En statlig organisert filmproduksjon har eksistert siden tidlig i 1970-årene, blant annet ved pioneren Mamadou Djim Kola. I 1980-årene ble flere av filmene, som ofte var co-produksjoner med europeiske land, lagt merke til internasjonalt. Blant de sentrale regissørene var Gaston Kaboré med Wend Kuuni (1982) og Zan Boko (1988), og Idrissa Ouedraogo med Yaaba (1989; også vist i NRK), Tilai (Loven, 1990) og Samba Traoré (1992).
En av de mest markante filmskapere fra Burkina Faso er Sarah Bouyain (født i 1968). Hun har fransk mor, og faren hennes er halvt fransk, halvt burkinabeisk. Filmene hennes tar opp situasjonen for mennesker av blandingsrase i Afrika, og i romanen Métisse façon (2003, «Blandingsrasens måter») skildrer hun en kvinne som har vokst opp i Frankrike, men som reiser til Vest-Afrika for å finne sine røtter.
Burkina Faso har også co-produsert filmer fra andre land i regionen, blant annet den senegalesiske veteranen Ousmane Sembenes Camp de Thiaroye (1988), Yeelen (1989) i regi av malieren Souleymane Cissé, og Saaraounia (1989) av mauritanieren Med Hondo.
Av stor betydning for afrikansk film er den pan-afrikanske filmfestivalen i Ouagadougou (FESPACO, etablert i 1969), en biennale som alternerer med den ledende arabiske filmfestivalen i Karthago.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.