Faktaboks

Offisielt navn
Росси́йская Федера́ция (Rossijskaja federatsija), Росси́я (Rossija)
Norsk navn
Den russiske føderasjonen, Russland
Hovedstad
Moskva
Statsform
Forbundsrepublikk
Statsoverhode
Vladimir Putin
Statsminister
Mikhail Misjustin
Landareal
16 376 870 km²
Totalareal
17 098 250 km²
Høyeste punkt
Elbrus, 5642 meter over havet
Innbyggertall
147, 2 millioner (folketellingen i 2021)
Forventet levealder
72,6 (nasjonalt estimat, 2023)
Offisielt/offisielle språk
Russisk
Religion
Russisk-ortodoks kristendom, islam, jødedom. buddhisme
Nasjonaldag
12. juni
Mål og vekt
metrisk
Valuta
Rubel à 100 kopek, ₽
Nasjonalsang
Den russiske føderasjons hymne
Flagg
Riksvåpen
Russland, plassering

Russland (mørkegrønt) ligger på den nordlige halvkule, og er del av både Europa og Asia.

Russland, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Russland med naboland rundt, kart
Russland og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Russland, topografisk kart
Russland, topografisk kart
Av /Store norske leksikon.

Russland er verdens største land i utstrekning og niende størst etter folketall. Landet ligger i Øst-Europa og Nord-Asia og grenser til 14 land og to utbryterrepublikker (fra Georgia). Russland dekker elleve tidssoner. Konstitusjonelt er Russland en føderasjon bestående av 85 territorielle enheter med ulik grad av indre selvstyre.

81 prosent av innbyggerne er etniske russere. De øvrige tilhører ulike nasjonaliteter, med tatarene (3,9 prosent) som de største. Det bor om lag 24 millioner etniske russere utenfor Russland, de fleste av dem i tidligere sovjetrepublikker, men også i EU-land og Nord-Amerika. Russiske jøder utgjør en viktig gruppe i Israel.

I utstrekning tilsvarer dagens Russland det området som ble utgjort av den russiske delrepublikken i Sovjetunionen (grunnlagt i 1922). Russland spilte en ledende rolle blant de sovjetiske unionsrepublikkene, og er folkerettslig arvtaker etter Sovjetunionen.

Navnet Russland skriver seg fra en skandinavisk folkegruppe – ruś – som slo seg ned ved Dnepr og ledet an i samlingen av det første russiske riket, Kievriket. Det senere navnet Rossija skriver seg fra bysantinsk gresk. I dag skjelnes det mellom russkij (det som angår det etnisk russiske) og rossijskij (det som angår alle i føderasjonen).

Russlands nasjonalsang heter Rossija – svjasjtsjennaja nasja derzjava (Russland – vårt hellige velde). Den følger melodien fra sovjethymnen fra 1944, men har ny tekst.

Geografi og miljø

St. Petersburg, Russland
St. Petersburg, Russland
Elbrus
Elbrus er Russland høyeste fjell. Fjellet består av to topper på henholdsvis 5642 og 5621 meter over havet.
Volga i Yaroslavl
Elven Volga er Russlands og Europas lengste elv. Her fotografert ved Yaroslavl. Maria Himmelfart-katedralen i bakgrunnen.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Russland består av fem naturgeografiske hovedregioner: Den østeuropeiske slette, Uralfjellene, Det vestsibirske lavland, Det sentralsibirske platå og Foldefjellene i sør og øst. Uralfjellene strekker seg nesten 2400 kilometer fra nord til sør, og skiller Den østeuropeiske sletta fra Det vestsibirske lavlandet.

Mesteparten av Russland er slette. I sør tar den form av steppe, i nord som tundra og skogkledd flatland imellom. Det vestsibirske lavlandet er et av de største sammenhengende lavlandsområder i verden.

