Faktaboks

Vincent van Gogh
Uttale
gåg, nederl. utt. γåx
Født
30. mars 1853
Død
29. juli 1890, Auvers-sur-Oise, Frankrike

Selvportrett fra 1880. Musée d'Orsay i Paris

.
Lisens: fri
Vincent Van Gogh selvportrett
Vincent Van Gogh selvportrett, 1887, metropolitan Museum of Art.

Vincent van Gogh, nederlandsk maler som var en av ekspresjonismens forgjengere. Han regnes som en av de betydeligste malerne ved inngangen til 1900-tallet, men fikk ingen anerkjennelse i sin egen levetid. I 1880-årene malte han en mengde landskapsbilder og selvportretter med korte, parallelle penselstrøk og sterke farger. Blant hans mest kjente malerier er Solsikker (1888) og Mann med avskåret øre (1889); det siste ble utført etter at han selv hadde skåret av seg øret. Han havnet på sinnssykehus og tok sitt eget liv.

Oppvekst

Vincent van Gogh var sønn av Theodorus van Gogh, protestantisk prest, og Cornelia van Gogh. Vincent, den eldste av seks barn, arbeidet som ganske ung som reisende kommisjonær for Goupils kunsthandel i Paris, besøkte London i 1873, men vendte hjem til Nederland i 1874 etter en ulykkelig forelskelse. I 1876 dro han til London igjen, ble religiøst interessert og studerte teologi for å bli misjonær i Nederland. Der reiste han rundt som lekpredikant i gruvedistriktene i Belgia og utførte av og til tegninger av de fattige arbeiderne. Han ble avsatt som lekpredikant og bestemte seg i 1880 for å ofre seg for maleriet, oppfordret og hjulpet av broren Theo.

Tidlige verk

Potetspiserne
Potetspiserne er fra perioden van Gogh selv kalte den «svarte» perioden
Av .

I årene frem til 1886 malte han i Nederland og Belgia og mottok sterke impulser fra malerne Jean-François Millet, George Hendrik Breitner, Jozef Israëls og Anton Mauve. Hans motivkrets var arbeidende mennesker og grupper i enkelt miljø: Veversken (1884), Potetspiserne (1885). Fargene er mørke og brunlige; han kalte selv perioden «svart».

Impresjonistisk innflytelse

I 1886 kom han til Paris og arbeidet i Fernand Cormons atelier til 1888. Like etter ankomsten til Paris møtte han Paul Gauguin, som han beundret. Han traff også de fleste av impresjonistene. Under inntrykk av impresjonismen gikk han over til lyse, sterke farger. Motivkretsen endret seg også, og han malte nå mest landskap og portretter: Seinebroen, Broen ved Asnières og Le Père Tanguy. Hans interesse for japansk kunst, som hadde vært levende i flere år, kommer tydelig frem i det siste bildet.

1888 dro han til Arles i Sør-Frankrike, og etter hans sterke ønske kom Gauguin også dit noe senere. Han drømte om å opprette et atelier her med sin venn som leder. Van Gogh gikk nå inn i en ny malerisk fase. Han arbeidet fremdeles med portretter: Postbudet Roulin og det praktfulle, eksotisk inspirerte Zouave (begge 1888), men penselstrøket, som allerede hadde vært bredt, markant og temperamentsfullt i Paris-tiden, ble nå enda mer karakterfullt og personlig.

Ekspresjonistisk retning

Han forkastet impresjonismen og prøvde å nærme seg naturen gjennom et mer intenst fargestudium og en mer inntrengende detaljskildring, for eksempel Vindebroen, Solsikker, Eplekvist (alle 1888). Gauguin kom til Arles, men det oppsto snart konflikter mellom de to malerne. Van Gogh truet Gauguin på livet, skar av seg øret, ble brakt på hospital og malte i januar 1889 selvportrettet Selvportrett med avskåret øre. Mai 1889 ble han innlagt på asylet i Saint-Rémy, der han følgende år utførte 35 lerreter og en stor mengde tegninger, før han skjøt seg.

