Egersund kirke

Det var tidlig kirke på stedet. Fra middelalderen finnes det opplysninger om to kirker. På slutten av 1500-tallet var Ryfylke et viktig område for utførsel av trelast. I 1619–1620 ble det registrert 200 skipsanløp fra Holland, Tyskland og Skottland. Flere av beboerne på Egersundstranda hadde borgerskap i Stavanger.

Egersund kirke kan stå på samme sted som en tidligere Mariakirke. Dateringen er usikker, men blir gjerne satt til 1620-årene. Opprinnelig synes kirken å ha vært en langkirke med rektangulært skip og noe smalere kor. Den var orientert med koret mot øst. Senere ble den ombygd til korskirke med tverrarmer og nytt kor. Over den vestre enden av skipet er det dessuten satt en takrytter. På sørsiden av det nye koret er det bygd til et sakristi.

I 1700 bodde det rundt 200 mennesker på Egersundstranda. På et kart over «Eggersund» fra 1708 er kirken med. Men bortsett fra at den ser ut til å ha takrytter med spiss hette, er det ikke mulig å si noe om utformingen av bygningen. I Dalane Folkemuseum finnes det to almisseskuffer fra kirken, datert til 1734. På den ene står det «Helsingørs hospitals Fattig Tafle», og det vitner om nær forbindelse med Danmark. Den andre skuffen har inskripsjonen «Christiansands Scholes Fattig Tafle».

Fra 1730-årene er det også en kartskisse av Egersund, der kirken er vist som langkirke sett fra sør. Hovedportalen er i vestenden av skipet. I sørveggen i både skipet og koret er det to vinduer. Saltakene på skipet og koret ser ut til å være tekket med teglstein og har kors på gavlendene. Over den vestre enden av skipet er det en takrytter med klokkeformet hette.

Ombyggingen av kirken har i så fall skjedd etter dette, og har trolig sammenheng med en betydelig vekst i befolkningen i løpet av 1700-tallet. I 1771 hadde folketallet vokst til rundt 720.

Kirken fikk sitt nåværende utseende i 1780-årene. Den ble da ombygd under ledelse av byggmester Ludvig Feyling fra Frankfurt. Sannsynligvis utgjør det tidligere skipet vestre arm i den nye korskirken. Sakristiet på sørsiden av koret ble også bygd til på denne tida. Kirken fikk nytt utvendig lokkpanel og smårutete vinduer med sprosser av tre. Ved den vestre enden av skipet ble det dessuten bygd en takrytter, med et firkantet underbygg i to etasjer og en svakt valmet hette. Til hetten er det festet et spir med kors, utsmidde ornamenter og vindfløy.

I kirkerommet var de viktigste endringene den hvelvede himlingen i skipet og koret og de mange galleriene langs veggene. En gammel betegnelse på galleriet i den nordre korsarmen var «kjerringlemmen», mens galleriet i den søndre korsarmen ble kalt «mandlemmen». Galleriene i to etasjer gjorde det nødvendig med vindusarker i takene. I forbindelse med ombyggingen ble også inventaret berørt. Blant annet ble prekestolen kledd inn og fikk et mer tidsriktig uttrykk.

Også Egersunds handelsvirksomhet tok seg opp på 1700-tallet. Viktige handelssteder var i Agder og på Østlandet, senere ble handelen på Bergen av stor betydning. I 1798 ble Egersund ladested. På en akvarell fra 1825, der kirken er sett fra øst, har tverrarmenes tak arker og synes å være tekket med tegl. Bak stikker vesttårnet med den valmede hetten opp. I 1880-årene gjennomgikk kirken en betydelig innvendig reparasjon. De gamle benkene med dekorerte dører ble fjernet og erstattet med enkle trebenker. Etter hvert ble det også bygd gallerier, og taket på skipet fikk vindusarker. Samtidig malte man interiøret hvitt. En del av det gamle inventaret ble oppbevart på kirkeloftet. I 1888 skal Egersund kirke ha vært den største i Rogaland, med 1160 sitteplasser.

Veggene er av laftet tømmer. Trolig var gavlene av bindingsverk. Det er usikkert om tømmerveggene opprinnelig har hatt utvendig kledning, men i kirkerommet har de flatteljete tømmerveggene stått bare. Noe senere fikk de malte dekorasjoner. I kirkerommet er det avdekket malte draperier av 1700-tallstype på den nedre delen av veggene.

Den opprinnelige hovedinngangen var i den vestre enden av skipet. Både skipet og koret har hatt blyglassvinduer, men åpningene kan ha vært begrenset til sørveggene.

