Nord-Norge er fellesnavn for de tre nordligste fylkene i Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Landsdelen har et areal på 112 981 kvadratkilometer og 487 744 innbyggere (2023), noe som utgjør henholdsvis 34,9 prosent av landets areal og 8,8 prosent av befolkningen. Nord-Norge er med dette den største av Norges fem landsdeler etter areal og nummer tre i folketall, etter Østlandet og Vestlandet.
Nord-Norge
Porten til Nord-Norge er veifarendes første møte med landsdelen, og er et populært landemerke på E6 ved fylkesgrensen mellom Trøndelag og Nordland.
Det er vanlig å dele Norge inn i fem landsdeler: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. De fire sistnevnte omtales i fellesskap som Sør-Norge. Landsdelene har ingen formell funksjon i seg selv, men er vanlige grupperinger i statistikk og en del offentlige virksomheter.
Primærnæringene har alltid vært viktige i Nord-Norge. Fiskeværet Gryllefjord på vestsiden av Senja er et viktig senter for fiskeindustrien. Fjellet Skipstind sees i bakgrunnen.
Natur
Nord-Norge har et sterkt oppskåret landskap med daler, fjorder, sund og øyer der de fleste store dalene går parallelt med foldningsaksen og dagens kystlinje. Særlig gjelder dette Nordland og Troms. Geologien er sterkt preget av den kaledonske fjellkjededannelsen som løper gjennom landsdelen fra grensen mot Trøndelag i sør helt til kysten av Vest-Finnmark i nord. Gjennom landsdelen veksler berggrunnen i den kaledonske foldesonen mellom motstandsdyktige dypbergarter og gneismassiv og områder med eroderte skifre i berggrunnen. Førstnevnte danner grunnen i de fleste fjellområder med alpin karakter; disse har bratte, høye tinder, mens berggrunnen i sistnevnte område preges av lavereliggende og mer avrundete landformer.
Først på Finnmarksvidda kommer den underliggende prekambriske berggrunnen (grunnfjellet) igjen frem i dagen som et peneplan under de overskjøvne bergartene fra den kaledonske fjellkjeden. Sentralt og nordøst i Finnmark er så yngre, lagdelte bergarter fra eokambrium skjøvet over peneplanet og danner en tinderekke, gaissene, som flere steder når over 1000 meter over havet. Lenger nord går dette over i noe lavere fjellpartier som når helt ut til Finnmarkskysten som et rundt 300 meter høyt platå som ender i stup, næringer, ned mot havet. Grunnfjell finnes dessuten i isolerte områder ellers i landsdelen, for eksempel i Sør-Varanger, i de innerste strøkene av Troms og innenfor Narvik. I de to sistnevnte områdene hevet landblokken seg betydelig under den tertiære landhevningen, og her finner en i dag til dels høye fjell.
Landskapet på store deler av kysten av Nord-Norge nordover til Vest-Finnmark er preget av strandflate. Dette er en landskapstype som består av lavt, slaktskrånende og til dels flatt land, mellom rundt 60–70 meter over og 30–40 meter under dagens havnivå. Strandflaten er skarpt avgrenset av bratte skrenter mot fjellområder innenfor, eller isolerte fjell som rager opp ute på flaten. Strandflatens bredde kan være betydelig i Nord-Norge og er særlig stor på Helgelandskysten. Med en strandflate nær havnivå er det her et utall større og mindre øyer, holmer, skjær og båer med smale sund imellom.
Befolkning
Befolkningsutvikling
Befolkningsutviklingen i Nord-Norge som helhet har i tiden etter andre verdenskrig vært svakere enn i landet som helhet, med en synkende andel av landets befolkning som resultat. Mens landsdelen hadde 12,3 prosent av landets folkemengde i 1946, var andelen sunket til 11,7 prosent i 1970, 10,4 prosent i 2000 og 8,8 prosent i 2024.
Den svake befolkningsutviklingen i etterkrigstiden gjelder alle fylkene og også et klart flertall av kommunene i landsdelen. Samtidig har imidlertid en del kommuner i Nord-Norge hatt en betydelig vekst i folketallet. Dette gjelder i særlig grad sentrale kommuner som Tromsø, Bodø, Rana og Alta.
Urbanisering
Tettstedsandelen i befolkningen har tradisjonelt vært relativt lav i Nord-Norge. I 1950 utgjorde den for eksempel 32 prosent, mot 51 prosent i landet som helhet, og andelen i Nord-Norge var dette året klart lavest blant de fem landsdelene. I 2023 var imidlertid tettstedsandelen (urbaniseringsgraden) økt til 73 prosent i Nord-Norge, mot 83 prosent i hele landet. Dette viser at forskjellen i tettstedsandelen mellom Nord-Norge og landet som helhet er sterkt redusert, fra 19 prosentpoeng i 1950 til 10 prosentpoeng i 2022. I Nord- Norge har både en betydelig vekst i folkemengden i de største og mellomstore tettstedene, og et stadig mer finmasket nett av mindre tettsteder over hele landsdelen bidratt til denne utviklingen.
Det er også grunn til å merke seg at tettstedsandelen i befolkningen i Finnmark tradisjonelt har ligget høyere enn i resten av Nord-Norge. Dette skyldes blant annet at det meste av kystbefolkningen i fylket er samlet i fiskevær som stort stett er definert som tettsteder. I 2023 utgjorde tettstedsandelen i Finnmark 78 prosent, mot 72 prosent i Nordland og 23 prosent i Troms.
Kvener og samer
Det finnes ikke noen løpende statistikk for tallet på kvener og samer i den nordnorske befolkningen, selv om tall for disse gruppene brukes i forskningsmiljøer, av norske myndigheter og i de minoritetspolitiske organisasjonene, foruten i lokalmiljøene og blant personer som selv tilhører gruppen. Mangelen på tall skyldes både at det ikke finnes noen klar, allment akseptert avgrensning av de to gruppene, og at mange av dem som kunne inkluderes i dem, ikke ønsker å bli registrert som kven eller same.
I offentlige dokumenter brukes ofte et tall på 10 000–15 000 kvener i Norge, mens kvenske organisasjoner i noen tilfeller har brukt 30 000–50 000. I en helseundersøkelse sist på 1980-tallet oppga over 18 000 voksne personer i Finnmark, det vil si nærmere en firedel av befolkningen i fylket, at de hadde finsk eller kvensk slektsbakgrunn.
Heller ikke for samer er det mulig å gi noe konkret befolkningstall, for en stor del av de samme årsakene som gjelder den kvenske befolkningen.
Innbyggere over 18 år kan melde seg inn i sametingets valgmanntall ved å tilfredsstille visse krav, blant annet at en oppfatter seg som same, at en selv, eller minst én av ens besteforeldre eller oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk under oppveksten, eller at minst én av ens foreldre står eller har stått i valgmanntallet eller har vært registrert som same i visse offentlige dokumenter. Ved stortingsvalget 2021 var det på dette grunnlag innmeldt 20 545 personer i Sametingets valgmanntall i Norge. Dette tallet omfatter samer i hele landet, ikke bare i Nord-Norge.
Endelig foreligger tall for befolkningen i de kommunene eller grunnkretsene i Nord-Norge som omfattes av Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området). I 2022 hadde dette området 53 710 innbyggere. Dette tallet er imidlertid altfor høyt som en indikasjon på det samiske innslaget i befolkningen i Nord-Norge og skyldes at hele befolkningen i STN-området er tatt med, også den ikke-samiske befolkningen i dette området.
Kommentarer (1)
skrev Geir Thorsnæs
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.