Burkina Faso

Mesteparten av landet er et grunnfjellsplatå 200–300 meter over havet. Platået heller svakt mot sør og gjennomskjæres av elvene Nakambé (Hvite Volta), Nazinon (Røde Volta) og Mouhoun (Svarte Volta). Høyeste punkt er åsen Tena Kourou, 747 meter over havet, lengst i vest på et sandsteinsplatå som mot sør og sørøst avgrenses av den 150 meter høye brattkanten Falaise de Banfora.

I nord er tørr savanne og halvørken en del av Sahel-beltet. Store områder har ufruktbar sand- og laterittjord. Det er tallrike innsjøer. Elver oversvømmes i regntiden.

Av pattedyr finnes blant annet marekatter, flodhest, løve, leopard, gepard, kafferbøffel, flekkhyene og afrikansk villhund. Av fugler kan nevnes gribber, ørner, bietere og vevere. Det er krokodiller i elvene. På savannen finnes mange arter av slanger og øgler.

Spesielt i sørøst er tsetseflua vanlig.

I sør er det en relativt tørr tropisk savanne, og i Sahel-beltet i nord tørr savanne og halvørken. I mange områder er plantelivet sterkt påvirket av menneskelig aktivitet og beiting.

Klimaet er tropisk med to årstider. I sør varer tørketiden fra desember til februar, lenger nord fra november til april. Regntiden er vanligvis fra juni til september. Årsnedbøren er om lag 200 millimeter i sør og avtagende mot nord. Varme ørkenvinder fremhever tørrheten i landskapene. I nord er temperaturene høye, opptil 47 °C. Landet ble hardt rammet under tørkekatastrofen i Sahel på 1970-tallet.

• Les mer om Burkina Fasos geografi og Plante- og dyreliv i Burkina Faso.

De fleste burkinere bor sør og sentralt i landet. Området omkring hovedstaden er tettest befolket. Nordlige og østlige deler av landet er tynt befolket. Mossi utgjør 52,0 prosent av befolkningen (2010), og det er flere etniske grupper, som bobo, senoufo og gourounsi i sørvest og fulani i nord. Både befolkningstilvekst og barnedødelighet er høye. Helse- og sanitærforholdene er dårlige. Fra 2015 har al-Qaida-inspirerte grupper foretatt flere terrorangrep i Burkina Faso. Dette har ført til at 1,4 millioner personer i 2023 var internt fordrevne (internally displaced persons).

Forventet levealder ved fødsel er 65,7 år for kvinner og 62,0 år for menn (2023). 32,5 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). 42,2 prosent av befolkningen er under 15 år (2023).

Fransk er offisielt språk og det dominerende språket i landets administrative og offisielle institusjoner. Mossi er det mest utbredte språket i Burkina Faso, og snakkes av 52 prosent av befolkningen (2010).

Muslimer utgjør 63,8 prosent, kristne 26,3 prosent og animister 9,0 prosent av befolkningen (2020).

• Les mer om Burkina Fasos befolkning.

Etter forfatningen er Burkina Faso en «revolusjonær, demokratisk, unitær og sekulær» republikk. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan gjenvelges én gang. Nasjonalforsamlingen har 111 medlemmer som velges for fem år. I tillegg er det et konstitusjonskammer med ti medlemmer og et økonomisk og sosialt råd som er konsultative.

Etter et militærkupp i 2022 er grunnloven satt ut av kraft og parlamentet oppløst (se under Historie).

Statsstyret er ustabilt og omstridt på grunn av beskyldninger om innblanding i andre lands konflikter. Politisk frihet er begrenset i Burkina Faso.

Landet er inndelt i 13 administrative regioner med 45 provinser og 351 kommuner.

Det er frivillig militærtjeneste. Hæren består av cirka 6000 og flyvåpenet av 200 mann. I tillegg kommer 4200 halvmilitære styrker og en folkemilits på omkring 45 000 mann.

Burkina Faso er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, som Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Cotonou-avtalen. Burkina Faso ble ekskludert fra Den afrikanske union (AU) etter militærkuppet i 2022.

• Les mer om Burkina Fasos politiske system og Burkina Fasos forsvar.

Flere mossi-kongedømmer dominerte territoriet fra omkring 1300-tallet til utgangen av 1800-tallet. Fra 1904 var landet en del av Fransk Sudan og ble i 1919 utskilt som en egen koloni, Haute Volta (Øvre Volta). I 1958 ble Øvre Volta en selvstyrt republikk innenfor det franske samveldet og ble en selvstendig republikk i 1960.

Tiden som fulgte var preget av ustabile politiske forhold med bare periodisk fri politisk virksomhet og flere militærkupp. Kaptein Thomas Sankara ble president i 1983, og året etter endret Øvre Volta navn til Burkina Faso og skiftet flagg. I 1985 var det en kortvarig krig mot Mali.

