Planteliv på Svalbard

I alt er det funnet drøyt 160 karplanter på Svalbard, foruten cirka 380 mosearter og 600 lavarter og en del sopp.

Særlig rikt er vekstlivet rundt de sentrale fjordene på vestkysten av Spitsbergen, spesielt Isfjorden og Van Mijenfjorden.

Undersøkelser som er gjort noen sommere frem til 2019 påviste at Ringhorndalen på østsiden av Wijdefjorden var et område av spesiell botanisk verdi. Den hadde 124 påviste karplanter, inkludert en del som bare fantes nettopp der på Svalbard. Topografien gjør at dalen er relativt varm og fuktig i forhold til ellers på Svalbard. Varmekjære planter som sauesvingel, fjelltettegress og svalbardsaltgras er blant artene som vokser her. Det kan også nevnes at tre sommerfuglarter er påvist i dalen, en av dem (plutella polaris) var sist sett i 1873. Arktisk steppevegetasjon innerst i Wijdefjorden finnes heller ikke andre steder på Svalbard.

Trær i vanlig forstand finnes ikke. Dvergbjørka, som på Svalbard er en liten, nærmest krypende busk, er funnet noen få steder ved det indre av Isfjorden.

Polarvier er vanlig, også den som en lavtvoksende, krypende busk.

Plantene er tilpasset en meget kort vekstsesong. Kort tid etter at solen har begynt å få makt og har tint opp det øverste jordlaget, spirer de første frøplantene frem. Blant de vanligste kan nevnes polararve, Cerastium regelii, fjellsmelle, polarsoleie, svalbardvalmue, rødsildre, skjørbuksurt og reinrose.

Bare det øverste laget av jorda, ned til en dybde av 0,5–2 meter, tiner i løpet av sommeren. Målinger viser imidlertid at dette aktive laget utvider seg etter som somrene blir noe varmere. Dypere ned er det evig tele, permafrost, til omkring 300 meters dyp i innlandet, mindre nær kysten.

I flatlendte områder vil vannet ha vanskelig for å renne unna, og det er store strekninger med fuktig, mosebevokst tundramark.

Fordi solen er oppe døgnet rundt i vekstsesongen, er lys ingen mangelvare.

Absorpsjon av solstråling gjør også at plantedekket og bakken under kan bli betydelig varmere enn luften. Det er selvsagt spesielt fordelaktig i strøk med så lave lufttemperaturer.

Under fuglefjellene, hvor jordsmonnet mottar en naturlig gjødsling, kan vegetasjonen etter arktiske forhold være nærmest overdådig.

Plantedekkets vakre, kraftige fargenyanser lyser opp i landskapet, og et fuglefjell kan derfor vanligvis lett oppdages på lang avstand.

Nye og fremmede plantearter blir stadig registrerert på Svalbard. I Artsdatabankens oversikt for 2024 er 62 fremmedarter som er funnet på Svalbard regnet som en trussel mot den stedlige vegetasjonen. Klimaendringene forventes å føre til at fremmede arter etablerer seg og overlever over hele øygruppen. En del arter «innvandrer» til Svalbard på naturlig vis, med havstrømmer, vind, drivved og fugler, mens ubevisst innføring av fremmede frø følger de mange tilreisende til Svalbard som har frø med seg under støvler og i klær og utstyr.

• Planteliv i Norge
• Dyreliv på Svalbard
• Svalbard

• Norsk polarinstitutts nettside om vegetasjon på Svalbard