Fjellet Elbrus er 5642 meter over havet og er Russlands høyeste, og regnes som Europas høyeste. De sørlige delene av Vest- og Øst-Sibir har høye fjellkjeder, blant annet Altaj (4506 meter over havet). Lengst i øst ligger Kamtsjatkahalvøya. Der ligger Eurasias høyeste vulkan, Kljutsjevskaja Sopka, på 4750 meter over havet.

Russland er rikt på ferskvann. Ladoga er Europas største innsjø. Bajkalsjøen er verdens største reservoar av ferskvann. Europas lengste elv, Volga, renner i sin helhet gjennom Russland. Landets lengste elver Lena, Irtysj og Ob renner likevel i den asiatiske delen, i Sibir og Russisk fjernøsten.

Mesteparten av Russland har et kaldt, kontinentalt klima. Nedbørsmengden varierer sterkt fra område til område.

Folk og samfunn

Russland, Moskva

Fra hovedstaden Moskva med en del av Kreml, hvor regjeringen og presidenten har sine kontorer.

Av /NTB Scanpix ※.

Med sine 8,57 innbyggere per kvadratkilometer er Russland et av verdens tynnest befolkede land. Befolkningstettheten er størst i europeisk Sentral-Russland, Ural og det sørvestre Sibir.

74 prosent av russerne bor i byer, mens 26 prosent bor på landsbygda. Gjennomsnittlig levealder har gått jevnt oppover etter en kraftig nedgang på 1990-tallet og er 78 år for kvinner og 67 år for menn (2021).

Ifølge folketellingen fra 2010 er 81 prosent etniske russere, men landet defineres som mangenasjonalt. Etniske grupper har territorielt selvstyre. Det er 120 ulike etniske grupper, de fleste veldig små. Bare noen av dem utgjør mer enn én prosent av landets samlede befolkning. Blant dem er tatarene størst med 3,9 prosent av den samlede befolkningen. De ikke-slaviske folkeslagene er sterkest representert ved den midtre Volga-regionen, Nord-Kaukasus, i Sibir og Det høye nord, men også i storbyene.

Russland har fire tradisjonelle religioner: ortodoks kristendom, islam, jødedom og buddhisme. Også andre trosretninger er representert. Mange praktiserer ingen religion.

Stat og politikk

Kart over russiske føderasjonssubjekter

Russland er en føderasjon som består av områder med ulik status og navn: Republikker («delstater»), oblaster («fylker»), krajer («territorier»), distrikter og føderale byer.

I 2013 var Russland inndelt i 83 såkalte føderasjonssubjekter. Etter dette har Russland vedtatt å annektere seks deler av Ukraina: Krim og Sevastopol i 2014; Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizjzja i 2022. Antall føderasjonssubjekter økte da til 89. Ingen av anneksjonene ble internasjonalt anerkjent, og ble sett på som brudd med folkeretten. De annekterte områdene er vist i rødt i kartet. Se Ukraina-konflikten.

Kart over russiske føderasjonssubjekter
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Statsdumaen
Statsdumaens bygning i Moskva.
Av .
Republikken Tatarstan er en av Den russiske føderasjons «delstater». Bildet viser det tatarstanske republikkflagget på linje med føderasjonsflagget i hovedstaden Kazan.
.
Lisens: fri

Grunnloven av 1993 slår fast at Russland er en multinasjonal føderasjon. Føderasjonen består av 83 territorielle enheter kalt føderasjonssubjekter (2013) med varierende grad av indre selvstyre. 26 av dem er etnisk definert. I 2000 ble et styringsnivå mellom føderasjonssubjektene og det sentrale, føderale nivået innført for å sikre den nasjonale politiske koordineringen og kontrollen. Dette nivået kalles føderal krets. Det er ni slike kretser.

Etter urolighetene i Ukraina våren 2014 ble Sevastopol og Republikken Krim de facto innlemmet som to nye føderasjonssubjekter i Russland i tillegg til de 83 andre. I september 2022 ble ytterligere fire ukrainske regioner (Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzjja) innlemmet som føderasjonssubjekter i Russland. Anneksjonen av de ukrainske områdene er omstridt og bare anerkjent av svært få land.