Den eldste delen av grunnmuren er av bruddstein. I kirkerommet var det plankegulv, og i skipet kan det ha vært takbjelker med loftsgulv. Høyden på den bevarte altertavlen gjør det rimelig å anta at det var åpen takkonstruksjon i det opprinnelige koret.

Saltakene over skipet og koret har sannsynligvis vært understøttet av sperrebind. På grunn av den nære kontakten med utlandet er det mulig at takene fra begynnelsen var tekket med takstein. På taket av skipet kan det ha vært en takrytter, der kirkeklokkene hang.

Det opprinnelige kirkerommet var svært ulikt det nåværende. Uten tverrarmene var skipet betydelig mindre. Himlingen i skipet forsterket ytterligere inntrykket av et relativt lite rom. De bare tømmerveggene påvirket også opplevelsen, i tillegg til det dempete lyset fra blyglassvinduene.

Slik kirken nå står, er det bare enkelte bevarte inventarstykker som viser sammenhengen med den opprinnelige bygningen. Alteret kan være fra det tidligste inventaret. Det er en trekonstruksjon der fronten er dekorert med utskjæringer i renessansestil, der det har ligget en alterduk.

En annet del av det opprinnelige inventaret er den høye altertavlen, der en korsfestelsesscene, med et bilde av Jesu dåp over, er flankert av fløyer med allegoriske framstillinger av troen og håpet. Under de tre delene er det skriftfelt, som på oversiden er kronet med gavler. Tavlen er laget av stavangersnekkeren Thomas Christophersen, mens dekorasjonene er av maleren Peter Reimers. Ifølge en inskripsjon på framsiden var den ferdig i 1606. Den kan dermed ha kommet fra en tidligere kirke på stedet. Våpenskjold og initialer i gavlfeltene viser at tavlen var en gave fra lensherre Jørgen Kaas og hustru, Mette Banner.

Altersølvet består blant annet av en sølvdisk fra siste halvdel av 1600-tallet. Ifølge en beskrivelse fra 1887 sto det dessuten to store lysestaker av messing på alteret – de kan også ha vært opprinnelige. I kirken er det bevart en messehagel av rød fløyel, med den korsfestede Jesus på baksiden og årstallet 1721.

Til korinventaret har det i tillegg hørt en skriftestol og en stol som superintendenten og prosten kunne bruke ved visitasjon av kirken. I det sørvestre hjørnet av koret står det en rekonstruert klokkerstol, der fronten er dekorert med utskjæringer i renessansestil.

Mellom koret og skipet kan det ha vært et korskille med spilevegger. På nordsiden av den eksisterende koråpningen er det plassert en prekestol som har oppgang fra koret, og som også kan være opprinnelig. Prekestolen er mangekantet, og sidene er dekorert med arkitektoniske elementer i renessansestil.

I skipet var det tidlig benker med dører, der kvinner og menn trolig har sittet på hver sin side av midtgangen. Det er avdekket at benkedører og vanger er gjenbrukt som panel på veggene. Noen av dørene er dekorert med enkle båndflettingsmotiver og skal være laget av Thomas Christophersen i 1623. Andre dører er dekorert med rikt variert flatskurd, og antas å være skåret av Michel Snekker, som arbeidet i kirken i 1637–1639.

Det er usikkert hvor døpefonten opprinnelig var plassert, men det kan ha vært i den vestre enden av skipet. Fonten er av tre og har årstallet 1583 innskåret. I 1624 laget Thomas Christophersen et dåpshus som ble fjernet i forbindelse med arbeider i kirken i 1880-årene. Ifølge beskrivelsen fra 1887 var det et uvanlig stort fat av messing i fonten.

I 1927 ble arkitekt Egil Haanshus engasjert for å restaurere kirken. Blant annet ble altertavlen renset og den opprinnelige prekestolen avdekket. Også de gamle dørene til kirkebenkene og de tidligere dekorasjonene på tømmerveggene ble tatt fram.

I perioden 1940–1946 gjennomgikk kirken nye omfattende restaureringer. Kirken fikk nytt orgel i 1961.

Et nokså ferskt tilskudd til inventaret er et kirkeskip som henger foran koret, men også det peker tilbake på kirkens opprinnelse. Skipet er fra 1967 og er en modell av et engelsk krigsskip fra 1600-tallet.

I 2002 fikk kirken igjen nytt orgel, men prospektet fra orgelet som kom til i 1878, er bevart.

• kirke
• Egersund
• Stavanger bispedømme