betakaroten – Store norske leksikon

Molekylstrukturen til betakaroten

β,β-karoten

Av Einar Skarstad Egeland.

Lisens: CC BY SA 3.0

Betakaroten er en kjemisk forbindelse som finnes i alle planter og alger. Den bidrar til gul og oransje farge i frukt og grønnsaker.

Faktaboks

Norsk navn: betakaroten
Engelsk navn: beta-carotene, β,β-carotene
Også kjent som: β,β-karoten, β-karoten, betabetakaroten, β-carotene
Uttale: bˈettakaroten
Etymologi: av latin carota (gulrot)
Kjemisk formel: C₄₀H₅₆
Stoffklasse: karotener, alkener, karotenoider
E-nummer: E 160a
Smeltepunkt: 176–184 °C
Kokepunkt: 654–657 °C
Tilstand: fast stoff

Betakaroten i mat

Gulrot inneholder omtrent 10 mg betakaroten per 100 gram.

Gulrøtter

Av Ukjent.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Den karakteristiske oransje fargen til gulrot skyldes betakaroten, og gulrot inneholder omtrent ti milligram betakaroten per 100 gram. Grønne grønnsaker og urter inneholder også mye betakaroten. Grønnkål og persille inneholder for eksempel rundt fem milligram per 100 gram.

Kroppen omdanner betakaroten til vitamin A

Kjemisk sett er betakaroten et karotenoid med to β-ringer. β,β-karoten omdannes til A-vitamin (retinol) i kroppen. Forholdet mellom retinol og β,β-karoten er: ett milligram retinol tilsvarer en retinolekvivalent tilsvarer seks milligram β,β-karoten.

Betakaroten som tilsetningsstoff i mat

Betakaroten brukes mye som fargestoff i mat og har da kodenummer E 160a. Det brukes blant annet i guloransje godteri og brus. Betakaroten brukes også i farmasøytisk industri som vitamintilskudd, siden det er en viktig kilde til A-vitamin, og det brukes i kosmetikk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Systematisk navn: β,β-karoten
CAS-nummer: 7235-40-7
PubChem-CID: 5280489

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tilsetningsstoffer

Einar Skarstad Egeland

Førsteamanuensis, Nord universitet