Styreformen er semi-presidentiell, det vil si en folkevalgt president som deler den utøvende makten med en statsminister. Den russiske versjonen er basert på sterk presidentmakt. Russlands president er sjef for de væpnede styrker. Fra 1997 har presidenten direkte kontroll med ministeriene for forsvar, sikkerhet, innenriksstyrkene og utenrikstjenesten. Statsministeren utnevnes av presidentene og godkjennes av Nasjonalforsamlingen.

Nasjonalforsamlingen – Russlands føderale forsamling – består av to kamre. Statsdumaen er det nederste organet, og har 450 medlemmer. den ene halvparten (225 medlemmer) velges på partilister ved forholdstallsvalg med en sperregrense på fem prosent. Den andre halvparten velges i énpersonskretser (flertallsvalg).

Føderasjonsrådet er det øverste kammeret og består av to representanter hver fra føderasjonens 85 territorielle enheter («delstater»). De to er utsendinger fra henholdsvis lovgivende og utøvende maktorganer på «delstatsnivå». Føderasjonsrådet kan ikke oppløses av presidenten.

Det politiske livet siden 1991 har vært preget av at velgerne har samlet seg om «maktens parti» og av at opposisjonen har vært splittet. Andre viktige partier er Kommunistpartiet (KPRF), Rettferdig Russland (SR) og Det liberal-demokratiske partiet (LDPR). Det har vært reist kritikk mot myndighetene for å hindre visse opposisjonskandidater fra å stille til valg, lite balansert valgkampdekning i massemedia og regelrett valgfusk, noe som i 2011 og 2012 førte til gatedemonstrasjoner.

Russland overtok Sovjetunionens plass i internasjonale organer ved unionens oppløsning i 1991, herunder landets faste plass i FNs sikkerhetsråd og medlemskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Russland er blant annet medlem av Europarådet, OSSE, Shanghaigruppen, APEC og WTO (siden 2012). Russland var med i G 8 siden 1997, men fikk medlemskapet suspendert som følge av anneksjonen av Krimhalvøya i 2014. Russland samarbeider tett med de andre BRICS-landene og med landene i Shanghaigruppen.

Siden 1991 har Russland hatt samarbeid med NATO, siden 1994 i et Partnerskap for Fred. NATO-Russlandrådet ble opprettet i 2002. Som følge av Ukraina-krisen, som tok til 2013/2014, besluttet stats- og regjeringssjefene i NATO å suspendere det praktiske militære og sivile samarbeidet med Russland, men likevel å opprettholde de politiske kommunikasjonskanalene.

Russland og EU inngikk i 1994 en partnerskaps- og samarbeidsavtale, som i 2005 ble konkretisert i samarbeidsområdene økonomi, jus, sikkerhet og kunnskap. Ukraina-krisen førte til at EU, USA og en rekke andre land innførte visumforbud og frysing av bankkontoer for enkelte høyt plasserte russiske tjenestemenn samt forbud mot salg av teknologi som kan ha militær betydning for Russland. Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 førte til at sanksjonene ble fordypet og utvidet.

Ulike internasjonale samarbeidsorganisasjoner sikter på å ivareta integrasjonen mellom tidligere sovjetrepublikker: Samveldet av uavhengige stater, Det eurasiske økonomiske fellesskap og Organisasjonen for kollektiv sikkerhet.

Historie

Vladimir den hellige
Vladimir den store, også kalt den hellige, kristnet Russland på slutten av 900-tallet.
Av /Tretjakov galleri (Государственная Третьяковская галерея).
Monument til ære for den røde borgerkrigshelten Vasilij Tsjapaev.
.
Lisens: fri

De første østslaviske statsdannelsene – Novgorod og Kievriket – kom til på 800-tallet. Østslaverne innførte kristendommen i sin ortodokse form fra Bysants rundt år 990. I 1236 satte den store mongolinvasjonen inn og Kiev-Russland gikk i oppløsning. Gradvis tok Moskvariket, som også lå under mongolene, over ledelsen blant de østslaviske statsdannelsene.