Hans stil ble i dette siste året enda mer eksaltert, og fargene ble satt på i heftige, flammende strøk. Himmel, trær og marker bøyer seg under hans dynamiske linjeføring, for eksempel Såmannen (1888) og en rekke landskaper fra dette og det følgende året, for eksempel Ravner over kornåker.

I 1890 utførte han flere religiøse motiver etter Rembrandt, Jean-François Millet og Eugène Delacroix. Hans siste bilder var landskaper, hvor gult, grønt og blått er satt opp med en intensitet som aldri tidligere.

Ravner over kornåker

Hans stil ble i dette siste året enda mer eksaltert, og fargene ble satt på i heftige, flammende strøk. Himmel, trær og marker bøyer seg under hans dynamiske linjeføring, for eksempel i Ravner over kornåker fra 1890

Ettertiden

Solsikker
Fjerde versjon av Solsikker, 1889
Av .
Vincent van Gogh

Van Gogh-museet i Amsterdam

Av /NTB Scanpix ※.

Både på grunn av den personlige opplevelsen som ligger bak hvert landskap og preger tolkingen av hans portretter, og på grunn av den enestående intensiteten som han uttrykker disse følelsene og tankene med, ble han en forløper for den ekspresjonistiske retningen og en fornyer av europeisk maleri. Van Gogh fikk ingen elever og dannet ingen skole, men hele det moderne maleriet står i gjeld til ham på grunn av fargens og formens uttrykkskraft. Anerkjent ble han først i 1920-årene, og i 1980- og 1990-årenes opphetede kunstmarked ble flere av hans verker solgt til fantasipriser.

Det er skrevet mer om van Goghs dramatiske liv enn om noen annen moderne maler, også skjønnlitterært, for eksempel Irving Stones roman Han som elsket livet (1937). Det er utgitt en rekke samlinger av van Goghs brev til broren Theo, Gauguin, Paul Signac og andre. Vincent van Goghs brev kom for første gang i bokform på norsk i 2014: Å skrive livet. Nasjonalgalleriet i Oslo har et selvportrett tilskrevet van Gogh, men det er reist tvil om bildets ekthet.

En stor del av hans arbeider finnes i et van Gogh-museum i Amsterdam. Pensjonatet der han bodde i Auvers-Sur-Oise, er i dag museum.

Et utvalg hovedverker

Verk År Plassering
Potetspiserne 1885 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Japonaiserie – Blomstrende plommetre 1887 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Le Père Tanguy 1887–1888 Musée Rodin, Paris
Den italienske kvinnen 1887 Musée d'Orsay, Paris
Postbudet Rolin 1888 Museum of Fine Arts, Boston
La Mousmée 1888 National Gallery of Art, Washington
Zouave 1888 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Fiskebåter på stranden 1888 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
Vindebroen 1888 Wallraf-Richartz-Museum, Køln
Nattkafeen 1888 Yale University Art Gallery, New Haven, Connecticut
Solsikker 1888 National Gallery, London
Såmannen 1888 Rijksmuseum Vincent van Gogh, Amsterdam
van Goghs stol 1888–1889 Tate Gallery, London
van Goghs soveværelse 1889 Art Institute, Chicago
Selvportrett med avskåret øre 1889 Courtauld Institute Galleries, London
Stjernenatt 1889 Museum of Modern Art, New York
Hveteåker med sypresser 1889 Tate Gallery, London
Selvportrett 1889–1890 Nasjonalgalleriet, Oslo
Kirken i Auvers-sur-Oise 1890 Musée d' Orsay, Paris
Dr. Gachet 1890 Musée d' Orsay, Paris

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gruitrooy, Gerhard: Van Gogh, 1999
  • Heugten, Sjraar van, Marije Vellekoop: Vincent van Gogh : drawings, 1996-, 3 b.
  • Hulsker, Jan: The new complete van Gogh : paintings, drawings, sketches, 1996

Faktaboks

Vincent van Gogh

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg