I friidrett har det (per mai 2024) blitt satt 61 offisielle verdensrekorder på Bislett stadion. EM i friidrett ble arrangert på Bislett i 1946, der Godtfred Holmvang ble mester i tikamp. I en global idrett som friidrett er Bislett et kjent navn over hele verden.
Den første verdensrekorden ble satt av Adriaan Paulen fra Nederland i juli 1924, med 1.03,8 på 500 meter. Allerede på 1920-tallet ble grusbanen på Bislett kjent verden over for å være blant de raskeste. Banens gode rykte spredte seg, og i mange tiår kom verdens beste utøvere til Bislett for å løpe fort. For selv om utøvere som Sverre Strandli (slegge), Terje Pedersen og Trine Hattestad (spyd) har satt rekorder i de tekniske øvelsene, er det først og fremst løpsøvelsene i mellom- og langdistanse Bislett er mest kjent for. Det var nok raske baner andre steder også, men løperne kom ofte til Bislett i god form siden de virkelig trodde på å løpe fort her. Svært kunnskapsrikt og engasjert publikum, intim arena og ofte gunstige værforhold for lengre løp spilte nok vel så mye inn.
Etter at ulike arrangører hadde stått for stevnene, med svært varierende økonomiske resultater, ble Bislettalliansen dannet i 1965 av klubbene BUL, Tjalve og Vidar. Siden har alliansen stått for de største friidrettsstevnene, og da særlig det årlige, internasjonale stevnet Bislett Games. Fra 1998 ble Bislett Games en del av de årlige Golden League-stevnene, som fra 2010 ble erstattet av Diamond League. Alliansen deler også ut Bislettmedaljen, en utmerkelse til friidrettsutøvere som har utmerket seg spesielt på Bislett, samt til idrettsledere og funksjonærer som har markert seg særlig i historien til Bislett Games.
Interessen for friidrett har gjennom historien vært mer ujevn enn den i flere tiår var for skøyter. De norske prestasjonene har også hatt sine høye topper og dype bølgedaler. På de største kveldene har imidlertid Bislett vært fullsatt også på sommerstid, og en lang rekke av de største friidrettsstjernene har fått oppleve Bislettbrølet.
Etter koronapandemien har arenaen på ny vært utsolgt til Bislett Games, med rundt 15 000 tilskuere. I disse årene har også norsk friidrett gått inn i en ny storhetstid, anført av utøvere som Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen. Warholm satte i 2021 den hittil siste offisielle verdensrekorden på Bislett med tiden 46,70 på 400 meter hekk.
De øvrige norske rekordsetterne på Bislett er Sverre Strandli med to sleggerekorder, Terje Pedersen med to spydrekorder med blant annet 91,72 meter i 1964, Grete Waitz med to 3000 meter-rekorder, Ingrid Kristiansen på 5000 meter og 10 000 meter, Trine Hattestad med 69,48 meter i spyd i 2000.
Av berømte rekorder fra Bislett stadion, holder mange Ron Clarkes på 10 000 meter i 1965 med tiden 27.39,4 som den aller mest kjente. Sebastian Coes 800 meter-rekord i 1979 med tiden 1.42,33, Coes erkerival Steve Ovetts tangering av Coes 3.32,1 på 1500 meter i 1980, Haile Gebrselassies på 10 000 meter i 1997 med tiden 26.31,32 og Tirunesh Dibaba på 5000 meter i 2008 med tiden 14.11,15 er noen andre av de aller største øyeblikkene på løpebanen. Etter Dibabas rekord i 2008 er det kun Karsten Warholm i 2021 som har satt verdensrekord på Bislett.
Kommentarer (2)
skrev Stian Jørgensrud
svarte Georg Kjøll
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.