Frida Hansen var en norsk billedvever. Hansen arbeidet med alt fra norsk vevnadstradisjon til art nouveau. Hun oppnådde både nasjonal og internasjonal anerkjennelse for arbeidene sine.
Frida Hansen. Gulvteppe. Vevet ved Det Norske Billedvæveri. 1903. Av Andreas Harvik /Nasjonalmuseet.
CC BY NC 2.0
Frida Hansen
Faktaboks
Frida Hansen
Frida Fredrikke Bolette Hansen
(født Petersen)
- Født
- 8. mars 1855, Hetland (nå Stavanger), Rogaland
- Død
- 12. mars 1931, Vestre Aker (nå Oslo)
- Virke
- Tekstilkunstner
- Familie
-
Foreldre: Grosserer og skipsreder Peter Sickerius Petersen (1811–75) og Mathilde Helliesen (1824–1915).
Gift 12.8.1873 med kjøpmann, skipsreder og godseier Hans Wilhelm Severin Hansen (11.5.1842–26.12.1920), sønn av stadshauptmann Lauritz Wilhelm Hansen (1816–71) og Elise Margrethe Sundt (1814–92).
Svigerinne av Carl Sundt-Hansen (1841–1907).
Frida Hansen. Billedvev i gobelinteknikk med lingarn i renningen, ullgarn i innslaget. Utført ved Det Norske Billedvæveri. 1899.
Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Frida Hansen. Faraos datter, 1897. Ull på bomullsrenning, 4,16 x 2,55 m. Kunstindustrimuseet i Oslo.
Oppvekst
Frida Hansen var født og oppvokst i Stavanger. Som ung ønsket hun å bli maler og tok timer hos Kitty Kielland. Etter hun som 18-åring giftet seg med handelsmannen Wilhelm Severin Hansen ble det satt en stopper for planene.
Etableringen
Etter et økonomisk krakk i 1883 gikk mannens bedrifter overende. Han reiste utenlands og søkte arbeid. Frida Hansen, derimot, startet opp en broderiforretning i byen. En dag kom en kunde med en billedvev som hadde behov for reparasjon. Hun ble interessert i teknikken. I 1888 bestemte Hansen seg får å satse på billedvev etter gammel norsk tradisjon, og gikk i lære hos Kjerstina Hauglum i Lærdal. Uten større kunnskap begynte Hansen å forske i de gamle teknikkene og startet med egen plantefarging. Det i en tid da kjemisk farget garn var på moten. I 1890 etablerte hun vevatelieret Fru Frida Hansens Atelier for haandvævde norske Tepper i hjembyen.
Utstillinger og kunstnerskap
Hennes første arbeid var billedteppet Birkebeinerne fører den unge Haakon Hakonsson paa Skii over Fjeldet (1888/1889), etter motiv av Knud Bergslien. I 1890 viste hun Birkebeinerne, et veggteppe og et par portierer på Husflidutstillingen i Kristiania. For de utstilte tekstilene fikk hun positiv kritikk og Henrik Grosch beskrev utstillingen som «en Begivenhed af stor Interesse». I 1892 flyttet Hansen til Kristiania og etablerte atelier på Tullinløkka. Straks startet hun også et fargeri for plantefarging av garn og skaffet seg assistenter.
Løvetann og kvinnekamp
I 1893 laget Hansen billedteppet Løvetann for Den norske Kvindesagsforenings deltakelse på Verdensutstillingen i Chicago i 1893/1894. Teppet var et kvinnepolitisk arbeid. Motivet ble inngående forklart i utstillingskatalogen.
Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri
I 1897 ble «Norsk Aaklæde- og Billedtæppe-Væveri» (NABV) opprettet i Kristiania. Frida Hansen var direktør for firmaet, som straks fikk stor betydning for utviklingen av norsk billedvev. I 1898 laget NABV teppet Melkeveien, et motiv som Hansen begynte å tegne på allerede i 1895. Teppet regnes som et av hovedverkene i norsk jugend. Det ble først vist på Blomqvist Kunsthandel i Kristiania før det ble sendt videre til Bergensutstillingen det samme året. I Intelligenssedlerne den 9. mai skrev man om Melkeveien: «Det hviler over Værket en eiendommelig usanselig, overjordisk Stemning, som det er Mesterskab at faa frem paa et Maleri, hvormeget mere da paa et vævet Tæppe.»
Transparente tekstiler
Av Frida Hansens viktigste gjerninger var utviklingen av «transparentteknikken» som hun tok patent på i 1897. Forskjellen mellom en tradisjonelt veggteppe og en transparent var at transparentene dannet mellomromformer uten garn. Motivene ble oftest brukt i portierer med blomster hvor mellomromsformene kontrasterte motivets form- og fargeprakt.
Verdensutstillingen i Paris i 1900
Hansens store gjennombrudd kom i anledning Verdensutstillingen i Paris i 1900. Der viste hun blant annet Salomes Dans, et sju meter langt billedteppe i symbolistisk jugendstil. Teppet ble kjøpt inn av Kunstindustrimuseet i Zürich, og andre museer sto i kø for å få kjøpe hennes transparenter. Veveriet fikk gullmedalje for kolleksjonen og Frida Hansen fikk gullmedalje for den kunstneriske medvirkningen. Flere av de internasjonale anmelderne var begeistrede for teppene. Fritz Stahl i Berliner Tageblatt påpekte viktigheten av at fremførelsen og tegningen av verket kom fra samme person. I anledning av utstillingen skrev Hansen. «Vore Tepper vækker en Opsigt som jeg – kun har drømt om. De transparente Tepper og mine Billedtepper ere stadig gjenstand for Beundring. Man kaldet det herned for ny Kunst.»
Frem til 1914 laget Hansen mange transparenter og billedtepper som ble kjøpt inn av både utenlandske museer og privatpersoner. Kunstnerens hjemsted på Hillevåg i Stavanger er i dag kultursenteret Frida Hansens hus.
Utstillinger
Frida Hansen, «Melkeveien», 1898
Av
Ukjent/Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Separatutstillinger (i utvalg)
- Blomqvists Kunsthandel, Oslo, 1925
- Stavanger Museum, 1902
- Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen, 1894
Kollektivutstillinger (i utvalg)
- «7th annual Exposition of Women's Arts and Industries», Hotel Astor, Boston, USA, 1928
- Smithsonian Institution, Washington, USA, 1924
- Prima Esposizione Internationale d'arte decorativa moderna, Torino, Italia, 1902
- Verdensutstillingen Paris, Frankrike, 1900
- «Norske Kvindearbeider, bestemt for Kvindernes Bygning i Chicago 1893», Kristiania, 1893
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Lium, Randi Nygaard (2016). Tekstilkunst i Norge, Museumsforlaget
- Thue, Anniken (1986). Frida Hansen: en europeer i norsk tekstilkunst omkring 1900, Universitetsforlaget
- Brinchmann, N. A. (1924). Norges Jubilæumsutstilling 1914, Grøndahl & Søn
-
I 1899 skrev Frida Hansen boken Husflid og Kunstindustri der hun kom med til dels tung skyts mot personer og organisasjoner i det egne miljøet.
Faktaboks
Frida Hansen
- KulturNav-ID
- b120df99-f37e-469a-855c-b7e00e3ff7c1
- Historisk befolkningsregister-ID
- pf01036372003984
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
Saknar ein eigen artikkel om Kjerstina Hauglum under emnet tekstilkunst
svarte Guro Djupvik
Hei Sverre Olav.
Takk for fint innspill!
Jeg setter dette på ønskelista.
Beste hilsen fra Guro i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.