Fred Anton Maier

I Maiers unge år var det mange som mente han først og fremst burde konsentrere seg om sykkelsporten. Etter at han i 1956 kom på andreplass i juniormesterskapet i denne grenen, tok han året etter bronsemedalje i seniorenes tempomesterskap, bare 18 år gammel. Sine evner som sykkelrytter beviste han ved å ta en ny bronsemedalje ti år senere. Denne prestasjonen bidro til at han ble tildelt Egebergs ærespris.

For øvrig skulle det bli skøyteløperen Maier som kom i fokus. Her hadde han også tidlig vist sine evner ved å bli nummer to i juniormesterskapet i 1957, med seier på 5000 meter, men det tok likevel litt tid før han begynte å høste de store laurbærene. Dette skyldtes i første rekke hans manglende sprintegenskaper. I 1961 kom han for første gang på seierspallen i et norgesmesterskap. Da ble det bronse etter Knut Johannesen og Nils Aaness. I 1965 gikk han helt til topps under NM i Arendal. For øvrig tok han tre sølvmedaljer i våre nasjonale mesterskap, med ikke mindre enn elleve distanseseirer.

Maier deltok i sine første olympiske leker i 1964. Under oppgjørene i Innsbruck sikret han seg sølv på 10 000 meter (da den svenske idrettslederen Sven Låftman og ismaskinen ødela det hele) og bronse på 5000 meter i det historiske løpet med tre nordmenn på seierspallen.

Etter bronse i VM i 1967 kom så det store Maier-året 1968. Det begynte for alvor med EM på Bislett da han vant de to lengste distansene og satte verdensrekord på 10 000 meter. Under OL i Grenoble gjennomførte Maier to dramatiske løp: Først vant han gull på 5000 meter etter å ha nedkjempet Kees Verkerk med 8/10 sekund og satt ny verdensrekord, mens svensken Johnny Höglin til alle nordmenns skuffelse overraskende slo ham med 3/10 på 10 000 meter. Men Maier hadde blitt olympisk mester, og han har fire OL-medaljer i sin samling. Sesongen kulminerte med VM-seier i Göteborg med to overlegne distanseseirer. På 10 000 meter var han over 15 sekunder foran nestemann (Jan Bols), og han knep VM-gullet foran Magne Thomassen. For sine prestasjoner i 1968-sesongen ble Maier tildelt Oscarstatuetten og Sportsjournalistenes statuett, i tillegg til den tidligere nevnte Egebergs ærespris. Norges Skøyteforbund hedret ham med sitt gullmerke.

Foruten de tradisjonelle mesterskapene ble det også deltakelse i 21 landskamper for Maiers vedkommende, her med 14 distanseseirer. Han satte fire verdensrekorder på 5000 meter og fire på 10 000 meter og var den første som slettet Jonny Nilssons rekorder på langdistansene. Mest kjent er nok hans 15.20,3 på 10 000 meter under EM på Bislett i 1968. Hans personlige rekorder er 41,8 – 2.06,1 – 7.16,7 – 15.20,3.

I det daglige var Fred Anton Maier bonde hjemme på Nøtterøy, avbrutt av noen år som velferdssekretær i Handelsflåten. Med sin usedvanlig rolige og vennlige fremtreden var han i alle år en høyt skattet konkurrent. Som skøyteløper representerte han Tønsberg Turnforening, og som syklist kjørte han for Tønsberg Cykleklubb.

• hurtigløp på skøyter
• verdensmestere i hurtigløp på skøyter
• europamestere i hurtigløp på skøyter
• verdensrekorder i hurtigløp på skøyter
• olympiske mestere i hurtigløp på skøyter
• sykkelsport

• Fred A. Maier forteller til Knut Bjørnsen. Oslo, 1968. Les boka på nb.no
• Høidal, Eldar (2012): To indre og vekk me’n: Norsk skøytesports historie. Oslo
• Bryhn, Rolf og Tvedt, Knut Are (1990): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon