En ny komité av 1945 fikk som mandat å utrede muligheten av å samle statslosene og kystlosene i én etat, og dette førte til losloven av 1948. Betegnelsene kjentmann og kystlos ble fjernet fra lovverket. Isteden skilte loven mellom fire ulike kategorier los: statsloser, sjøloser, tørnloser og ruteloser. Denne loven ble senere revidert flere ganger, og siden 2019 har lovene knyttet til losing vært en del av Lov om havner og farvann (havne- og farvannsloven).
Den nye losloven innebar også en fullstendig statlig overtagelse av hele losvesenet. Overlosembetene ble opphevet og erstattet med en losdirektør, losoldermennene var direkte underlagt denne. Den nye administrasjonen inkluderte også et Losstyre med representanter for skipsrederne, statslosene, rutelosene, den sentrale losadministrasjonen og departementet. Losvesenet sorterte etter den nye loven fortsatt under Forsvarsdepartementet, men i 1952 underlagt Fiskeridepartementet.
Losvesenets øvrige struktur var ellers i stor grad uforandret, men antall loser og oldermenn ble stadig færre. I perioden fram til 1970 ble antall losoldermannskap redusert til 20 med 66 loskretser, 51 losvaktstasjoner og 26 losformenn. Statslosantallet ble i tidsrommet 1948-1970 redusert fra 500 til 300. I 1970 opererte i tillegg 140 ruteloser.
I 1974 ble Fyr-, Los- og Havnevesenet slått sammen til Kystverket. Fusjonen medførte samtidig en omorganisering av alle Kystverkets tre tjenesteområder. For lostjenestens del har omorganiseringen medført en betydelig effektivisering og en tilpasning av ansattvilkår til mer standardiserte statlige rammer.
Tilbringertjenesten med losbåter ble lenge besørget av Kystverket, men siden 2016 er dette basert på anbud til private leverandører. I de fleste land vil nå losene ha med sitt eget navigasjonsutstyr. Dette er normalt et elektronisk kartsystem som plugges til skipets navigasjonsutstyr via en standardisert «pilot plug». I enkelte land kan også losene ha med komplett navigasjonssystem som gir losen sikker informasjon om posisjon, kurs og fart.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.