhavet.
Også danske og norske skip ble kapret, og Danmark–Norge gikk i 1770 til en mislykket krig mot Alger.
Frankrike erobret deler av Algerie i 1830, for deretter å slå ned lokal motstand og utvide territoriet innenfor det som er blitt dagens grenser. Algerie ble en fransk settlerkoloni med omfattende europeisk innvandring og bosetting. Det utviklet seg motsetninger både mellom den europeiske og den muslimske befolkningen i Algerie, og mellom den franske folkegruppen i Algerie og Frankrike.
Algeriernes krav om selvstendighet ble avvist, og den muslimske befolkningen gikk fra 1954 til væpnet frigjøringskrig som i 1962 førte til Algeries selvstendighet. Deretter ble Algerie en radikal stat som støttet frigjøringskrefter andre steder i verden. Etter en politisk liberalisering ble Algerie i 1990-årene på ny kastet ut i krig; en borgerkrig mellom det sittende regimet dominert av den militære ledelsen og radikale islamister.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.