Fulda (by i Tyskland)

Fulda markedsfører seg som barokkby, noe som skyldes praktbyggene i gamlebyen. Fremst av disse er domkirken Sankt Salvator, der krypten med den hellige Bonifatius' grav befinner seg. Både domkirken og andre fremtredende historiske bygg er utformet av Johann Dientzenhofer (1663–1726). Byslottet, som var residens for fyrstabbedene og fyrstbiskopene, var opprinnelig en borg og senere et renessanseslott, før Dientzenhofer fikk bygget det om i barokk stil.

Andre sentrale byggverk er det hovedsakelig romanske Michaelskapellet, den sengotiske Severikirken, det gamle rådhuset med gotiske tårn og kunstferdig bindingsverk, samt universitetet, som var i drift fra 1734 til 1803. Fulda har også en delvis bevart middelaldersk bymur.

Tjenesteytende sektor øker i betydning, men det er fortsatt vareproduksjon som bærer Fuldas økonomi. De viktigste industriområdene er produksjon av tekstiler, maskiner, dekk, maling og næringsmidler.

Fulda vokste frem omkring et benediktinerkloster som Bonifatius grunnla i 744. Ved hjelp av kongelige og pavelige privilegier fikk klosteret innen kort tid en særskilt stilling, og ble et hovedstøttepunkt for misjonen i Tyskland og et viktig kultursentrum. Fulda fikk byrettigheter i 1157. Abbedene var riksfyrster fra 1170 og fyrstbiskoper fra 1753.

I 1803 ble stiftet sekularisert og universitetet avviklet. Etter noen ustabile år kom Fulda under Hessen-Kassel i 1815. Hele området ble underlagt Preussen i 1866. Flere bombeangrep mot slutten av andre verdenskrig forvoldte stor skade på byen. I 1980, to år etter sin inntreden som pave, holdt Johannes Paul 2 en åpen gudstjeneste på domkirkeplassen.

• Tysklands historie
• Tysklands geografi
• katolisismens historie