Epifytter er planter som er festet til og lever på andre levende planter, men ikke tar næring fra dem, og som altså ikke er snylteplanter.
epifytter
Noen epifytter vokser i hull og kvisthjørner på trær, der det kan samle seg vann og næring.
Bildet er fra Klosterenga Park ved siden av Botsfengselet i Oslo.
De fleste plantene i slekten Tillandsia er epifytter. Denne Tillandsia fasciculata vokser på en sypress i Jonathan Dickinson State Park, Florida, U.S.A.
Løvetann som epifytt
Tempererte strøk
I tempererte og kalde strøk er noen alger og en rekke laver og moser vanlige epifytter på trær og busker, uten at de viser noen særskilt tilpasningsevne til å leve nettopp slik. I Norge opptrer også en del blomsterplanter av og til som epifytter, ettersom de gror i groper og grenvinkler eller i kvisthull på eldre trær. Rogn vokser ofte slik, og kalles da flogrogn.
Tropiske strøk
I varme land, særlig i tropisk regnskog, opptrer en mengde blomsterplanter helt normalt som epifytter, og det ikke bare på stammer og kvister, men også på bladene (epifyller). Det kan være bregner, kråkefotarter, dvergjamnearter, arter i fagerblomstfamilien, kaktusarter, arter i ananasfamilien, og et utall orkideer. En typisk epifytt er spansk mose.
Mange av de tropiske epifyttene har tilpasset seg epifyttisk levevis med spesielle deler for å feste seg, luftrøtter og andre organer som de tar opp fuktighet fra luften med. Foruten blomsterplanter er det mange arter av mose og lav som forekommer som epifytter i tropene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.