I 1547 tok Ivan den fjerde tittelen tsar (keiser). Under ham ble tsarmakten styrket og riket utvidet langs Volga helt ned til Det kaspiske hav og inn i Sørvest-Sibir. Ikke-russiske folkeslag havnet dermed innenfor grensene. På 1600-tallet ekspanderte Russland videre inn i Sibir og nådde Stillehavet. Under tsar Peter den store ble Russland forsøkt europeisert. Østersjøkysten ble erobret. Under Katarina 2, som var inspirert av opplysningstiden, fortsatte moderniseringen.

På 1800-tallet ble tsarmakten utfordret av liberale og radikale ideer, og vekslet selv mellom autoritære og mer liberale perioder. I siste halvdel av 1800-tallet ble livegenskapet opphevet, jernbanen utbygget og en industrireising påbegynt. 1905-revolusjonen førte til en kortvarig demokratisering. I mars 1917 begynte den russiske revolusjon og tsaren abdiserte. I november samme år tok bolsjevikene makten. I 1918–1920 var det militær intervensjon fra en rekke land, blant dem Storbritannia, Frankrike og Japan, og det var borgerkrig mellom «røde» (sosialistiske) og ulike «hvite» (ikke-sosialistiske) grupperinger. Bolsjevikene og de røde gikk av med seieren. Et ettpartistyre med kommunistpartiet i spissen ble innført. I 1922 ble Sovjetunionen opprettet, der Russland inngikk som delrepublikk.

I 1929 ble den første femårsplanen iverksatt. Landbruket ble kollektivisert og industri ble reist i stor skala. I 1934–1939 ble det gjennomført massive utrenskninger i kommunistpartiet, de såkalte Moskvaprosessene. Ensretting og frykt preget samfunnet (se den store terroren). Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941. Sovjetunionen led enorme tap, men stod igjen etter andre verdenskrig som supermakt. Etter krigen ble Sovjetunionen part i den kalde krigen, spenningstilstanden mellom øst og vest. I 1956 ble det gjennomført en oppmykning av styremåten og sensuren ble gjort mindre streng. I siste halvdel av 1980-tallet ble det igjen tatt initiativ til reformer ovenfra.

Sovjetunionen ble oppløst i 1991 på initiativ av presidentene i Russland, Belarus og Ukraina. Det post-sovjetiske Russland var det første tiåret preget av kraftig fall i levestandarden og en følelse av institusjonell kollaps, men også politisk pluralisme. Siden 2000 har brede lag av befolkningen fått bedret levestandard. De politiske og administrative institusjonene har stabilisert seg. Samtidig gjør autoritære reaksjonsmønstre seg gjeldende fra myndighetenes side.

Økonomi og næringsliv

Gazproms hovedkvarter, St. Petersburg

Russland er verdens største eksportør av naturgass, og energiselskapet Gazprom er en av de største leverandørene. Hovedkvarteret for Gazprom er i dag i St. Petersburg, i et kontorbygg som er det høyeste i Europa.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble Russland styrt av politiske ledere som ønsket en total omlegging fra planøkonomi til markedsøkonomi. Et tett samarbeid med IMF og Verdensbanken ble innledet. Prisene ble frigitt og bedriftene privatisert. Reallønningene sank. Under Boris Jeltsins presidentperiode (1990–1999) ble finanseliten direkte sammenvevd med den politiske makten. Etter at Vladimir Putin tok over som president i 2000 ble finanselitens makt redusert, og statens strategiske innflytelse – særlig i energisektoren – tilsvarende økt.

