Ousmane Sembène var en senegalesisk forfatter og filmskaper. Han regnes blant de viktigste franskspråklige forfatterne i Afrika. Hovedverket hans er den store episke romanen Les Bouts de bois de Dieu (1960). Sembène har blitt kalt opphavet til moderne afrikansk film. Som hans mesterverk regnes filmen Camp de Thiaroye (1998), som var et oppgjør med Frankrikes kolonisering av Senegal. Filmen vant juryprisen i Venezia.
Ousmane Sembène
Faktaboks
- Uttale
- sembˈène
- Født
- 1. januar 1923, Ziguinchor
- Død
- 9. juni 2007, Dakar, Senegal
Bakgrunn
Sembène tjenestegjorde først som fransk soldat under andre verdenskrig. Etterpå var han både havnearbeider og fagforeningsmann i Marseille og Dakar. Han debuterte som forfatter i 1956.
Han studerte ved Gorkij filminstitutt i Moskva i 1963, og begynte med å regissere kortfilm tidlig på 1960-tallet.
Sembène var svært kritisk til president Léopold Senghors grunnideer, både til négritude-begrepet og til tanken om at det finnes et sterkt kulturelt fellesskap mellom alle fransktalende land («la francophonie»). Hans syn på utviklingen i Afrika ble stadig mer pessimistisk etter som årene gikk.
Forfatter
Sembène debuterte med den selvbiografiske romanen Le Docker Noir i 1956. Han stod frem som en av de viktigste forfatterne i det franskspråklige Afrika. Hele produksjonen hans preges av en sterk kommunistisk overbevisning.
Etter Ô Pays, mon beau peuple fra 1957 (Å land, mitt vakre folk, 1976) kom hovedverket hans, den store episke romanen Les Bouts de bois de Dieu (1960). Dette var en kollektivroman om storstreiken ved Dakar–Niger-jernbanen 1947–1948. I boken avvises både den tradisjonelle afrikanske og den moderne vesteuropeiske kultur som grunnlag for det nye Afrika. Boken regnes som engasjert litteratur av svært høy estetisk kvalitet.
Andre romaner er: L'Harmattan (1964), Xala (1973) og Le Dernier de l'empire – un roman à clefs (1981).
Han skrev også noveller og skuespill, og novellene Véhi-Ciosane og Le Mandat (1966) utkom på norsk i 1979.
Filmskaper
Som filmskaper står han i fremste rekke i Afrika. Målet hans var særlig å utvikle massenes politiske bevissthet. Han understreket sterkt filmens betydning i et land med mange analfabeter. Den første langfilmen hans, La noire de... (1966), var Afrikas første langfilm produsert og regissert av en afrikaner. Med Mandabi (1968) fikk han mye internasjonal oppmerksomhet, og filmen vant juryens spesialpris under filmfestivalen i Venezia.
Den kontroversielle Ceddo (1976) var i mange år forbudt av senegalesiske myndigheter. Det som ofte anses som Sembènes mesterverk, Camp de Thiaroye (1998), var et oppgjør med Frankrikes kolonisering av Senegal. Også denne vant juryprisen i Venezia.
Utover 1990- og 2000-årene tok arbeidene hans en mer tydelig feministisk retning. Den prisvinnende og internasjonalt anerkjente Moolaadé (2004) var et sterkt kritisk innlegg i debatten om kvinnelig omskjæring.
Portretter
Regissørene Samba Gadjigo og Jason Silverman laget dokumentaren Sembene! (2016). Gadjigo stod også bak biografien Ousmane Sembene – The making of a Militant Artist (2010).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.