Babels tårn – Store norske leksikon

Svart-hvitt foto — Babels tårn.

Modell i Staatliche Museen, Vorderasiatische Abteilung, Berlin, laget på grunnlag av de utgravde ziggurater fra babylonsk område.

Av Staatliche Museen, Berlin/KF-arkiv ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Babels tårn

Frai Matheus Merians bibel, Strasbourg 1630, med røyk fra teglovner.

Av Arne Gunnarsjaa.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Maleri av Pieter Brueghel fra 1563. Bildet befinner seg på Kunsthistorisches Museum i Wien.

Bildet befinner seg på Kunsthistorisches Museum i Wien.

Av Pieter Brueghel den eldre/Google Art Project.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Babels tårn er et mytisk tårn, kjent fra Første Mosebok 11,1–9.

Faktaboks

Uttale: bˈabels tårn

Bibelteksten forteller at etter den store flommen (syndfloden) kom menneskeslekten til Sinear-sletten der de slo seg ned. De bestemte seg så for å bygge en by med et tårn av brent teglstein som skulle nå like inn i himmelen. Gud (JHVH) steg ned på jorden for å se hva det var menneskene holdt på med. Han likte ikke at menneskene søkte å øke sin makt på denne måten. Derfor forvirret han deres språk slik at de ikke lenger kunne forstå hverandre og spredte dem ut over hele jorden.

Byen og tårnet kalles derfor, med et ordspill på det hebraiske balal, «å blande», «forvirre», «Babel», det vil si Babylon.

Forskningen

Foto av modellen mot en nøytral hvit bakgrunn — Modell av Etemenanki/Babels tårn

Tilhører Pergamonmuseet i Berlin.

Av O. Mustafin.

Lisens:

De fleste moderne forskere mener at forestillingen om Babels tårn kan knyttes til Babylons store og praktfulle tempel, Etemenanki. Dette hadde form som en ziggurat, og lå i tilslutning til Marduk-tempelet, Esagila.

Da store deler av Judarikets befolkning ble ført i eksil til Babylon i 597 fvt. og 586 fvt., kan byens enorme byggverk ha gjort et uutslettelig inntrykk på de nyankomne israelittene/jødene. Babylon var på denne tiden også en by befolket av mange folkeslag, med mange forskjellige språk. Inntrykkene fra Babylonia kan derfor ha preget bibelfortellingene. Det er i dag bred enighet om at Mosebøkene, i den form vi kjenner dem, ble redigert i tiden rundt eller etter eksilet. Andre mener det kan tenkes at vi har å gjøre med mye eldre, mytiske forestillinger.

Betydning

Knapt noen bibelsk beretning med tilknytning til det gamle Mesopotamia har hatt en tilsvarende innflytelse på den vestlige verden som legenden om Babels tårn. Tidlig ble dette tårnet et symbol på menneskelig nysgjerrighet og forskertrang, men også på det menneskelige overmot som fører til kaos og forvirring (babelsk forvirring).

Legenden spilte også en vesentlig rolle innenfor fagområdet språkvitenskap. Helt frem til 1800-tallets begynnelse utgjorde de bibelske beretningene grunnlaget for det vitenskapelige synet på hvorledes språkene hadde utviklet seg.

Kunst

Det finnes tallrike fremstillinger av Babels tårn i litteratur og billedkunst. Det etter hvert standardiserte bilde av Babels tårn som utviklet seg i Vesten, bygde dels på antikke fremstillinger (Herodot), men viser også påfallende likheter med abbasidenes minareter fra 700- og 800-tallet (Samarra-moskeen). Særlig berømt er Pieter Brueghel den eldres maleri fra 1560-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

3. mars 2018 skrev Trond Olav Svendsen

Under bildet av Brueghel står det Kunsthistorisches Museum, Vienna. På norsk bruker vi vel helst østerrikernes eget navn på byen: Wien. Uten å gå veien om engelsk. Med vennlig hilsen Trond Olav Svendsen

5. mars 2018 svarte Bente Groth

Hei, Det har du helt rett i. Vet ikke hvem som la inn dette bildet, men retter det nTurligsvis. Takk skal du ha, Hilsen Bente Groth

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøstens gamle kulturer

Bente Groth

Religionshistoriker