Bindal

Landformene i kommunen er preget av kolleformede fjell, de fleste ligger i 600–900 meters høyde over havet. Høyeste fjell er Tjeldviktinden (1088 meter over havet) og Heilhornet (1058 meter over havet), begge bestående av granitt. Tjeldviktinden ligger på grensen mot Brønnøy, mens Heilhornet, som har en særpreget, kjegleform sett fra vest, ligger innerst på Bindalshalvøya – mellom Bindalsfjorden/Sørfjorden og Kjella, fjorden som skjærer sørover mellom Austra og Bindalshalvøya. Det heter seg at fra toppen av Heilhornet kan en se sju kirker.

Fjorder og sund stykker opp kommunen, og Bindalsfjorden og dens fortsettelse mot nordøst, Tosenfjorden, deler kommunen i to. I vest hører den nordøstlige del av halvøya Austra og en rekke ubebodde øyer og skjær i og utenfor Røingen, Bindalsfjordens ytre del, med til Bindal.

Flere av elvene i Bindal er lakseførende, først og fremst Åbjøra. Her utgjorde i 2021 den samlede fangsten 3684 kilo hvorav 66,7 prosent var laks.

Berggrunnen i Bindal hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) og er i hovedsak av vulkansk opprinnelse, vesentlig granitter og dioritter. Fra Åbygda sørøst for administrasjonssenteret Terråk og nordøstover til Tosenfjorden går et belte bestående av omdannete og i atskillig grad kalkholdige avsetningsbergarter, blant annet glimmerskifer, gneis og marmor. På Austra består berggrunnen av gneis omdannet i kaledonsk tid.

I Bindal finner man en blanding av kystklima og innlandsklima, noe som også er delårsak til at kommunen er en omfattende jordbrukskommune. Dette fører også til at svingningene mellom høyeste og laveste målte temperatur kan være ganske stor.

Det finnes ingen meteorologiske målestasjoner med historiske data for Bindal kommune, men den nærmeste er på Kvaløyfjellet – rett på nordsiden av kommunegrensen mot Sømna. Høyeste målte temperatur siste årene finner man i 2019, da det ble målt 30,6 grader celsius. Ved samme målestasjon ble laveste temperatur målt til 15,5 kuldegrader i 2016. Middeltemperaturen ved målestasjonen er 4,8 grader.

Årsnedbøren i området er i snitt målt til 1459 millimeter, beregnet i perioden 1985–2021.

Størstedelen av befolkningen bor i den sørvestlige delen av kommunen, hvor man finner mer enn 90 prosent av befolkningen på rundt halvparten av kommunens areal. En drøy tredjedel av innbyggerne bor administrasjonssenteret Terråk innerst i Bindalsfjorden. Ytterligere en tredjedel bor på Bindalshalvøya, hvor særlig det lave Bindalseidet, som går vest-øst tvers over halvøya, er tett befolket. Ellers er det mindre bygdesamfunn i dalføret ved Åbygda sørøst for Terråk, på østsiden av Bindalsfjorden noe innenfor Terråk, ved botnen av Kjella, og på Austra.

Folketallet i kommunen har jevnt over gått tilbake siden andre verdenskrig, fra 2617 innbyggere i 1950 til 1406 innbyggere i 2022, en reduksjon på 46 prosent (etter dagens kommunegrenser) i løpet av 72 år. I tiårsperioden 2012–2022 gikk folketallet i Bindal ned med gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig. Dette er identisk med nedgangen på Helgeland som enhet, men er i motsetning til hele fylket, som totalt sett har en vekst på 0,2 prosent.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Terråk med 512 innbyggere (2023). 37 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,6 km².

Skogen dekker i alt 32 prosent av kommunens arealer og består mest av gran, men også atskillig furu, og Bindals næringsliv har tradisjonelt vært preget av skogbruk, trelast-/trevareindustri og båtbygging. Bindal har opp gjennom historien vært et av de mest sentrale stedene for bygging av nordlandsbåter, og særlig bindalsfæringen.

Jord- og skogbruk er fortsatt dominerende næringer, og i 2021 omfattet primærnæringene 15,4 prosent av kommunens arbeidsplasser. Jordbruk blir særlig drevet på Bindalshalvøya, i Kjella lenger vest og i Åbygda. Driften er hovedsakelig basert på storfe- og sauehold. Halvparten av skogen i Bindal tilhører gårdene, og over halvparten av gårdene har mer enn 100 dekar skog. I 2020 ble det avvirket 2 031 kubikkmeter, i det alt vesentlige gran.

Det er fiskeoppdretts- og smoltanlegg i ytre del av kommunen, og det drives noe reindrift i fjellområdene. Tradisjonelt fiske har imidlertid liten betydning i kommunen i dag.

Tradisjonelt har skogen gitt opphav til båtbygging (bindalsfæring) som ble drevet som håndverk på gårdene om vinteren. Det drives fortsatt noe båtbygging, nå til fritidsbruk. Det ligger et båtbyggeri i Alslia.

