bro (på skip)

Tidligere var seilskuter som regel kontrollert fra halvdekket bak hovedmasten, der rattet på skuten var plassert, ettersom dette var nærmere roret på fartøyet. Da maskinkraft ble normalt i siste halvdel av 1800-tallet, var det et behov for å flytte styreposisjonen på grunn av skovlhjulene, som både trengte oppsyn, men også forstyrret en del av sikten til styrmennene. En hevet gangbro mellom de to skovlhjulene ble da montert for å kontrollere fartøyet derfra. Etter hvert som propellen ble utviklet, var det ikke lenger nødvendig å ha denne broen på fartøyet, og styreposisjonen ble flyttet lenger forut, men uttrykket bro ble fortsatt brukt om styreposisjonen.

Historisk sett var det vakthavende offiser på broen som gav ordre til de ulike stasjonene på fartøyet, ettersom det ikke var noen særlig form for kommunikasjon mellom de ulike delene av et fartøy utenom muntlige beskjeder. Ordre om fartøyets kurs ble videreført til rorgjengere, mens ordre til motorrommet ble gitt videre til offiserer i motorrommet via maskintelegraf.

Da broen ble innført på 1800-tallet, var den ofte åpen og uten noen form for beskyttelse mot vær og vind. Senere ble de bygget med mindre kahytter der navigatørene kunne gjennomføre arbeidet sitt, og videresende ordre til det øvrige mannskapet. Denne utviklingen av skipsbroen fortsatte da stål ble den nye standarden for skipsbygging, og kompassene trengte egne kompasshus for ikke å bli påvirket av det øvrige godset i fartøyet.

Som et resultat av denne utbyggingen ble det en tid vanlig å konstruere to broer: En lukket underbro, og en åpen overbro der blant annet kompasset var. Overbroen har senere fått navnet flybridge, og var ofte i bruk når værforholdene lå til rette. Fra denne posisjonen kunne vakthavende sjøoffiser kommandere fartøyet, og videresende ordre via talerør ned til broen og det øvrige mannskapet. Med utviklingen gjennom 1900-tallet ble skipsbroen stadig større på grunn av de mange operasjonene som ble flyttet inn hit. Når skipene ble konstruert bredere, ble også broen bygget ut slik at en fikk brovinger ut til sidene for å bedre sikten. På brovingene kan det ofte være innretninger for å ta peilinger og for å manøvrere skipet.

Teknologien har forenklet flere av kommandoene fra broen, der blant annet motorstyring kan skje fra broen, uten noen form for kontroll av motoren i motorrommet. Visse typer skip kan også ha flere broer delt inn etter hvilken type arbeid som utføres, der spesielt krigsskip, avanserte offshoreskip og seismikkskip har denne inndelingen. Broen der skipet navigeres fra, får gjerne navnet navigeringsbro. De andre broene får andre navn.

Utstyret som er installert i dagens skipsbroer vil variere, men noe av det finner en som standard i henhold til IMO-krav. Dette vil være noen form for satelittnavigasjon, NAVTEX-mottaker, elektronisk og/eller analogt kartsystem, og en eller flere radarer. Videre vil det være kommunikasjonssystemer til intern kommunikasjon på skipet, gjerne mellom motorrom og bro, men også VHF, satellittelefon og liknende til bruk ut mot andre skip eller kystradiostasjoner. I tillegg har broen styringsmekanismer som ratt og thrustere, autopilotfunksjoner, kompass og lyd-/lyssignalfunksjoner. Vanligvis er navigasjonsdelen på en skipsbro plassert i et eget avlukke, eller i nærliggende rom for å enkelt kunne kommunisere med det øvrige mannskapet. En navigatør har ansvaret for å planlegge seilingsrute, loggføre kurs og posisjon fra denne delen av broen.

• styrhus
• cockpit
• navigasjon
• rorgjenger – sjøvesen
• vakt – på skip