Enrico Dandolo

Da det fjerde korstoget skulle seile til Det hellige land i 1202 skulle alle tropper først samles i Venezia. Som venetiansk overhode så Dandolo at mange av bestrebelsene de hadde gjort i forkant ikke ville betale seg da antall korsfarere var langt mindre enn først antatt. Venezia hadde stilt skip og mannskap til rådighet for to tredeler så mange som ankom. Dandolo holdt de ankomne ansvarlige for den gjelden Venezia ble sittende med. Han stilte betingelser om at de først skulle erobre den ungarske byen Zara for å få betalt gjelden. I Zara gikk han med på Filip av Swabias forslag om å innta Konstantinopel og innsette Aleksios 4 på tronen. Aleksios tilbød store summer og soldater til korstoget som motytelse. Antakelig hadde Dandolo og korstogets leder Boniface av Montferrat forhandlet med Aleksios tidligere om nettopp dette, muligens allerede i 1201.

I april 1204 ble Aleksios 3 fordrevet fra tronen og Aleksios 4 innsatt. Men den nye keiseren hadde verken midler eller vilje til å innfri sine lovnader. Han ble dermed avsatt kort tid etter innsettelsen og et råd av tolv korsfarere og tolv venetianere valgte Baldvin 1 som ny keiser i Konstantinopel.

I avtalen som ble tegnet opp etter erobringen og plyndringen av Konstantinopel, Partitio Romaniae, skulle Venezia motta 3/8 av det bysantinske riket og 3/8 av Konstantinopel. Dandolo gjorde en god handel og sikret seg fortrinnsvis kolonier langs kysten og de greske øyer, i og med at Venezia var en sjøfartsbystat med sjøhandel som sitt primære virke. Han skal ha titulert seg som «Herre over en kvart og en halv kvart del av Romerriket».

Han døde i mai 1205, etter å ha organisert korstogets tilbaketrekning, og ble gravlagt i Hagia Sofia.

• korstog
• latinske keiserdømme
• Bysants

• Norwich, John Julius, Bysants’ historie, Pax forlag A/S, 1997.
• Kazhdan, Alexander (red.), Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.