Energisektoren står for halvparten av Russlands inntekter, og høye priser på olje og gass gagner landet. På 2000-tallet har Russland opplevd økonomisk vekst og markert økt levestandard for mange. Den internasjonale krisen i 2008 rammet Russland, men landets økonomi tok seg opp igjen i 2010. Sanksjonene som ble innført mot Russland under Ukraina-krisen og etter invasjonen av Ukraina i 2022, har igjen ført til problemer for økonomien. Som følge av sanksjonene har russisk næringsliv påbegynt en dreining i retning av ikke-sanksjonerende land i Det globale sør, som Kina, India og Brasil.

I alt er tre fjerdedeler av næringslivet privateid. Myndighetene vier våpenindustrien og romfarten stor oppmerksomhet, og har tatt initiativet til store «trusts» der både offentlige og privateide bedrifter inngår. I Skolkovo sør for Moskva er det tatt initiativ til et høyteknologisk kraftfelt inspirert av Californias Silicon Valley. Landbruket står for under fem prosent av landets BNP og ti prosent av de sysselsatte.

Russland er verdens sjette største økonomi etter kjøpekraftsparitet. Bygg og service i de store byene er mye basert på arbeidsmigranter fra Sentral-Asia. Fagbevegelsen er svak. Korrupsjon og uforutsigbar håndhevelse av loven er et problem for næringslivet.

Kunnskap og kultur

Vasilijkatedralen
Vasilijkatedralen i Moskva er et kjent landemerke, og typisk for russisk kirkearkitektur.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0
Bolsjoj-teatret
Bolsjoj-teatret er et ledende teater i Moskva.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Russisk-ortodoks kristendom er største religion i Russland. Her fra istandsetting av løkkupler til ny kirke i Samara ved Volga.
.
Lisens: fri

Russland har en rik tradisjon innen vitenskap, kunst og kultur. I perioder har landet vært verdensledende på disse områdene.

En rekke fremragende forskere vant på 1800- og 1900-tallet internasjonal anerkjennelse, for eksempel ble kjemikeren Dmitri Mendelejev (1834–1907) verdensberømt for utarbeidelsen av grunnstoffenes periodesystem. Sovjetunionen la vekt på naturvitenskap, og stod sterkt internasjonalt innen matematikk, kjernefysikk, kjemi og astronomi. I sovjetperioden ble humaniora og samfunnsvitenskap lite påaktet, men semiotikeren Jurij Lotman vant internasjonal anerkjennelse.

Ikonmaleriene er blant Russlands mest særpregede bidrag til verdenskunsten. Russland har hatt, og har fremdeles en rekke fremragende komponister, arkitekter, malere, forfattere og filmskapere, mange av dem i den internasjonale avantgarden. Siste halvdel av 1800-tallet og de to første tiårene av 1900-tallet var særlig rike år. Russiske filmskapere grep den nye kunstformen og ble verdensledende med navn som Pudovkin og Eisenstein. Ivan Bunin, Boris Pasternak, Mikhail Sjolokhov, Aleksandr Solzjenitsyn og Josif Brodskij er russiske nobelprismottakere i litteratur.

Russland har niårig obligatorisk skolegang, etterfulgt av to års forberedelser til høyere utdanning. Barna starter på skolen det året de fyller seks år. I 2011 gikk fem prosent av grunnskoleelevene på privatskole. Andelen er langt høyere for høyere utdanning. Om lag halvparten av alle russere har høyere utdanning. Det finnes et velutviklet system med musikk- og kulturskoler for barn og unge.

Russland og Norge

Pomorer
Russland og Norge har lange tradisjoner for handel seg i mellom. Pomorhandelen var en handel drevet i Finnmark og Troms av russiske kjøpmenn fra Kvitsjø-området fra 1700-tallet til 1917. Russiske pomorer ombord på et skip. Bildet er tatt en gang før 1917.
Av .