Bare seks prosent av Bindals arbeidsplasser i 2021 var innen industri. Inkluderer man også bygge- og anleggsvirksomhet, samt kraft- og vannforsyning, så kommer andelen opp i 16 prosent. Dette er langt under fylkesgjennomsnittet på 19 prosent.

På Terråk lå kommunens største industribedrift Bindalsbruket, med sagbruk og trevareindustri med vekt på produksjon av dører. På det meste var 130 personer ansatt ved fabrikken. Bruket gikk konkurs i 2013, og da mistet 40 mennesker jobben. Det ble startet opp igjen med nye eiere året etter. De driftet fabrikken fram til de måtte melde oppbud i 2024, som følge av nedgangstider i byggebransjen. Denne gangen ble 9 ansatte berørt.

Bindal er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Nordland, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 708 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Kolsvik (i drift fra 1979), som står for omtrent nitti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Hellifossen (2021) og Grytendal (2018). Helgeland Kraft Vannkraft er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen.

Av kommunens bosatte yrkestakere hadde 29 prosent arbeid utenfor kommunen i 2021. Disse jobber hovedsakelig i nabokommunene i Trøndelag, Vikna og Nærøy, samt i de to nærmeste kommunene på helgelandskysten, Brønnøy og Sømna.

Hovedveien langs kysten nordover til Bodø, fylkesvei 17 («Kystriksveien»), går gjennom Bindal langs vestsiden av Bindalshalvøya, og er forbundet i nord med ferje fra Holm til Vennesund i Sømna. Fra Årsandøy går fylkesvei 801 til Terråk. Her fører fylkesvei 1 rundt Osan videre til Åbygda. Fra Kjelleidet tar fylkesvei 802 av mot Austra. Hurtigbåtrute gir Terråk og Bindalseidet forbindelse med flere av bygdene rundt Bindalsfjorden.

Bindal hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Helgeland regionråd sammen med Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad.

Bindal kommune tilsvarer soknet Bindal i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bindal til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

For statistiske formål er Bindal kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 15 grunnkretser: Sør-Kjella, Nord-Kjella, Sør-Vestrand, Nord-Vestrand, Røytvoll, Skjelsviksjøen, Bindalseidet, Sørfjord, Øksningen, Terråk, Brevik, Sel- og Harangsfjord, Åbygda, Åbjøra og Urvold-Kolsvik.

Bindal ble opprettet som kommune i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene, i 1964 da området Tosen–Lande rundt indre del av Tosenfjorden, et område uten direkte veiforbindelse med resten av kommunen, ble overført til Brønnøy.

Som en del av kommunereformen, ble Bindal i 2017 av Stortinget vedtatt sammenslått med Leka, Nærøy og Vikna, men sammenslåingen ble ikke gjennomført.

På Vassås ligger Bindal bygdetun på den gamle husmannsplassen Solheim.

I Terråk ligger Bindal museum, en avdeling av Helgeland Museum. I 1805 ble Nordlands postkontor opprettet på Terråk, og frem til 1865 ble all post til fylket sortert her. Postkontoret utgjør i dag en del av Bindal museum. Bindal har lange båtbyggertradisjoner, noe som også dokumenteres i museet. Det arrangeres årlige regattaer for nordlandsbåter.

I 1923 ble det gjort funn av en stor gullåre ved Tosenfjorden. Flere aktører har forsøkt seg med leting og utvinning av gull i området, men uten at områdene ble ansett som drivverdig. Så sent som i 2009 ble mulighetene for drift av gullforekomstene i Kolsvika på østsiden av Tosenfjorden vurdert. Selskapet bak undersøkelsene ble senere solgt til nye eiere som heller ikke ville satse på forekomsten.

Rundt om i kommunen er det mange arkeologiske kulturminner helt fra steinalderen, men de vesentligste funnene er av gravhauger og gravrøyser fra jernalderen.

Polarforskeren Otto N. K. Sverdrup (1854–1930), som blant annet var skipsfører på polarskuta «Fram», var født og oppvokst på Hårstad (Horstad) i Åbygda.

Kommunevåpenet (godkjent 1990) har seks gullnagler samlet i rosett mot en blå bakgrunn, et gammelt heraldisk motiv som for kommunen symboliserer båtsøm og båtbyggertradisjoner. Tallet seks skal referere til antall skolekretser.

Navnet kan være av elvenavnet Binna, eldre Birna, norrønt bjǫrn, «binne, bjørn», men kan også være av samisk opprinnelse. Se ellers elvenavnet Åbjøra.

• nordlandsbåt
• den nordnorske båtreformen
• Nordland

• Bindal kommunes nettsider
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bindal

• Sylten, Håvard (red.): Bindal bygdebok : Gård og slekt, 1999–2013, fire bind, isbn 82-91134-25-1
• Sylten, Mikal: Bindalsboken, 1955