Frøya er den viktigste åsynjen, gudinnen, i Åsgård og i den norrøne mytologien. Hun er egentlig en av vanene, og hennes særlige ansvarsområde er erotikk, kjærlighet og fruktbarhet, men også død og seid, som er en form for magi og dyp kunnskap om livet og døden.
Frøya er datter av vanen Njord og søster til fruktbarhetsguden Frøy. En gang i tidenes morgen var det en stor krig mellom æsene og vanene. Da krigen tok slutt, ble Frøya gitt til æsene som gissel som en del av fredsavtalen, og hun ble opptatt blant dem. Dette er grunnen til at et av Frøyas mange navn er Vanadis, «Vanegudinnen».
Frøya er gift med Od. Han dro ut på en lang reise, og Frøya gråt tårer av rødt gull av savn og dro ut for å lete etter ham. På denne reisen brukte hun flere forskjellige navn, som Mardoll, Horn, Syr og Gjevn. Frøya er nært knyttet til Odin, og det kan argumenteres for at Frøyas mann Od er den samme som Odin, men forholdet mellom dem kan også ha vært av en utenomekteskapelig art.
I Gylvaginning fortelles det at Frøya har to døtre. De har navn etter hennes kjærlighet til smykker: Hnoss betyr «smykke» og Gersemi betyr «klenodiet».
Odin og Frøya deler de som dør på slagmarken mellom seg. I følge Gylvaginning og Grimnesmål velger Frøya selv halvparten av de døde krigerne og tar dem med til Folkvang. Der får de bo i hallen, Sessrumne. Navnet betyr betyr «rik på seter», og her er det plass til mange. Den andre halvparten av de falne kommer til Odin i Valhall.
Frøya er knyttet til seid og blot. I Snorres Ynglingesaga omtales hun også som blotgydje, gudinnen som bloter. Vanene rådde over fruktbarhet og seid, og siden Frøya var av vaneslekt, hadde hun disse evnene. Det var hun som brakte kunnskap om seid til Odin og de andre æsene og lærte dem hvordan de skulle utføre den kunsten.
Frøya eier en fjærham av gull som gjør at hun kan fly. I Trymskvadet fortelles det at Loke låner denne fjærhammen for å lete etter Tors hammer. Det at Frøya kan skifte til fugleham, kan sees i sammenheng med hennes oppgaver innen seid. Når hun seidet, kunne hun sende sjelen i form av en fugl ut på reise.
Frøya er fruktbarhetsgudinne – et ansvarsområde som dekker grøde og vekst så vel som menneskelig kjærlighet. I Gylvaginning får vi vite at Frøya setter pris på kjærlighetsdikt og er bra for menneskene å be til i elskovssaker.
Frøya var også selv aktiv i mange kjærlighetshistorier. I Loketretten beskylder Loke Frøya for løsaktighet. Han påstår at hun har hatt erotisk omgang med alle æser og alver, også sin egen bror, Frøy. Mange kilder tyder på at han i store trekk hadde rett.
Frøya var spesielt opptatt av smykker og gull, og hennes viktigste kjennetegn er et spesielt smykke kalt Brisingamen. Smykket er laget av fire dverger, og Frøya kjøpte det av dem ved å betale prisen de satte. Prisen var at hun skulle tilbringe en natt med hver av dem, og det gikk Frøya med på.
Når Frøya er på reise, kjører hun i en vogn trukket av to katter. Det er denne hun kjører i når hun kommer til Balders bålferd.
Frøya har også galten Hildesvinet som dvergene Dåin og Nabbe har smidd til henne. I diktet Hyndleljod fortelles det at volven Hyndla og Frøya rir sammen til Valhall. Volven rir på en ulv og Frøya på Hildesvinet.
Frøya er den vakreste og mest ettertraktede i Åsgård. I den evige kampen mellom jotnene og æsene er det et av jotnenes mål å få tak i Frøya. Trymskvadet gir oss et eksempel på det. Jotunkongen Trym stjeler Tors stjålne hammer, Mjølner, og krever Frøya i bytte mot å gi hammeren tilbake. Æsene er avhengige av at Tor har Mjølner for å beskytte Åsgård, og er villige til å innfri kravet. Frøya blir så rasende over dette at Brisingamen brister i to, og hun nekter å stille opp som brud for Trym.
Det ender med at Tor må kle seg ut som Frøya. Han setter opp håret, tar på seg kvinneklær, putter to steiner i kjolen som bryster og tar på seg Brisingamen. Sånn klarer Tor å lure seg inn i Tryms hall. Trym vil gjerne ha et kyss av sin kommende brud, men Tor krever å få Mjølner først. Når han får den, viser han hvem han er, og dreper alle jotnene i hallen.
Frøya var sentral i den norrøne mytologien, og hun er ofte nevnt i skriftlige kilder. Blant de viktigste er Gylvaginning, Trymskvadet og Loketretten, men hun er også nevnt i senere kilder som Sorletåtten i Flatøybok. Mange nordiske stedsnavn kan knyttes til Frøyakult og vitner også om hennes popularitet.
Frøya var populær, og ved overgangen til kristendommen var kirkens folk spesielt misfornøyd med den verdsatte Frøya. De gikk aktivt inn for å stanse kulten rundt henne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.