Folkerepublikken Donetsk

Folkerepublikken Donetsk (DNR) ble opprettet av russisk-støttede separatister under Ukraina-krisen i 2014. Det offisielle navnet på russisk er Donetskaja Narodnaja Respublika («Donetsk folkerepublikk») – forkortet DNR. Benevnelsen folkerepublikk skriver seg fra perioden 1948–1989 da en del land med kommunistpartistyre øst i Europa kalte seg det, for eksempel Polen og Jugoslavia.

I virkeligheten er DNR en såkalt de-factostat, en statsdannelse som er i stand til å styre seg selv, men som ikke har oppnådd formell anerkjennelse av andre stater og derfor heller ikke har FN-medlemskap. De-factostater er ofte løsrivelsestater på områder som tidligere har ligget under en annen stat. De får gjerne beskyttelse fra en annen, sterkere stat (i DNRs tilfelle Russland), og kan derfor også kalles klientstater. Andre eksempler på slike stater er Nord-Kypros og Sør-Ossetia.

Våren 2014, etter at et folkeopprør i Kyiv hadde ført nye ledere til makten i Ukraina, brøt det ut demonstrasjoner mot de nye makthaverne i fylkeshovedstaden i Donetsk og andre byer i Øst- og Sør-Ukraina, se Ukraina-konflikten. Med russisk initiativ og støtte gikk demonstrasjonene i Donetsk og Luhansk fylker over i et væpnet opprør. 7. april 2014 ble Folkerepublikken Donetsk proklamert.

11. mai samme år ble dette «bekreftet» av befolkningen i en folkeavstemning. Det var ikke fri debatt eller uavhengige valgobservatører ved avstemningen, men det er antatt at svært mange i Donetsk var misfornøyde med utviklingen etter maktovertakelsen i Kyiv etter at president Viktor Janukovytsj flyktet til Russland i februar 2014. Misnøyen skyldtes frykt for at det økonomiske samkvemmet med Russland, som denne regionen var avhengig av, ville bli skadelidende av at den nye regjeringen i Kyiv ønsket tettere samarbeid med EU. Det var også misnøye med at Ukraina ikke gikk inn for sidestilling av ukrainsk og russisk språk.

Etter harde kamper høsten 2014 og vinteren 2015 ble de såkalte Minsk-avtalene signert av Ukraina, Russland, representanter for folkerepublikkene og OSSE. Her ble det enighet om at folkerepublikkene igjen skulle bli deler av Ukraina, men på bestemte vilkår. Minsk-avtalene la blant annet opp til en viss grad av indre selvstyre for Donetsk innad i Ukraina, men først etter at det hadde vært holdt frie lokalvalg. Videre uenigheter, både om innholdet i disse vilkårene og om rekkefølgen for gjennomføringen av dem, har imidlertid ført til at Minsk-avtalene bare i liten grad har blitt satt ut i livet.

Minsk-avtalene fra 2014 og 2015 fastla frontlinja og påla våpenhvile. Denne frontlinja, som også kalles kontaktlinja, gikk gjennom Donetsk fylke slik at en tredel ble liggende under opprørernes kontroll. Frontlinja har siden ligget fast, men det har vært stadige brudd på våpenhvilen. Samlet for hele Donbas (Øst-Ukraina) har 14 000 mennesker mistet livet som følge av konflikten. Militæret i DNR skal ha blitt trent av spesialister fra Russland, men Russland har benektet dette.

Økonomien i Donbas-regionen, som Donetsk tilhører, har siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 vært tett sammenvevd med den russiske. Likevel har det hatt negativ effekt at økonomien i Donetsk nå er avskåret fra det øvrige Ukraina. Mens Donetsk tidligere hadde solide bedrifter og høy levestandard etter ukrainsk målestokk, er fattigdom nå utbredt. Som følge av krigshandlingene siden 2014 har mye av infrastrukturen blitt ødelagt.

I DNR ble russiske lærebøker og russisk valuta innført. Fra 2017 har de personlige dokumentene til innbyggerne i DNR vært gyldige også i Russland. Dette dreier seg om for eksempel fødsels- og vielsesattester. Våren 2019 undertegnet Russlands president Vladimir Putin et dekret som gjorde det lettere for innbyggerne i de to folkerepublikkene å søke russisk statsborgerskap. Det er anslått at om lag 365 000 innbyggere i Donetsk benyttet seg av dette tilbudet innen februar 2022, men sikre tall er ikke offentliggjort. Det hører med til bildet at både Ungarn og Romania lenge hadde tilbudt statsborgerskap til visse kategorier ukrainske statsborgere. Det dreier seg om innbyggerne som ble født i de områdene som lå under de to landene før sovjetrepublikken Ukrainas vestgrense ble flyttet vestover i 1945, og etterkommerne deres.

Inntil Russland anerkjente DNR i februar 2022, hadde bare Folkerepublikken Lugansk, Sør-Ossetia og Abkhazia anerkjent DNR, men disse løsrivelsesstatene mangler selv internasjonal anerkjennelse. Etter Russlands anerkjennelse fulgte Cuba, Venezuela, Nicaragua og Syria opp og anerkjente DNR.

21. januar 2022 anerkjente Russland folkerepublikken Donetsk som uavhengig stat og inngikk samme dag en samarbeidsavtale, som blant annet omfattet forsvar. Den russiske invasjonen av Ukraina, som tok til 24. februar samme år, ble delvis begrunnet i at det var nødvendig å beskytte befolkningen i folkerepublikken mot ukrainske militære angrep. 19. februar hadde den øverste lederen for DNR siden 2018, Denis Pusjilin, beordret evakuering av sivilbefolkningen. Dette ble begrunnet med at et massivt ukrainsk angrep skulle være nært forestående.

Inntil anerkjennelsen av folkerepublikkene i 2022, anså Russland områdene formelt som en del av Ukraina i tråd med Minsk-avtalene og folkeretten.

30. september 2022 ble det avholdt folkeavstemninger i de fire delvis okkuperte ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Disse avstemningene ble ikke internasjonalt anerkjent ettersom de ikke fulgte kriteriene for å være frie. Den 3. og 4. oktober vedtok den russiske nasjonalforsamlingen å innlemme de fire fylkene som føderasjonssubjekter (delstater) i Den russiske føderasjon. Donetsk beholdt navnet Folkerepublikken Donetsk som nytt føderasjonssubjekt i Russland.

• de-factostat
• Donetsk
• klientstat
• Ukraina-konflikten
• Ukrainas historie etter 1991