Vasilijkatedralen

Vasilijkatedralen har en svært spesiell utforming. Den er sammensatt av mange ulike former med mye fargerik dekor både utvendig og innvendig. Utformingen av katedralen har trekk fra både bysantinske kirker, tidligere russisk arkitektur i tre og stein, og italienske kirkebygg. Det er ikke oppført noen lignende bygning i Russland mellom 500- og 1500-tallet. Katedralen har gjennomgått mange ombygginger og restaureringer fra 1586 og frem til 2008.

Arkitektene var Postnik Yakovlev og Barma. Det er noe usikkert om det var én eller to arkitekter, ettersom Barma også var Yakovlevs kallenavn, men Barma kunne også ha vært hans assistent.

Ivan 4. erobret Kazan i 1552 og beordret deretter bygging av en enkel kirke, tilegnet Treenigheten, på plassen utenfor Kreml (bymuren i indre Moskva). Han ønsket etter hvert å bygge et større minnesmerke for å markere at hans erobringer også førte til utvidet kolonisering og handel. I tillegg var erobringen av islamske områder en triumf for Den russiske ortodokse kirke. En storslått kirkebygning ville være et viktig symbol både for denne seieren og for Moskvariket.

Etter opprettelsen av Sovjetunionen i 1922 innførte det antireligiøse kommunistpartiet strenge restriksjoner mot kirkelig aktivitet. Vasilijkatedralen ble i 1928 del av Det statlige historiske museum og fra 1929 ble katedralen nedlagt som kirke. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har det fra 1997 igjen vært regelmessige gudstjenester i kirken. Siden 1990 har Vasilijkatedralen, som en del av Kreml og Den Røde Plass i Moskva, stått på Unescos verdensarvliste.

Det er først og fremst det spesielle eksteriøret som gjør Vasilijkatedralen til en av verdens mest spektakulære og enestående byggverk. Førsteinntrykket av eksteriøret er en fantasifull sammensetning av former, farger og dekor uten noen systematisk plan.

Interiøret er nærmest en labyrint som består av trange korridorer med flere innganger til hvert av de ni kapellene. Maria Beskyttelseskapell, det midterste og største, er innvendig 46 meter høyt, mens gulvflaten bare er 64 kvadratmeter. Alle kapellene er rikt dekorert med hver sin ikonostas, veggmalerier og russiske ikoner, for det meste fra 1600- og 1700-tallet. Galleriene og korridorene er dekket med blomsterornamentikk, utført på slutten av 1700-tallet.

Ivans seire på slagmarken var avgjørende begivenheter som bidro til å forme identiteten til den russiske nasjonen. For å uttrykke dette fikk utformingen av Vasilijkatedralen forskjellige symbolske betydninger. Hovedaksen starter på østsiden, der sannsynligvis den første kirken, tilegnet treenigheten lå.

Selv om det sentrale kapellet med apsis er midtpunktet og har det offisielle navnet til hele katedralen, kan Treenighetskapellet ses som det aller helligste av alle kapellene. Det ligger mot øst og er viet treenighetens mysterium, som er grunnlaget for det tydelige tredelte systemet i oppbyggingen av katedralen. Hver akse og diagonal og hver side har tre tårn. Hvert tårn er delt i tre, sett fra det utvendige galleriet.

Hovedinngangen til kirkeanlegget er kapellet mot vest, som er viet Jesu inntog i Jerusalem. Kapellet symboliserer også Ivans triumferende inntog i Kazan slik at de to begivenhetene i Jerusalem og Kazan ble sett på som sammenfallende. Den nye kirken representerte dermed det hellige Jerusalem.

Fire av de øvrige seks kirkene symboliserer erobringen av Kazan og de to siste mot syd er viet medlemmer av tsarens familie.

• Arkitektur i Russland