Folk i Norge og Russland har hatt kontakt fra gammelt av gjennom vikingferder, reindrift og pomorhandel. Grensetraktaten av 1826 trakk de grensene vi kjenner i dag. Russland og Norge har 196 kilometer felles grense. I 2021 bodde 18 382 russere samt 4 179 norskfødte barn med russiske foreldre i Norge.

Det har vært utbredt kontakt i polarområdene, og samarbeid omkring humanitært arbeid, emigrasjon og kultur. Russland er i dag ett av de store landene der norsk musikk, malerkunst og litteratur er mest kjent blant folk.

Svalbardtraktaten av 1920 ble undertegnet av Sovjetunionen i 1924. Avtalen gir Norge overhøyhet over Svalbard, men statene som har undertegnet avtalen har rett til å drive næringsvirksomhet. Gjennom Barentssamarbeidet og den norske satsingen i nordområdene, har det funnet sted mye samarbeid mellom aktører i de to landene. Den nordlige dimensjon og Arktisk råd er viktige arenaer for samarbeid. Delelinjeavtalen mellom Russland og Norge ble undertegnet av de to landenes utenriksministere i 2010, 40 år etter at forhandlingene tok til.

Russland og Norge har praktisk samarbeid om energi, miljø, fiskeriforvaltning, forsvar og atomsikkerhet. Norge har et omfattende militært samarbeid med det russiske forsvaret, og støtter aktivt det multilaterale militære samarbeidet i regi av NATO-Russlandrådet.

Storskog grensestasjon i Finnmark er Norges eneste grensepasseringssted mot Russland. Grensestasjonen på russisk side heter Borisoglebsk. Tidlig på 1990-tallet var det årlig rundt 8000 grensepasseringer, som økte til rundt 250 000 i 2013. I 2014 var det i alt 318 135 passeringer over dette grensepunktet, men tallet falt kraftig etter urolighetene rundt Krim og Øst-Ukraina i 2014. Etter hvert økte den igjen, og antallet passeringer i 2017 var 265 177. Koronapandemien, som brøt ut i 2019/2020, ga kraftig nedgang i grensepasseringene (61 161 i 2020 og 14 952 i 2021). Den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 har ført til at tallet har holdt seg lavt. I 2022 var det 55 667 passeringer.

Det er et gjensidig krav til visum mellom de to landene. I 2012 ble det innført et system med grenseboerbevis for de som bor mindre enn 30 kilometer fra den norsk-russiske grensa. Dette gjør det mulig å besøke grenseområdet i nabolandet uten visum.

Den arktiske migrasjonsruten gjennom Russland mot Schengenområdet over Storskog oppstod høsten 2015. I alt 5500 asylsøkere passerte grensa før ruta opphørte.

Etter den russiske annekteringen av Krim i 2014 ble kontakten mellom Russland og Norge på toppnivå redusert betydelig, men i april 2019 møttes den norske statsministeren og den russiske presidenten igjen. Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022, ble kontakten mellom de to landene kraftig redusert.

Norge har et stort handelsunderskudd med Russland. I 2022 var importen fra Russland mer enn sju ganger høyere enn eksporten. Mye av dette skyldes importforbudet Russland innførte mot en del norske varer i 2014, særlig fisk, som svar på sanskjonene som ble innført som følge av den russiske annerkteringen av Krym-halvøya og innblandingen i Donbas. Utvidelsene av sanksjonene mot Russland i 2022, førte til kraftig nedgang både i import og eksport mellom de to landene.

Rundt 200 norsk-russiske samarbeidsprosjekter i Barentsregionen involverte rundt 35 000 nordmenn og russere hvert år fram til 2022.

Russland er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, generalkonsulat i Kirkenes og konsulat på Svalbard, mens Norge er representert i Russland ved sin ambassade i Moskva og generalkonsulater i Murmansk og St. Petersburg. Konsulatet i Murmansk ble midlertidig stengt i juli 2022, som følge av invasjonen i Ukraina.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg