Jarlsberg

Grevskapet Jarlsberg ble opprettet som Norges andre (og siste) grevskap for storkansler Peder Schumacher Griffenfeld (1635–1699). Han makeskiftet til seg krongods i Tønsberg amt fra 1671. Dette bestod for størstedelen av Tønsberg prostis gods som kongen hadde konfiskert ved reformasjonen. Kongen skjenket ham dessuten den tidligere lensherreresidensen Sem, som ble omdøpt til Griffenfeldgård. Griffenfeld overtok også kallsretten til Sem og Slagen kirker, inntektene av flere offentlige avgifter og ytterligere noe krongods i Tønsberg og Brunla amt. Senere fikk greven eiendoms- og kallsrettrett til alle kirker innenfor grevskapet.

I 1673 ble det tidligere Tønsberg len og amt forlenet til Griffenfeld som grevskapet Griffenfeld. Dette strakte seg fra Drammen i nord til Tassebekk i Stokke i sør. Opprettelsen av grevskapet innebar at greven, foruten å eie 14 prosent av grevskapets jord, fikk store skatte- og avgiftsinntekter og dessuten retten til å utnevne alle sivile og geistlige embetsmenn (herunder fogder og dommere) som skulle tjenestegjøre innenfor grevskapet. Hans myndighet tilsvarte ellers den en amtmann hadde i et amt, men disse kunne ikke utnevne embetsmenn.

Da Griffenfeld falt i unåde i 1676, ble grevskapet inndratt av kong Christian 5., og det fikk navnet Tønsberg grevskap. Det ble i 1678 solgt til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som allerede var innehaver av Larvik grevskap, og dermed ble herre over hele det senere Vestfold fylke. I 1683 solgte han grevskapet, som fra 1684 ble kalt Jarlsberg, til feltmarskalk, baron Gustav Wilhelm von Wedel (1641–1717), som i 1684 ble opptatt i den dansk-norske grevestand. Hans etterkommere besitter fremdeles godset, som i henhold til adelsloven av 1821 opphørte å være grevskap ved den siste norske greve Peder Anker Wedel Jarlsbergs død i 1893.

Mye av jordegodset ble ikke lenge holdt samlet under grevskapet. Greven fikk i 1750 bevilling til å selge gods og kirker, og i 1775 var hans andel av jorden i grevskapet sunket fra 14 prosent til 5 prosent.

Godset ble ved den siste grevens død omdannet til et stamhus for alle mannlige og kvinnelige medlemmer av slekten Wedel Jarlsberg. Etter den daværende stamhusbesitters ønske ble arvefølgen til stamhuset ved en ny lov av 1927 innskrenket til bare å omfatte mannlige medlemmer av slektens nåværende norske linjen. Denne loven utelukket de tallrike arvingene i Tyskland fra muligheten til å tiltre stamhuset. Loven bestemte dessuten at hvis slekten Wedel Jarlsberg skulle dø ut på mannssiden, skulle stamhuset tilfalle Universitetet i Oslo. Den kvinnelige arvefølgen ble imidlertid gjeninnført ved en lovendring i 1999.

Stamhuset eier Jarlsberg hovedgård (landets største gårdsbruk) med et totalareal på 6588 dekar, hvorav 3577 dekar dyrket mark, 5 dekar overflatedyrket jord, 131 dekar innmarksbeite, 2190 dekar skog, 435 dekar annet markslag og 249 dekar bebygget areal (2023). Deler av arealet består av park, festetomter og øyer i Oslofjorden. Nåværende stamhusbesitter er Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (født 1973).

Stamhuset Jarlsberg inntar en særegen rolle som et majorat, det vil si at det går udelt i arv til eldste arving i henhold til en vedtatt særlov. I Sverige finnes fremdeles et tyvetals gods som arves etter samme regler.

Jarlsberg hovedgård ligger på grunnen til sagatidens Sem kongsgård (Sæheim). Det eldste bevarte anlegg på Jarlsberg er en stor gravhaug, Farmannshaugen; den skal ifølge Snorre være reist til minne om vestfoldkongen Bjørn Farmann, sønn av Harald Hårfagre. Imidlertid har moderne undersøkelser vist at haugen ikke inneholder noen grav, og at den trolig også er eldre Bjørn Farmanns tid.

I middelalderen var gården avlsgård under Tunsberghus slott. Etter at dette ble ødelagt omkring 1536, flyttet lensherren over Tønsberg len til Sem.

• Sem kongsgård
• Wedel Jarlsberg

• Jarlsberg hovedgård
• Jarlsberg hovedgård – Vestfold fylkeskommune
• Stamhusloven

• Andreassen, Mari Pettersvold: Jarlsberg hovedgård, 1990, isbn 82-992270-0-3
• Coldevin, Axel: Norske storgårder, b. 2, 1950, 137-55
• Kavli, Guthorm m.fl.: Jarlsberg: en norsk grevelig residens, 1983, isbn 82-00-06324-0
• Rian, Øystein: Vestfolds historie: grevskapstiden 1671-1821, 1980, isbn 82-990586-1-9