Vincent van Gogh, nederlandsk maler som var en av ekspresjonismens forgjengere. Han regnes som en av de betydeligste malerne ved inngangen til 1900-tallet, men fikk ingen anerkjennelse i sin egen levetid. I 1880-årene malte han en mengde landskapsbilder og selvportretter med korte, parallelle penselstrøk og sterke farger. Blant hans mest kjente malerier er Solsikker (1888) og Mann med avskåret øre (1889); det siste ble utført etter at han selv hadde skåret av seg øret. Han havnet på sinnssykehus og tok sitt eget liv.
Faktaboks
- Uttale
- gåg, nederl. utt. γåx
- Født
- 30. mars 1853
- Død
- 29. juli 1890, Auvers-sur-Oise, Frankrike
Oppvekst
Vincent van Gogh var sønn av Theodorus van Gogh, protestantisk prest, og Cornelia van Gogh. Vincent, den eldste av seks barn, arbeidet som ganske ung som reisende kommisjonær for Goupils kunsthandel i Paris, besøkte London i 1873, men vendte hjem til Nederland i 1874 etter en ulykkelig forelskelse. I 1876 dro han til London igjen, ble religiøst interessert og studerte teologi for å bli misjonær i Nederland. Der reiste han rundt som lekpredikant i gruvedistriktene i Belgia og utførte av og til tegninger av de fattige arbeiderne. Han ble avsatt som lekpredikant og bestemte seg i 1880 for å ofre seg for maleriet, oppfordret og hjulpet av broren Theo.
Tidlige verk
I årene frem til 1886 malte han i Nederland og Belgia og mottok sterke impulser fra malerne Jean-François Millet, George Hendrik Breitner, Jozef Israëls og Anton Mauve. Hans motivkrets var arbeidende mennesker og grupper i enkelt miljø: Veversken (1884), Potetspiserne (1885). Fargene er mørke og brunlige; han kalte selv perioden «svart».
Impresjonistisk innflytelse
I 1886 kom han til Paris og arbeidet i Fernand Cormons atelier til 1888. Like etter ankomsten til Paris møtte han Paul Gauguin, som han beundret. Han traff også de fleste av impresjonistene. Under inntrykk av impresjonismen gikk han over til lyse, sterke farger. Motivkretsen endret seg også, og han malte nå mest landskap og portretter: Seinebroen, Broen ved Asnières og Le Père Tanguy. Hans interesse for japansk kunst, som hadde vært levende i flere år, kommer tydelig frem i det siste bildet.
1888 dro han til Arles i Sør-Frankrike, og etter hans sterke ønske kom Gauguin også dit noe senere. Han drømte om å opprette et atelier her med sin venn som leder. Van Gogh gikk nå inn i en ny malerisk fase. Han arbeidet fremdeles med portretter: Postbudet Roulin og det praktfulle, eksotisk inspirerte Zouave (begge 1888), men penselstrøket, som allerede hadde vært bredt, markant og temperamentsfullt i Paris-tiden, ble nå enda mer karakterfullt og personlig.
Ekspresjonistisk retning
Han forkastet impresjonismen og prøvde å nærme seg naturen gjennom et mer intenst fargestudium og en mer inntrengende detaljskildring, for eksempel Vindebroen, Solsikker, Eplekvist (alle 1888). Gauguin kom til Arles, men det oppsto snart konflikter mellom de to malerne. Van Gogh truet Gauguin på livet, skar av seg øret, ble brakt på hospital og malte i januar 1889 selvportrettet Selvportrett med avskåret øre. Mai 1889 ble han innlagt på asylet i Saint-Rémy, der han følgende år utførte 35 lerreter og en stor mengde tegninger, før han skjøt seg.
Hans stil ble i dette siste året enda mer eksaltert, og fargene ble satt på i heftige, flammende strøk. Himmel, trær og marker bøyer seg under hans dynamiske linjeføring, for eksempel Såmannen (1888) og en rekke landskaper fra dette og det følgende året, for eksempel Ravner over kornåker.
I 1890 utførte han flere religiøse motiver etter Rembrandt, Jean-François Millet og Eugène Delacroix. Hans siste bilder var landskaper, hvor gult, grønt og blått er satt opp med en intensitet som aldri tidligere.
Ettertiden
Både på grunn av den personlige opplevelsen som ligger bak hvert landskap og preger tolkingen av hans portretter, og på grunn av den enestående intensiteten som han uttrykker disse følelsene og tankene med, ble han en forløper for den ekspresjonistiske retningen og en fornyer av europeisk maleri. Van Gogh fikk ingen elever og dannet ingen skole, men hele det moderne maleriet står i gjeld til ham på grunn av fargens og formens uttrykkskraft. Anerkjent ble han først i 1920-årene, og i 1980- og 1990-årenes opphetede kunstmarked ble flere av hans verker solgt til fantasipriser.
Det er skrevet mer om van Goghs dramatiske liv enn om noen annen moderne maler, også skjønnlitterært, for eksempel Irving Stones roman Han som elsket livet (1937). Det er utgitt en rekke samlinger av van Goghs brev til broren Theo, Gauguin, Paul Signac og andre. Vincent van Goghs brev kom for første gang i bokform på norsk i 2014: Å skrive livet. Nasjonalgalleriet i Oslo har et selvportrett tilskrevet van Gogh, men det er reist tvil om bildets ekthet.
En stor del av hans arbeider finnes i et van Gogh-museum i Amsterdam. Pensjonatet der han bodde i Auvers-Sur-Oise, er i dag museum.
Et utvalg hovedverker
Verk | År | Plassering |
---|---|---|
Potetspiserne | 1885 | Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam |
Japonaiserie – Blomstrende plommetre | 1887 | Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam |
Le Père Tanguy | 1887–1888 | Musée Rodin, Paris |
Den italienske kvinnen | 1887 | Musée d'Orsay, Paris |
Postbudet Rolin | 1888 | Museum of Fine Arts, Boston |
La Mousmée | 1888 | National Gallery of Art, Washington |
Zouave | 1888 | Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam |
Fiskebåter på stranden | 1888 | Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam |
Vindebroen | 1888 | Wallraf-Richartz-Museum, Køln |
Nattkafeen | 1888 | Yale University Art Gallery, New Haven, Connecticut |
Solsikker | 1888 | National Gallery, London |
Såmannen | 1888 | Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam |
van Goghs stol | 1888–1889 | Tate Gallery, London |
van Goghs soveværelse | 1889 | Art Institute, Chicago |
Selvportrett med avskåret øre | 1889 | Courtauld Institute Galleries, London |
Stjernenatt | 1889 | Museum of Modern Art, New York |
Hveteåker med sypresser | 1889 | Tate Gallery, London |
Selvportrett | 1889–1890 | Nasjonalgalleriet, Oslo |
Kirken i Auvers-sur-Oise | 1890 | Musée d' Orsay, Paris |
Dr. Gachet | 1890 | Musée d' Orsay, Paris |
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gruitrooy, Gerhard: Van Gogh, 1999
- Heugten, Sjraar van, Marije Vellekoop: Vincent van Gogh : drawings, 1996-, 3 b.
- Hulsker, Jan: The new complete van Gogh : paintings, drawings, sketches, 1996
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.