Faktaboks

Benjamin Vogt
Født
16. mai 1863, Kristiansand
Død
1. januar 1947, Oslo
Virke
Jurist, politiker og diplomat
Familie

Foreldre: Statsråd Nils Vogt (1817–94) og Karen Magdalene («Kaia») Ancher Arntzen (1819–70).

Gift 20.4.1888 med Andrea Severine Heyerdahl (1.2.1864–9.3.1946), datter av brigadelege Stener Severin Heyerdahl (1811–83) og Valentina Egedia Sem (1826–96).

Bror av Nils Vogt (1859–1927); tremenning av Johan Vogt (1858–1932), Nils Collett Vogt (1864–1937) og Ragnar Vogt (1870–1943).

Benjamin Vogt var en norsk politiker (Høyre) og diplomat. Han ble i 1885 cand.jur. Vogt var i perioden 1886–1890 redaktør av Christianssands Tidende, i 1892–1897 sekretær for Høyres sentralstyre og i 1898–1899 politisk redaktør i Morgenbladet.

I oktober 1903 gikk han med i Francis Hagerups regjering som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, og ble senere sjef for Handelsdepartementet. Han gikk av i mars 1905.

Vogt deltok i Karlstadforhandlingene høsten 1905. I 1906 ble han Norges første sendemann i Stockholm og arbeidet for å lege en del av sårene som unionsoppløsningen hadde medført.

Han var i årene 1910–1934 sendemann i London, der han tjenestegjorde under første verdenskrig og klarte balansegangen som «nøytral alliert». Vogt var delegert til Folkeforbundets forsamling i 1926. Han var dommer i voldgiftssaken mellom Norge og USA i 1922 og i Grønlandssaken i 1932–1933. Vogt var medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag fra 1933.

Vogt utga en rekke politiske skrifter, dessuten erindringene Indtil 1910 (1941) og Efter 1910 (1945).

Benjamin Vogt var sønn av embetsmann og politiker Nils Vogt (1817–1894).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Benjamin Vogt
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052887010131

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg