Boris Pasternak

Pasternak var omgitt av kunstnere, musikere og forfattere fra sin tidligste barndom og studerte musikkteori allerede som trettenåring. Etter et møte med Aleksandr Skrjabin forsøkte han seg også som komponist. Han studerte filosofi under nykantianeren Hermann Cohen i Marburg, men forlot filosofien til fordel for diktningen. I 1914 kom hans første diktsamling, En tvilling i skyene (Bliznets v tutsjakh), fulgt av blant annet Min søster livet (Sestra moja – zjizn, skrevet 1917, utgitt 1922) og Temaer og variasjoner (Tema i varijatsii, 1923).

Pasternak var påvirket av symbolismen og dels av futurismen, men skapte en høyst personlig stil. Sentrale temaer er natur og kjærlighet, som han gjør «nye» gjennom en tilsynelatende naiv måte å oppfatte dem på, bygd på dristig billedbruk, overraskende assosiasjonssprang og utnyttelse av lydeffekter. Dette gjør Pasternaks tidlige lyrikk vanskelig tilgjengelig, og i de større episke diktene Året 1905 (Devjatsot pjatyj god, 1926–1927), Løytnant Schmidt (Lejtenant Sjmidt, 1926–1927) og Spektorskij (1925–1930) søkte han å overvinne sin «subjektivisme» ved å ta opp emner fra revolusjonen 1905 og intelligentsiaens situasjon i tiden frem til 1917. Men også i disse verkene og i hans prosa, Fortellinger (Rasskazy, 1925) og den selvbiografiske Leidebrev (Okhrannaja gramota, 1931), er det lyrikeren Pasternak som dominerer.

Etter diktsamlingen Den annen fødsel (Vtoroje rozjdenije, 1932) forstummet han stort sett som dikter på grunn av kraftig kritikk fra partiideologene. I Stalins terrorperiode i 1930-årene arbeidet han vesentlig som oversetter (av blant andre Shakespeare og Goethe). I den menneskeligere atmosfære under andre verdenskrig fikk han utgitt to nye diktsamlinger, Med tidlige tog (Na rannikh pojezdakh, 1943) og Jordens vidde (Zemnoj prostor, 1945), som viser markert forenkling i stilen, sammenlignet med de tidligere samlingene.

Allerede fra begynnelsen av 1930-årene hadde imidlertid Pasternak arbeidet med det verket som skulle bli den store romanen Doktor Zjivago. Hovedpersonen Jurij Zjivago er på mange måter Pasternaks selvportrett. Han hevder individets rett til å leve sitt eget liv og protesterer mot alle forsøk på å regulere livet og styre historiens gang ved forordninger og propaganda. Boken stiller individets imitatio Christi opp mot sovjetstatens ideologiske avgudsdyrking, og fremstiller 1917-revolusjonen som en serie marginale begivenheter. Romanen forkaster derved sovjetstatens ideologiske grunnlag, samtidig som den avmytologiserer revolusjonen. I 1956 innleverte Pasternak manuskriptet til tidsskriftet Novyj mir, som avviste det. I mellomtiden hadde han overlatt en kopi til agenten for den italienske forleggeren Feltrinelli, som utgav romanen på italiensk og russisk i 1957. Den vakte stor oppsikt og ble straks oversatt til en rekke språk (norsk oversettelse 1958).

I 1958 ble Pasternak tildelt Nobelprisen i litteratur, og dette utløste en voldsom kampanje mot ham i hjemlandet. Han ble ekskludert av forfatterforeningen og tvunget til å si fra seg prisen for å unngå å bli sendt ut av landet. Hetsen mot ham ble deretter dempet, men den hadde knekket ham og var utvilsomt medvirkende til hans død i 1960. En selvbiografisk innledning til en planlagt utgave av hans dikt i 1957 er utgitt separat (norsk oversettelse Forsøk på en selvbiografi, 1958). Et ikke avsluttet skuespill, Den blinde skjønnhet (Slepaja krasavitsa), ble posthumt utgitt i Storbritannia (1969). Pasternak ble «rehabilitert» i 1980-årene, og Doktor Zjivago kom endelig ut i hjemlandet, først i Novyj mir. Det er utgitt flere samlinger av diktene hans, blant annet med hans siste syklus fra 1950-årene, Når det klarner (Kogda razguljajetsia), likesom av hans prosa; også essayer.

• Russlands litteratur

• Nobelstiftelsens nettsider om Boris Leonidovich Pasternak

• Barnes, Christopher: Boris Pasternak: A Literary Biography, 2 bd, Cambridge: Cambridge UP, 1989–98.
• Fleishman, Lazar: Boris Pasternak: The Poet and his Politics, Cambridge, MA: Harvard UP, 1990.
• Sendich, Munir: Boris Pasternak: A Reference Guide, New York: G.K. Hall, 1994.