Etter at Sankara ble drept i et militærkupp i 1987, overtok Blaise Compaoré makten og dominerte lenge landets politikk. Han ble valgt til president i 1991 og gjenvalgt i 1998, 2005 og 2010, men opposisjonen boikottet presidentvalgene. Deputertforsamlingen ble dominert av presidentens folkefrontkoalisjon, etter at disse valgene også til dels har vært boikottet av opposisjonen. Etter folkelige protester ble Compaoré avsatt i 2014 etter 27 år ved makten.

Etter et mislykket kuppforsøk i oktober 2015 ble Roch Marc Christian Kaboré (1957–) valgt til president måneden etter. Kaboré ble gjenvalgt i november 2020. Han ble avsatt i et militærkupp 24. januar 2022, og oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo Damiba (1981–) overtok som landets fungerende president. Damiba var leder av The Patriotic Movement for Safeguard and Restoration (Mouvement patriotique pour la sauvegarde et la restauration - MPSR). Han oppløste regjeringen, parlamentet og satte grunnloven ut av kraft. 30. september 2022 ble også han avsatt i et nytt militærkupp, ledet av kaptein Ibrahim Traoré (1988–), som erklærte at han var MPSRs nye leder og landets fungerende president.

• Les mer om Burkina Fasos historie.

Landbruket bidrar med 31,2 prosent av landets BNP (2017). Fehold er viktig. Det dyrkes blant annet hirse, ris, maniok, taro, bomull og jordnøtter. Det er forekomster av gull, sølv, bly, nikkel, titan, sink, vanadium, mangan, fosfat og bauxitt.

Industrien bidrar med 23,9 prosent av BNP (2017). Industrien er lite utviklet og hovedsakelig lokalisert til de to største byene, Ouagadougou og Bobo Dioulasso. Det foredles jordbruksprodukter og produseres blant annet tekstiler og skotøy.

Tjenestenæringene utgjør 44,9 prosent av BNP (2017).

Flere hundre tusen burkinere arbeider i nabolandene, særlig i Elfenbenskysten og Ghana. Pengene som disse burkinerne sender hjem er viktig for landets økonomi.

Burkinas viktigste handelspartnere er Sveits, India, Elfenbenskysten, Kina, Frankrike og Ghana.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Burkina Faso og Mynt, mål og vekt i Burkina Faso.

Det er skoleplikt med seksårig grunnskole for barn i alderen 6–16 år, men denne er vanskelig å håndheve. Ifølge UNESCO gikk 28 prosent av elevene i barneskolealder ikke på skole i 2022. 16 prosent av elevene fullfører videregående opplæring (2019). Fransk er undervisningsspråk. Flere gutter enn jenter går på skole. Det er universiteter i blant annet Ouagadougou, Bobo Dioulasso og Koudougou.

Det er seks dagsaviser i Burkina Faso. Landets viktigste mediaformidler er den statsstøttede fjernsyns- og radiotjenesten Radiodiffusion Télévision du Burkina (RTB). Det er mange private radiostasjoner.

Litteraturen er basert på muntlig tradisjon som fremdeles er levende og påvirker forfatterne. Landets første roman ble skrevet i 1962 av Nazi Boni (1912–1969). Av andre kjente forfattere kan nevnes Norbert Zongo (1949–1998), Titinga Frédéric Pacéré (1943–) og Sarah Bouyain (1968–) som også er filmskaper.

Maskekunst er viktig i mossi-, bwa-, winiama og bobo-kulturene. En anerkjent moderne kunstner er Suzanne Ouedraogo (1975–). Landsbyen Tiebele er kjent for tradisjonell arkitektur og hånddekorerte hus.

Tradisjonelle instrumenter er blant annet strengeinstrumentene kora og n’goni, og trommer. Den årlige festivalen «Jazz à Ouaga» ble etablert i Ouagadougou i 1992. Populærmusikk fremføres på fransk.

Det finnes en statlig organisert filmproduksjon. En pan-afrikansk film- og televisjonsfestival (FESPACO) er blitt holdt annethvert år siden 1969 i hovedstaden. En sentral regissør er Gaston Kaboré (1951–).

• Les mer om Skole og utdanning i Burkina Faso, Burkina Fasos litteratur og Film i Burkina Faso.

Norge er representert i Burkina Faso ved sin ambassade i Accra (Ghana). Burkina Faso er representert i Norge ved sin ambassade i København.

Norges utviklingsbistand utgjorde 75,1 millioner kroner i 2022. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: nødhjelp (50,7 prosent), utdanning (24,1 prosent), miljø og energi (14,4 prosent), helse og sosial sektor (7,7 prosent), styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (2,0 prosent).

Siden 2006 har Strømmestiftelsen hatt et samarbeid med Burkina Faso om lese- og skriveopplæring for kvinner, yrkesopplæring for ungdom og hurtigskoler som gir en intensiv opplæring for barn og ungdom som har gått glipp av skolegang.

Samhandelen er meget begrenset. Norges eksport utgjorde sju millioner kroner i 2023, mens importen beløp seg til én million kroner.

• World Bank Data: Burkina Faso
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon om Burkina Faso
• BBCs landside om Burkina Faso
• CIA World Factbook om Burkina Faso
• UNDP: Human Development Index – HDI