Holland

Holland ligger for størstedelen under havnivå og er et fruktbart marskland. Husdyrbruket er veldig viktig, og osteproduksjonen er verdensberømt. Hagebruket er høyt utviklet med mange veksthus, og produserer blant annet blomsterløk. Dessuten er fiske svært viktig i Holland.

Området er sterkt urbanisert, og byene danner en mer eller mindre sammenhengende tettbebyggelse (Randstad Holland). De største byene er Amsterdam, Rotterdam, Haag, Haarlem og Leiden.

Holland utgjør landets økonomiske sentrum, og har betydelig industri, blant annet petrokjemisk og kjemisk industri. Mye av industrien er konsentrert rundt Rotterdam, som også har Europas største havn – Europoort, der det foregår mye omlasting mellom elvegående og havgående fartøy.

Holland var et grevskap fra 889, og kom i personalunion med det sørnederlandske grevskapet Hainaut i 1299. I 1323 ble greven av Holland også greve av nabogrevskapet Zeeland, som greven av Flandern måtte avstå.

I 1433 ble Holland og Hainaut del av de burgundiske Nederlandene. Det året ble nemlig Filip den gode av huset Burgund greve av Holland og Hainaut, i tillegg til at han alt var greve av Flandern og hertug av Brabant. I 1477 gikk Holland og resten av de burgundiske Nederlandene videre i arv til huset Habsburg.

Slutten av middelalderen var ei økonomisk fremgangstid for grevskapet, blant annet på grunn av det gode sildefisket, og oppgangen fortsatte innover på 1500-tallet. Under åttiårskrigen ble Holland raskt et av kjerneområdene i opprøret mot den spanske kongen Filip 2., og etter unionen i Utrecht av 1579 ble Holland hovedlandet i den nye republikken. Vilhelm den tause av Oranien (1533–1584), lederen av opprøret, var den siste greven av Holland.

Den formelle navnet på nye republikken var De sju forente Nederlandene, men den ble ofte kalt Holland etter det tidligere grevskapet.

• Nederland
• Noord-Holland
• Zuid-Holland
• Holland – tidligere navn på nordnederlandske republikk
• Nederlands historie