Dragracing

Dragracing. Dragster fra Santa Ana Speed Center i California. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Dragracing er en gren innen bilsport. Dragrace er en akselerasjonskonkurranse over 1/4 engelsk mil (402,33 m). To og to konkurrerer mot hverandre i hver sin bane på en rett strekning. Vinner i hver enkelt klasse kåres etter utslagsmetoden. Klassene er oppdelt etter drivstofftype, motorvolum og spesialregler. I enkelte klasser har bilene opp mot 8000 Hk med en toppfart over 500 km/t.

Faktaboks

Uttale
drˈægreisiŋ
Etymologi
av amerikansk slang drag, ‘gammel kjerre’ om bil

Biltyper

Funny cars
FIA Top Methanol Funny Cars - Santa Pod 2010.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

I dragracing benyttes biler av forskjellig utseende, vekt og motorkraft, det samme gjelder motorsykler. En dragster er en énseters spesialbil med spinkle styrehjul foran på et langt rørkarroseri og meget brede bakhjul rett under motoren. I den raskeste klassen for disse (top fuel) har bilene motorer som utvikler nesten 6000 hK. Funny car er en nesten like rask spesialbil med et karosseri av glassfiber som kopierer serieproduserte personbiler. Standardbiler er inndelt i mange klasser etter graden av motortrimming og forholdet mellom vekt og motorkraft, fra umodifiserte gatebiler til sterkt modifiserte biler nesten like raske som spesialbilene.

Konkurransemetoder

Dragrace med motorsykler
I dragracing benyttes biler av forskjellig utseende, vekt og motorkraft, det samme gjelder motorsykler.

Etter en forutgående tidskvalifisering arrangeres dragracing som en utslagskonkurranse mellom to og to kjøretøyer som starter samtidig side ved side. Førstemann over mållinjen vinner og går videre til neste runde. I starten tennes en rekke startlys fortløpende (det såkalte «juletreet»), på grønt kan man kjøre. Førernes reaksjonstid er viktig, men ved tyvstart (rødt lys) diskvalifiseres bilen. Anvendt kjøretid mellom startlinje og mållinje (i tusendeler av sekund), samt slutthastigheten, måles ved hjelp av fotoceller. Før start spinner bilene med drivhjulene for rensing og oppvarming av dekkene for å få maksimal friksjon (burn out). Det er oppnådd kjøretider under fem sekunder og slutthastigheter rundt 500 km/h med biler, for motorsykler slutthastigheter over 300 km/h.

I mange konkurranseklasser benyttes handikapsystem, slik at biler fra klasser med forskjellige krav til drivstoff, vekt og motorstørrelse skal kunne møtes. Klassenes indekser (antatt raskeste kjøretid i klassen) sammenlignes, og den langsomste bilen får et tidsforsprang i starten lik indeksforskjellen. En bil som kjører fortere enn sin indeks, diskvalifiseres. Man opererer også med indekser i klasser hvor bilene starter samtidig. I rekrutteringsklasser setter førerne opp sin egen indeks de ikke må underskride i handikapkjøring.

Historikk

Dragrace 1967
Dragrace i Austin Texas i 1967.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sporten oppstod i California i 1930-årene, først som uformelle konkurranser i ørkenstrøk med utrangerte motortrimmede personbiler (hot rods). National Hot Rod Association (NHRA) ble stiftet 1951 med konkurranser på flyplasser, motorveier og store parkeringsplasser. Dragracing spredte seg til resten av verden og ble anerkjent av Det internasjonale bilforbundet (FIA) i 1965, som arrangerer en årlig EM-serie. I Norden ble det første stevnet arrangert i 1968 i Anderstorp i Sverige.

I Norge kom de første klubbene, med forbindelse til NHRA, 1958. Den første konkurransen ble arrangert 1978 på Fyresdal flyplass av American Car Club of Norway, og fra 1983 er det store dragracingstevner, blant annet EM-runder, på Gardermoen lufthavn. Dragracing er organisert i Norges Bilsportforbund. Ludvig Bjørnstad tilhørte europaeliten rundt 1980 og ble i 1987 første nordmann under seks sekunder. Liv Berstad tilhørte i første halvdel av 1990-årene europaeliten i den raskeste klassen og holdt en periode europarekorden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg